Pastor og forkynner Jan Halvorsen (66) fra Østfold ble født inn i to vekkelsesbevegelser. Det har preget hele hans liv og tjeneste.
– Jeg har en sterk kristen arv fra begge sider i familien, forteller Halvorsen.
Fredrikstad-mannens bestemor var pinsevenn og ble døpt av pastor Thomas B. Barratt. Hun og Jans bestefar var med og startet pinsemenigheten Sion i Sellebakk, der etterhvert både Jans far, bestefar og onkel satt i eldsterådet samtidig.
Den andre delen av Jans familie var metodister. Jans besteforeldre hadde 13 barn, og under en sterk vekkelse i Metodistkirken ble hele familien frelst.
– Denne vekkelsen, som startet før krigen, varte i tre år, og rundt 300 mennesker ble frelst, forteller Jan.
En dyrebar arv
Denne gründer- og vekkelsesarven har han tatt med seg videre i sin egen tjeneste som en dyrebar åndelig skatt.
– Etter at familien ble frelst var alle familiesammenkomster preget av troen. Etter at vi hadde spist smørbrød og kake, så sang tantene mine skrevne sanger og onkelen min holdt en preken. Jeg trodde dette var normalt for alle familier, ler Jan.
Selv ble han aktiv både i Sion, Sellebakk og i Metodistkirken i ungdomstiden. I Sion var han ungdomsleder og ungdomskorleder en tid, og i Metodistkirken speiderleder og bassist i ungdomskoret.
– I hjertet har jeg alltid følt meg som en vaskeekte pinsevenn, smiler Jan.
For allerede i 14 års alderen fikk han syndenød og kjente på et kall over livet sitt. I Sarons Dal tok han et bevisst valg om å bli en kristen, og det satte kursen for livet hans. Det skulle imidlertid ta ganske mange år før han kom inn i aktiv fulltidstjeneste.
Mens han var elev på Hedmarktoppen folkehøyskole, traff han Margareth, og de to ble kjærester. Tre år senere giftet de seg. I dag har de vært gift i 47 år, har to barn og ni barnebarn.
– Margareth har vært en fantastisk støtte og medarbeider for meg både i livet og tjenesten, sier Jan. – Ikke minst har hun vært sterk i bønn hele denne tiden.
Tydelig kall
– Kallet vokste fram veldig tidlig. Lenge før jeg begynte å preke kom også andre til meg og sa at Gud hadde kalt meg til heltidstjeneste. Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme inn i det. Jeg kjente tydelig på kallet, det var som en brann, men jeg så ingen muligheter til å leve det ut. Derfor startet jeg mitt eget håndverkerfirma som 20-åring, forteller Jan.
– Da talte Gud til meg og sa at Han ville starte min tjeneste når jeg ble 30 år.
Gud viste meg også at det ville komme tider da jeg kom til å stå helt alene i tjenesten, og da måtte jeg være moden og sterk nok til å stå i det.
Under et møte i Folkets Hus i Sarpsborg, der Åge Åleskjær talte, fikk Åleskjær et budskap til Jan som bekreftet Guds tiltale. Det var Jans 30 års bursdag den søndagen, og han valgte å gå på møte. Åleskjær prekte om David som begynte sin tjeneste som konge 30 år gammel, og Jan følte at hele preken var til ham.
Etter møtet ba Åge ham om å komme fram.
– Der foran hele forsamlingen brettet Åge ut hele hjertet mitt i et profetisk budskap: «Gud har kalt deg og det begynner nå!» Han la hendene på meg og ba for meg, forteller Jan, mens tårene lurer i øyekroken.
– Jeg falt på gulvet under Guds kraft og Den Hellige Ånd kom sterkt over meg, husker Jan.
Et hyrdehjerte
Åge snakket med flere ledere i forsamlingen og sa at «Jan skal være med når vi starter ny menighet». Da Borg Kristne Senter ble plantet, var derfor Jan en av fem ansatte ledere der fra starten.
– Det ble en veldig bekreftelse på at nå begynte tjenesten. Vi hadde 100 medlemmer fra dag en, og jeg var ansatt i halv stilling. I starten strevde jeg litt med å finne min posisjon i lederskapet, men en dag jeg kjørte hjem fra jobb talte Gud til meg om samtalen mellom Jesus og Peter, der Jesus ber Peter om å fø hans lam. Da forsto jeg at mitt pastorkall var å være hyrde, forteller Jan.
– Denne omsorgen for mennesker har fulgt meg i alle årene siden.
I Borg Kristne Senter opplevde man tre år med vekkelse, der mange ble frelst. Troens ord og Den Hellige Ånds liv og tjeneste sto i fokus i forkynnelsen. Jan forteller at han stadig møter mennesker i dag som be frelst den gangen, og som fortsatt er med i dag. Det ble også startet flere nye menigheter ut fra Borg.
Troens ord
– Vi var sterkt påvirket av trosbevegelsen. Når denne fornyelsen traff oss, møtte den en sterk hunger etter Ordet som vi ikke finner i dag, mener Jan.
– Det var et voldsomt sug etter troens ord, som ikke bare var ord, men kunne praktiseres i våre liv. Folk fikk ikke nok at møter og undervisning, samt sterke manifestasjoner i Den Hellige Ånds kraft.
Jan gikk selv på Livets Ords bibelskole som 29-åring, og undervisningen han fikk der gjorde at det falt mange biter på plass for den unge mannen.
– For meg var dette gull. Derfor synes jeg det er trist å se at denne type forkynnelse nå nesten er borte. Vi forkynner nesten ikke lenger at vi skal leve ved tro. Da mister vi en viktig dimensjon i kristenlivet, påpeker Jan.
Han erkjenner at enkelte ting, som herlighetsteologien, kunne gå for langt, men fokuset på å leve i tro og kunne trenge inn i Guds rike og oppleve en utgytelse av Guds ånd i våre liv og menigheter, forvandlet manges liv, påpeker han.
– Det er viktig at vi har tro på Guds ord og står opp for det. At trosbevegelsen kom med denne forkynnelsen har betydd mer enn mange forstår, mener Jan.
Plantet menighet
– Etter en tid i Borge kristne senter sa Gud til meg at jeg skulle starte en menighet på mitt hjemsted. Ut fra Borg hadde vi allerede cellegrupper der.
I 1989 så menigheten Zoé dagens lys, som en menighetsplanting ut fra Borg kristne senter. I 31 år har Jan og Margareth vært pastorpar der og ledet menigheten.
Menigheten var en av de menighetene i Norge som hadde tettest kontakt med Livets Ord i Sverige, og mange av deres forkynnere kom dit for å undervise.
Jan kongstanke for menighet har alltid vært at den kal være et hjem der folk kjenner seg inkludert og elsket og får utvikle sitt åndelige liv. Skriftstedet i Jes 54,3 har vært som en profetisk arbeidsinstruks for menigheten Jan har ledet: «Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste!».
– Vi skulle være et arbeidssenter, ikke bare en lokal menighet.
I dag har Jan Halvorsen overgitt ledelsen av Zoé til andre, som har tatt over virksomheten.
– Tjenesten har vært altoppslukende. Tid, krefter og fokus har gått med til menighetsarbeid. Ut fra det kom også misjonstjenesten inn i bildet. Som helt ung hadde jeg nemlig trodd at jeg skulle ut som misjonær til Afrika, sier Jan.
Misjons-iver
Gjennom samarbeidet menigheten fikk med misjonær Egon Falck, ble denne drømmen en virkelighet.
– Jeg har vært i Arusha i Tanzania minst 25 ganger nå, der jeg har prekt på store korstog, på lederkonferanser og bibelskoler, forteller Jan.
Egon Falks New Life Outreach har idag 1.000 barn på skolene sine, fra førskole til videregående skole, samt Leadership Academy og bibelskoler flere steder. Det er Jan som gir ut Falcks nyhetsbrev, holder i fadderprogrammet og legger opp møter når misjonæren er i Norge.
India er et annet misjonsfelt menigheten har vært engasjert i, noe som har brakt Jan også dit mange ganger. Gjennom arbeidet Global Aid er det startet 64 menigheter og mange skoler.
Under et pastorkurs i Oslo i 2005 forsto Jan at Ulf Ekman hadde begynt sin katolske tilnærming. Det førte til at kontakten med den svenske menigheten smuldret vekk. Samtidig opplevde Jan at også trosbevegelsen ble oppløst.
– Jeg savnet tilhørighet og derfor besluttet vi at Zoé skulle bli en del av Pinsebevegelsen i Norge. Men personlig savner jeg storhetstiden da trosbevegelsen var på sin sterkeste og det bare var Jesus for alle penge, sier Jan.
Vekkelseshistorie
Snart blir han pensjonist, men Jan har ingen planer om å trappe ned. Nå reiser han mye rundt som forkynner, og underviser fast på Evangeliesenterets bibelskole på Varna.
– Med årene kom dette med lærer-tjenesten stadig sterkere inn som en del av min tjeneste. Jeg merket at når jeg begynte å undervise, bare fløt det. Mine favorittemaer er vekkelseshistorien og Den Hellige Ånds liv og gjerning. Jeg ønsker at når vi studerer vekkelser som har vært, vil det skape en lengsel etter å få oppleve dette på nytt. Samtidig er det viktigere enn noen gang å framelske det at folk kan bi fylt av Ånden og leve et nytt liv. Det må vi alltid ha langt framme på agendaen, presiserer Jan.
Når han har studert vekkelseshistorie, har han sett et klart mønster, der vekkelsesbølge varer i omtrent tre år. Etter det skjer det noe, ikke bare åndelig, men også psykisk og fysisk.
– Etter en intens vekkelsestid blir man sliten, og det flater litt ut. Da etableres menigheten og bevegelsen, forklarer Jan.
Trenger ånd og kraft
– Hvis det ikke da kommer en ny bølge av åndsutgytelse, havner vi ofte i en situasjon der menneskelige ordninger kommer i sentrum, og det blir mangel på åpenbaring og kraft. Det er bekymringen min i dag. Når jeg besøker menigheter rundt omkring ser jeg at flere ikke er født på nytt. Man bygger noe som er kristelig, og etablerer substitutter fordi vi mangler ånd og kraft.
Da 17 år hørte Osvald Orlien han tale Mark 12,24: «Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?».
– Det slo inn i meg. Alt må blir tuftet på Guds ord og drevet fram av Guds ord. Om vi bare kjenner skriften blir vi enfariseer, kjenner vi bare Guds kraft, blir vi en svermer. Derfor har balansen mellom disse to sporene betydd veldig mye for meg, sier Jan.
