Det må ha vært rundt 1987 eller 1988. Jeg var omtrent 17 år gammel og var på besøk hjemme hos familien Haltorp på Fevik utenfor Arendal.
Kjell Haltorp var pastor i det som etterhvert skulle kalles Sørlandskirken, og jeg var venn med sønnen hans Peter. En dag sier Kjell: «Gutter, nå skal vi til Tromøya og be!» Som sagt, så gjort. Vi kjørte ut til Tromøya på en forblåst, sur og regnfull høstdag.
På den store sletta ved Hove leirsted gikk vi fram og tilbake og ba, og vi ung-gutta hang på så godt vi kunne. Plutselig stopper Kjell opp og utbryter: «Gutter, her blir det et sentrum for vekkelse i Norge!» Han pekte på bakken. «Her!»
Virket usannsynlig
Jeg kan huske at jeg synes at dette var underlig. Her!? På denne sletta? Kom det til å bli bygget et hus her en gang? Det virket høyst usannsynlig. Kjell ba en profetisk bønn og proklamerte det han så i sitt indre: «Her kommer et sentrum for vekkelse! I Jesu navn. Amen!»
Så var oppdraget utført og det var tid for å sette seg i bilen og kjøre tilbake til Fevik. Jeg var egentlig veldig glad for å komme meg inn i en varm bil og tenkte siden ikke mer på denne hendelsen.
Spol framover 25-30 år. Min kone Anne og jeg hadde vært og forkynt i Sarons Dal på sommerstevnet til Troens Bevis. Nå var vi på vei fra Kvinesdal til Oslo, og Anne får en tanke.
«Skal vi dra innom Tromøya på hjemveien? Jørn og Pernille Wtrand har jo startet et sommerstevne der.»
Vi kjører gjennom Arendal og videre over broen til Tromøya. «Hvor er vi nå», tenker jeg. Jeg skjønner at jeg har vært her før, men når, og i hvilken sammenheng?
Et sentrum for vekkelse
Vi følger skiltene som viser vei til «Himmel og Hav.» Så kjører vi inn på Hove Leirsted. Jeg ser et gedigent telt stå på en stor slette. Det er da det går opp for meg! Et sentrum for vekkelse i Norge! Det var her jeg gikk sammen med Kjell Haltorp og ba som tenåring!
Det var her jeg gikk sammen med Kjell Haltorp og ba som tenåring!
Det var et høyst spesielt øyeblikk. Vi hører lyden av lovsang og musikk fra teltet. Kveldsmøtet har vært en stund. Vi går inn i teltet som er fylt av mennesker som lover Gud. Akkurat da går kveldens taler, Kjell Haltorp opp på plattformen. Han legger merke til oss der vi kommer og sier spontant: «Stephan og Anne, kom opp hit og del noe med oss».
Det var åpenbart hva vi skulle fortelle. Det blir en spesiell stund når jeg forteller om det forunderlige profetiske øyeblikket som fant sted på Tromøya for så mange år siden. Selv hadde Kjell glemt det hele.
Den åndelige kjempen hadde nok hatt så mange profetiske oppdrag rundt omkring i verden de siste tretti årene, at en regnfull dag med bønnevandring på Tromøya tretti år tidligere ikke hadde festet seg i hukommelsen.
Ord av kraft som skaper
Da det profetiske øyeblikket fant sted på 80-tallet, var Jørn Strand fortsatt sprøytenarkoman. Det skulle ennå gå en stund før han ble radikalt frelst. Herrens veier er i sannhet forunderlige.
Et profetisk ord som tales ut under Den hellige ånds inspirasjon og åpenbaring er kraftfulle saker. Det er mer enn bare ord, det er ord av kraft som forløser og skaper.
Et profetisk ord som tales ut under Den hellige ånds inspirasjon og åpenbaring er kraftfulle saker.
Siden starten har titusenvis av mennesker blitt velsignet gjennom «Himmel og Hav» som hvert år arrangeres av «Evangeliet for alle» i juli.
Hove, som tidligere var mest kjent for musikkfestivaler og festing, assosieres nå for mange med et møtepunkt mellom himmel og jord, ja det profetiske ordet er gått i oppfyllelse. Det er blitt et sentrum for vekkelse i Norge, som hungrende mennesker søker seg til.
Vekkelsesøya
Norge er velsignet med en fantastisk rekke med kristne sommerstevner, festivaler og konferanser. Mange får viktige møter med Gud og opplever fornyelse i sitt åndelige liv. Vennskap og relasjoner med andre troende fra ulike kanter av landet er også av stor betydning.
«Himmel og Hav» på Tromøya er fortsatt litt «under radaren» for endel kristne i landet, men stevnets «profetiske fødsel» skaper forventning om at denne «vekkelsesøya» utenfor Arendal skal fortsette å bli til stor velsignelse for landet vårt.
Jeg sitter å skriver denne artikkelen – ved siden av 84 år gamle Kjell Haltorp – i et telt som rommer tusenvis av mennesker og kjenner meg takknemlig for å være vitne til det store under som Gud har gjort gjennom sine tjenere Jørn og Pernille Strand på dette stedet. Det er på sin plass å utbryte både «halleluja» og «himmel og hav»!
