David er et forbilde gjennom sin livsførsel, sin trofasthet og det gudsnærværet han bar med seg over alt.
Mange har nok hørt om kong David fra Bibelen. Akkurat hvilken del av historien hans man har hørt varierer nok veldig fra person til person, men kjent er han i hvert fall.
Da jeg fikk tanken om å skrive om unge forbilder i Bibelen (se tidligere artikkel), kom David fort til meg som et prakteksemplar. Likevel innså jeg etter hvert som jeg leste om David, at jeg umulig kunne få med meg alt han gjorde som et ungt forbilde. Så hvis du blir nysgjerrig etter å ha lest denne artikkelen så gå til bibelen selv og les mer om David i 1. Samuels bok.
Ingen selvfølge at David ble konge
David vokste opp som yngstemann av åtte brødre, og hans utvalgte plass hjemme var å gjete sauene. Med andre ord var det ikke noen selvfølge at han kom til å vokse opp, til å bli den neste kongen.
Jeg tenker det sier en del om Davids plass i familien da selv profeten Samuel kom på besøk hos Isais (Davids far), var David ute og passet på sauene. Likevel viser dette ett viktig karaktertrekk hos David som ung: David prioriterte å gjøre den oppgaven han hadde blitt satt til. Det virket kanskje ikke som verdens viktigste oppgave, men han gjorde den, og han gjorde den ordentlig.
Det virket kanskje ikke som verdens viktigste oppgave, men han gjorde den, og han gjorde den ordentlig.
Hvordan kan jeg si at han gjorde en bra jobb som gjeter? I 1. Samuels bok 17:34 -35 sier nemlig David selv følgende: «[…] «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel».
Modig og seriøs
Med andre ord, tok David oppgaven som gjeter for sine fars sauer, veldig seriøst. Han var villig til å gjøre alt for å forsvare sauene, til og med sloss med løver og bjørner for å beskytte dem.
Jeg vet ikke hva du hadde gjort om du var David, men selv sliter jeg litt med tanken på at jeg selv ville gått frivillig i duell med en bjørn eller en løve for en saus skyld. Jeg tviler litt på om jeg hadde vært så modig.
Videre inn i Davids liv blir han som ung gjeter velsignet til å bli den neste kongen av Samuel, uten at man vet så mye om David på det tidspunktet.
En liten stund senere blir kong Saul plaget av en ond ånd, og hans tjenere anbefalte ham å få noen til å spille harpe for ham for å roe ham ned. Da ba Saul dem finne en som var flink til å spille og føre ham til han. Da svarte en av tjenerne hans følgende «[…] «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en modig og djerv kriger; han snakker forstandig og har et godt utseende. Og Herren er med ham» (1.Samuel 16:18).
Karakter og gudsnærvær
Tjeneren til Saul nevner ikke David bare fordi han er flink til å spille, men på grunn av hans karakter og Guds nærvær over livet til David.
Det var tydelig for de som så David, at Gud var med ham i det han gjorde. Og da Saul først fikk møte David står det at «[…] Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer» (1.Samuel 16:21).
Tenk at David stilte seg opp foran kong Saul og det står at David fikk såpass velvilje i Sauls øyne at han elsket ham. Ikke bare det, men i verset etter står det at Saul sendte beskjed til Isais, Davids far, om at han måtte la David få bli ved Sauls side fordi han var såpass glad i ham.
Et forbilde i troen
Jeg har ikke tenkt til å fortelle noe mer om Davids historie, fordi det er flere artikler i seg selv, men det er tydelig at som ungdom var David et forbilde i troen for de rundt seg. Det var åpenbart for de som så ham at Herren var med ham og at han hadde en god karakter.
Som Sauls tjener sa, var David modig og snakket forstandig. Så som det står i 1.Timoteus 4:12, «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet», var David et forbilde for troende i hans ord ettersom han snakket forstandig, og gjennom hans livsførsel ved hans trofasthet til ansvaret som var blitt gitt ham.
