Du leser:
Verdensmesteren som møtte verdens lys: Line Kjønigsens vei til Jesus

Verdensmesteren som møtte verdens lys: Line Kjønigsens vei til Jesus

Avatar photo

Line Kjønigsen har funnet sitt kall. Å male malerier som formidler budskapet om Jesus. På Bakeribygningen Atelier i Fredrikstad kan du oppleve maleriene og Jesu nærvær på en unik måte.

Strategisk plassert i Fredrikstads sjarmerende gamleby, og omgitt av verneverdige bygninger og duftende syriner, finner vi Bakeribygningen Atelier, bygget der Line Kjønigsen har sitt galleri.

Her er det ingen tvil om at Jesus formidles, for det aller første som møter en besøkende er de slående vakre maleriene av den korsfestede Kristus og andre bibelske motiver. Innenfor er Line og venninnen Anna nettopp ferdige med onsdagsbønnen, et fast møtepunkt der de ber for og med hverandre, og for mennesker i nød.

– Kom inn, smiler Line bredt.

Det slår meg hvor lyst og varmt det er i atelieret, og det er ikke det naturlige dagslyset fra vinduene jeg tenker på. Det er den spesielle atmosfæren som møter meg, og jeg skjønner at «lyset» selv er til stede. Jeg rekker så vidt å nevne ordet lys før Line henger seg på og forteller Line.

– Det er akkurat sånn det er. Jesus, verdens lys, er her. Det er det mange bemerker, særlig de som ikke er frelst og som kommer inn dørene. De bruker kanskje andre ord enn oss, som for eksempel energi og varme, men jeg forstår jo hva de mener.

Verdensmester i bryting

Mossejenta, som møtte Jesus først i voksen alder, er pratsom, livlig og full av energi. Det skorter ikke på samtaleemner, og det er et stort spenn i følelsesregisteret hennes, noe hun selv bekrefter flere ganger i løpet av vår samtale.

– Det er disse bokstavene da, vet du. Jeg forstod det ikke da jeg var yngre, for jeg hadde idretten som holdt det i sjakk, og diagnosen kom ganske sent i livet, forteller hun.

Bokstavene hun refererer til er ADHD. Hun ler litt og beskriver hvordan hun allerede i mammas mage viste tegn på hyperaktivitet. Når aktivitetsnivået deretter økte på utsiden av magen fant hun det hun trengte i turnidretten og deretter som bryter. Det sistnevnte skulle komme til å kreve alt av henne. Det ble til sammen elleve år med treninger, mesterskap og lite fri. I tillegg var hun selv midt i prosessen av å utvikle seg fra jente til kvinne, noe som etterhvert preget både kroppen hennes og det mentale.

– Pappa var brytetrener, og jeg var heldig som fikk bli med i en god klubb, fikk tett oppfølging og mange fantastiske opplevelser, men jeg fikk også oppleve medaljens bakside, forteller

Verdensmesteren, som kan vise til blant annet to gull-, én sølv- og tre bronsemedaljer, snakker varmt om tiden som bryter, men legger ikke skjul på at hun gjerne vil videre i samtalen.

– Mitt siste VM var i 1994. Da var jeg både mentalt sliten og kjempet med spiseforstyrrelser. I tillegg visste jeg ikke om disse bokstavene mine. Når jeg ser tilbake nå, så skjønner jeg litt mer.

På åndelig leting

Den samme høsten, samtidig som Line var midt i avviklingen fra brytekarrieren, kom Tommy inn i bildet. Ingen av dem kjente Jesus, og det var en krevende tid med tanke på Line sitt aktivitetsnivå og behov for å kanalisere dette uten brytingen.

Jeg hadde ingen som helst peiling på kristendom, men jeg hadde ofte vært hos en healer, var opptatt av det okkulte og var sånn sett på en åndelig leit.

– Det ble mye festing, og jeg var alltid festens midtpunkt. I tillegg bannet jeg som en bryggesjauer og jeg klarte ikke å slutte. Det var skikkelig ille, sier Line og trekker på smilebåndet.

Mange år senere, i 2004, døde mormoren til Line, som var den eneste troende i familien. Hennes dødsfall ble begynnelsen på Lines vendepunkt.

– Jeg hadde ingen som helst peiling på kristendom, men jeg hadde ofte vært hos en healer, var opptatt av det okkulte og var sånn sett på åndelig leting. Jeg hadde også en kristen venninne, så da jeg begynte å spørre og grave om det åndelige, forsøkte hun å forklare at hun og jeg hadde ulik ånd og at Jesus var den eneste veien til Gud.

I nesten to år gikk Line til venninnen sin med alt hun hadde av spørsmål. Venninnen svarte så godt hun kunne, helt til hun ikke lenger visste hva hun mer kunne si. Det var da Line skjønte at hun måtte komme seg på et kristent møte. Tommy var også nysgjerrig, og sammen besøkte de en menighet i Fredrikstad.

– Det var en «lavterskel-samling» og jeg husker at Bjørn Aslaksen var der. Det var utrolig fint, men i etterkant ble det ekstremt ubehagelig åndelig sett, husker Line.

– Vi kunne kjenne den åndelige kampen. Vi kjørte rett hjem, fant frem Det nye testamentet, og i løpet av de tre neste månedene leste vi derfra så ofte vi kunne Det første jeg merket var at jeg ikke bannet lenger, så jeg sluttet faktisk med det før jeg i det hele tatt hadde tatt imot Jesus. Da skjønte jeg at Gud var på gang i livet mitt.

Tre måneder fulgte preget av bøker og lesestoff til alle døgnets tider, på toget, på ferga, i senga og overalt ellers. Favorittboken ble «God morgen, Hellige Ånd» av Benny Hinn, samt bøker om den kjente evangelisten Kathryn Kuhlman sitt liv og sin tjeneste.

– Til slutt var jeg klar som et egg. Jeg fikk hastverk med å komme meg til pastoren og få snakket med ham, slik at jeg kunne bli frelst, sier Line.

Tre konkrete sannheter

Line forteller om hvordan det første døgnet som nyfrelst etablerte tre konkrete sannheter i hennes hjerte. I løpet av de første 24 timene fantes det ingen tvil om at Gud hadde gjort et enormt verk på innsiden og at alt mørket var drevet bort.

– Det første Gud gjorde var å plante visdom i hjertet mitt angående det okkulte. Jeg skjønte på et blunk at alt okkult, alt som hadde med New Age å gjøre, det skulle jeg holde meg borte fra. Det var som om Jesus rev sløret vekk, sier hun, mens hun gestikulerer med hånden foran øynene.

– Det neste som skjedde var at jeg fikk en helt enorm glede. Gud plasserte et lys inn i hjertet mitt, og det lyset bærer meg fortsatt hver eneste dag, uansett hva jeg står i av utfordringer. Det er dette lyset kundene og alle besøkende får møte idet de kommer inn i atelieret hennes. Det formidles i hvert eneste maleri og trykk, enten det er tydelige bibelske motiver eller mer symbolske.

– Det siste som skjedde var at jeg fikk oppleve å bli renset. Jeg som ikke visste at jeg var møkkete en gang, utbryter hun og slenger armene i lufta.

– Plutselig skjønte jeg at det som hadde vært, var et tilbakelagt kapittel og at jeg nå kunne heve hodet. Det var så befriende. Det fantes ingen tvil om at det gamle livet mitt var vasket helt bort.

Når jeg spør om Tommys prosess mot kristentroen, forteller Line at det tok seks uker til før han ble frelst. Det var Line selv som fikk lede ham i en frelsesbønn hjemme i sengen deres.

Deretter fulgte ett år på bibelskole for Line, og med to unge døtre i hjemmet var det praktisk med en bibelskole i hjembyen. Samme året døpte begge seg og inviterte alle vennene sine til dåpsfest.

– Vi måtte jo feire at vi hadde døpt oss, så vi lagde en skikkelig fest, bare uten dåpsgaver, ler Line.

Arbeidsplassen som misjonsmark

Faren til Line kunne ofte sitte og male, noe Line også hadde lyst til da hun var yngre, men på grunn av brytingen strakk ikke tiden til.

 Senere, i voksen alder, og etter at hun ble frelst, meldte hun seg på malekurs. Kursene tok hun sammen med faren sin, og hun opplevde hvordan gleden over å male ble sterkere og sterkere. En dag, for snart åtte år siden, fikk de mulighet til å åpne et galleri sammen i Gamlebyen i Fredrikstad. Etter et par år flyttet faren ut. Line forstod at galleriet var blitt gitt henne av Gud.

– Jeg forstod plutselig at Gud hadde satt meg her. Jeg begynte å søke Gud for hvordan jeg kunne gi videre denne frelsesgaven til andre mennesker. Jeg ønsket å vitne om og formidle Jesus med hvert eneste bilde, og slik er det også i dag. Om jeg ikke alltid selger et bilde, så skal de som kommer inn få høre om Jesus, uansett.

Line forteller engasjert om hvordan arbeidsplassen har blitt en misjonsmark. Det går ikke én dag uten at hun får dele evangeliet med noen. Det holder at noen spør om symbolikken i et bilde, og så er hun i gang. De får høre hele hennes frelsesopplevelse, hva Jesus har gjort og hva han kan gjøre i livet til den som tar imot ham.

– Det hele er jo så klart todelt. Jeg lever av å selge malerier, men jeg er også satt her for å misjonere. Jeg har et variert utvalg av bilder hengende fremme, noe som gjør at jeg kan nå alle typer mennesker, forklarer hun.

Drømmer videre

Det er ingen tvil om at Line elsker både Jesus, mennesker og jobben sin. De som treffer henne blir alltid møtt med stor empati, omsorg og forståelse. En fordel med «bokstavene» er nemlig evnen til å kjenne på og føle mye, og på den måten forstå andre litt bedre. Samtidig ønsker hun ikke å la «bokstavene» definere henne. Det finnes andre ord og bokstaver som har prioritet i livet hennes, og det er de ordene som Gud gir henne.

– Hver dag ber jeg om at Gud skal få lede, og Han har gitt meg noen ord som forteller meg at jeg ikke er ferdig. Han har sagt «Jeg har mer for deg, jenta mi!», og det gjør at jeg kan drømme og stå på videre.

Denne teksten ble først publisert i JK Magasinet og er publisert med tillatelse.

Se kommentarer (0)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!