Reisebrev fra Ukraina Del 3:4: Hva preker man om i et krigsherjet land?

Avatar photo

Hvordan skal man preke i et land der krigen herjer? Hva forkynner man om? Jeg kjenner at det er veldig annerledes å forberede seg til søndagsmøtene her, enn det er hjemme.

Ordet som blir levende for meg er fra Romerbrevet 8.35-39: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre».

Formidler håp

I alt dette vinner vi mer enn seier! Det er et løfte som gir håp midt i all elendighet for menigheten som heter «Victory» i Ukraina. Ordet håp går igjen mye her. Menigheten har startet «Clubs of Hope» på mange plasser i Kiev og rundt om i Ukraina. Det er barmhjertighetssentra der mennesker for hjelp, mat og ord av nåde, kraft og håp. 

Rundt 5.000 mennesker kommer til gudstjeneste i Vistory på søndager, fordelt på to gudstjenester. I tillegg kommer ti campuser rundt om i Kiev som ser gudstjenesten på skjerm, og tusenvis av mennesker som ser online.

Menighetens nedslagsfelt er spredt ut over store deler av Europa som et resultat av krigen. Mange av de som er fysisk til stede er nye som har kommet til tro. Menighetens ledere arbeider på spreng for å trene opp nye ledere for smågruppene.  

Menighetens nedslagsfelt er spredt ut over store deler av Europa som et resultat av krigen.

Menigheten er som en «megachurch» av nyfrelste. Samtidig planter Victory stadig nye menigheter rundt om i Ukraina.

Enorme muligheter

Ukrainerne selv sier at landet har 8 millioner internt fordrevne flyktninger og 8 millioner som har forlatt landet. Ingenting er som før. Behovene er enorme. Mulighetene like så, i følge pastor Henry Madava. Han utstråler en spesiell ro og trygghet.

Andre pastorer forlot hovedstaden da krigen begynte. Henry ble. Derfor er menigheten like stor nå som den var før krigen. 

Andre pastorer forlot hovedstaden da krigen begynte. Henry ble.

Les også

Mellom 80 og 100 mennsker søker frelse i løpet av søndagens møter. Folk strømmer fram på frelsesinnbydelsen og mange syke ønsker forbønn.

Jeg kjenner meg dypt takknemlig over å få være akkurat her akkurat nå. Stadig hører jeg ukrainere utrykke takknemlighet for at vi kommer til dem, nå som det er krig. Men det er vi som beundrer det mot, den tro og den utholdenhet som mange viser. 

Roper til Gud for sitt land

I tillegg til lovsanger, synges det sanger som minner om en ukrainsk utgave av «Gud signe vårt dyre fedreland.» Guds folk roper om nåde for sitt land.

Også president Zelenski og øvrigheten har fått med seg den enorme innsatsen de frikirkelige har gjort.

Omfattende barmhjertighetsarbeid og åpne kirker for folk i nød har definitivt gjort nasjonens ledere oppmerksom på et kirkelig landskap de nok tidligere ikke hadde regnet med.  

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!