Du leser:
Tør du å tro på at du er kalt?

Tør du å tro på at du er kalt?

Avatar photo

Hver gang jeg var i bønn fikk et bilde av at jeg delte evangeliet for en skare med ungdommer fra ulike bakgrunner. Men jeg turte ikke å tro på det.

«Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av.» (2Tim 1).

Jeg ble frelst og døpt i den Hellige Ånd som 16-åring. Dette skjedde på en misjonstur i Madrid, Spania. Min introduksjon til et liv med Gud var forkynnelse av evangeliet og helbredelse av de syke.

Tent i brann

Mitt hjerte ble tent i brann og jeg tenkte at dette er livet jeg kommer til å leve resten av mitt liv. Jeg begynte å tjene i min lokale menighet i ungdomsarbeidet og vi så en utrolig oppvåkning blant ungdommene. De ble fylt med Den hellige ånd, opererte i Den hellige ånds gaver, og hver fredag ble nye ungdommer frelst og lagt til i menigheten.

Dette var livet som jeg hadde lengtet etter, virkelig en drøm. Å tjene Gud, vandre med Han og se mennesker bli forvandlet, slik jeg hadde blitt forvandlet. Samtidig hadde jeg en desperat bønn: «Gud hva vil du gjøre med mitt liv? Hva har du kalt meg til å gjøre?». I ett år var dette en konstant bønn. Hver gang jeg ba denne bønnen, så jeg et bilde på innsiden. Det var skarer av mennesker fra forskjellige bakgrunner. I dette bildet delte jeg evangeliet, og de som var til stede ble døpt i Den hellige ånd.

Dette blldet ble rett og slett for stort for meg, og jeg irettesatte meg selv for min egen stolthet. Hvem er jeg som tror jeg kan bli brukt til noe sånt? En enkel gutt fra Porsgrunn i Telemark. Jeg greide ikke å ta imot, men det samme bildet kom igjen og igjen. 

For stort

I 2017 befant jeg meg på enda en misjonstur, denne gangen i Roma i Italia med Jesus Revolution. Jeg husker det som det var i går. Stephan Christiansen prekte et budskap om misjonskall og inviterte mennesker fram på slutten, hvor alle som hadde et kall til misjon skulle komme frem. Jeg kjente hjertet mitt banke, fordi jeg visste at jeg var kalt til misjon. Jeg visste at jeg måtte gå frem dit. Jeg ba den samme bønnen til Gud: «Gud hva vil du gjøre med mitt liv? Hva har du kalt meg til å gjøre?« Nok en gang så kom det samme bildet opp – klart som solen.

Denne gangen irettesatte jeg ikke meg selv, men jeg responderte overfor Gud: «Hvis dette er deg, så må du bekrefte det». Jeg gikk frem til alteret. Jeg hadde ikke delt dette med noen som helst, fordi jeg selv var ikke på linje med det. Jeg trodde jeg var stolt. Men i det jeg står der framme og søker Gud, kommer det en misjonær og legger hendene på meg og begynner å profetere. Han sier detaljert ord for ord det samme som jeg har sett: At jeg skal gi evangeliet til skarer av mennesker.

Jeg knakk sammen

Jeg knakk sammen, Guds kraft kom over meg og jeg klarte ikke å holde meg på beina. Det ble et reelt møte med den levende Gud, et hellig øyeblikk. Og i det jeg kneler fremfor Han så blir jeg satt på valg: «Vil du si ja til mitt kall for ditt liv?» I full overgivelse ga jeg mitt fulle «JA» til Guds kall. Det var et herlig øyeblikk, men det var også en vekt av ærefrykt og seriøsitet over situasjonen.

Jeg knakk sammen, Guds kraft kom over meg og jeg klarte ikke å holde meg på beina.

Hvis Gud vil bruke meg, så skal Han få lov til det. Mitt liv, mine drømmer, mine planer ble lagt på alteret. I min overgivelse talte Gud enda en gang: «Beskytt kallet ditt med alt du er og har». Jeg stusset på dette, jeg skjønte ikke helt hva det betydde. Beskytte mitt kall? Er det ikke gitt til meg for evig? 

Ikke lenge etterpå sa Herren til meg at jeg skulle bli med i Jesus Revolution som misjonær. Dette var ikke min plan i det hele tatt. Jeg skulle fullføre studiet, ta en utdanning, kanskje ta et friår på en bibelskole i USA eller noe eksotisk som det. Men denne setningen fortsatte å komme. «Beskytt kallet ditt»,

Beskytt kallet

Jeg Gud mitt ja. Hva Han ville, det skulle jeg gjøre. Jeg forlot studiene og som 18-åring ble jeg fulltids misjonær i Jesus Revolution i Oslo og elev ved Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt. Dette var utrolig viktig for mitt liv. Jeg har blitt utrustet i tjenesten og mine gaver er blitt forløst. Jeg forsto hvorfor jeg måtte beskytte mitt kall. Bibelen sier i 2.Timoteus 1:9 at «vi er kalt med et hellig kall». Guds utvelgelse er hellig. Jeg er blitt satt til side for Guds bruk og det skal bli aktet med ærefrykt. Jeg forsto at Guds kall over mitt liv er hellig, og derfor må jeg beskytte det. 

Jeg har blitt utrustet i tjenesten og mine gaver er blitt forløst.

Fem år senere så har jeg fullført tre år på TBBMI, og er med i lederskapet i Jesus Revolution. Jeg har ansvaret for misjonsturer for ungdommer som kalles «Impact». Denne sommeren i 2023 skal vi til Benelux. Belgia, Nederland og Luxembourg med 300 ungdommer fra hele verden. Dette vitner også litt om Guds humor, at jeg nå er ansvarlig for det samme initiativet som jeg ble frelst på, åndsdøpt og sa ja til Guds kall for mitt liv. For en nåde. 

Alle er kalt

Jeg har også reist som predikant de siste årene til forskjellige land og byer i Europa. Der får jeg ofte det samme spørsmålet i fra ungdommer overalt: «Hva har Gud kalt meg til å gjøre?» Jeg svarer alltid det samme, litt spøkefullt: «Jeg har ikke peiling». Men det er sannheter i Guds Ord, og den forteller oss om to spesifikke ting som vi er kalt til uavhengig hvem vi er, vår nasjonalitet eller bakgrunn”. 

Nr 1: Fellesskap med Gud – 1 Kor 1:9

Vi er skapt for fellesskap med Gud og vi er kalt tilbake igjen i fellesskap med Gud gjennom forsoningen Jesus brakte frem på korset. Det er vi alle kalt til.

Les også

Nr 2: Misjonsbefalingen – Matt 28:18-20

Vi er alle kalt til å forkynne evangeliet, disippelgjøre mennesker og helbrede de syke. Dette er hovedoppdraget til alle troende. Det er vi alle kalt til uansett.

Disse kallene er også hellige. Vi kan ikke gå bort i fra dem. Det er livsviktig. Så er det også slik at Gud har spesifikke planer for hver enkelt av oss. Han har forskjellige nasjoner, folkeslag, yrkesgrupper, utdanninger, tjenestegaver. Dette er for hver enkelt av oss, så må Den hellige ånd veilede oss til fylden av Guds kall for vårt liv, og må våre hjerter myknes og våre ører åpnes så vi kan være klar til å lyde når åpenbaringene kommer. 

Beskytt dette med alt du er og har. Guds kall er urokkelig og det forsvinner ikke, «For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall» – Rom 11:29. Men vi kan selv spore av fra Guds kall. Må Gud gi oss nåde til å aldri gå vekk fra det Han har for våre liv, og la oss være ydmyke nok til å omvende oss om våre hjerter sporer av. 

Det kan være at du gjør de riktige tingene, men ditt hjerte har sakte, men sikkert vendt seg bort fra Herrens kall. Min bønn er at du kan komme tilbake til det i det du leser dette. Det kan også være at du har vært ulydig mot Gud og ikke gått for det som Han har for deg. Det kan være mange grunner: Økonomi, frykt eller at det er ukomfortabelt.

Fullfør løpet

La oss huske på Jonas i bibelen. Han ble kalt til å forkynne evangeliet i Nineveh, men Han rømte vekk fra Guds kall. Gud var nådefull mot Jona og i Jona 3:1 står det «Herrens Ord kom til Jona for andre gang». Hele Nineveh hørte Herrens budskap. Herrens ord kan også komme til deg for andre gang. For en nåde. Ta denne sjansen. Ikke forvent at det kommer en tredje gang. 

La oss løpe det løpet som Han har satt foran oss med utholdenhet og la våre øyne festet på troens fullender og opphavsmann, Jesus Kristus.

Se kommentarer (0)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!