Du leser:
Langrennstrener Lydia: Valgte å stole på Jesus da krisen rammet

Langrennstrener Lydia: Valgte å stole på Jesus da krisen rammet

Avatar photo

Helt siden hun var liten har idrettstalentet Lydia Benedicte Weydahl Winter-Hjelm hatt troen sin på Jesus. Da livet ble skikkelig tøft, valgte hun å stole på det som står i Bibelen, og med det fikk hun erfare at hun tror på en levende Gud.

Lydia har en imponerende idrettskarriere bak seg, både innen langrenn og triatlon. Den målrettede, tøffe bærumsjenta har ved flere anledninger hevdet seg i verdenstoppen, men en periode med overtrening satte i 2008 en stopper for satsningen. Ganske raskt gikk hun over i treneryrket, og i dag er hun fortsatt langrennstrener for utøvere på høyt nivå. 

– Jeg har stor tro på å jobbe strukturert mot et mål, på å oppnå resultater og forandring. Gud har lagt ned i meg en sterk drivkraft.

Hun forteller at da ekteskapet hennes gradvis var i ferd med å rakne, ble det naturlig for henne å overføre noe av idrettsmentaliteten til eget trosliv. Idet hun ble oppmerksom på krisen hun befant seg i, kastet hun seg nærmest umiddelbart ned på kne, og bestemte seg for å ta Guds ord på ramme alvor.

En snikende krise

Lydia forteller at det gikk fort fra forelskelse til forlovelse og giftermål. Hun sa opp drømmejobben, solgte huset og flyttet inn til Harald i hans hjemby, Molde, alt i løpet av ett år.

– Vi hadde det jo egentlig bra, begge to, forteller Lydia.
– Men på en snikende måte ble både nattesøvn og kommunikasjon, ja, til og med kjærligheten vi hadde til hverandre, tatt fra oss. Det viste seg dessuten at vi ikke kjente hverandre så godt.

Hun forklarer at hun bar på mye sinne overfor Harald ettersom mange av forventningene hennes til livet de skulle leve sammen var brutte. Han forsto ikke hva hun trengte, syntes det var slitsomt med en masete og sint ektefelle og trakk seg oftere unna.

– Da eldstesønnen vår, Levi, kom, halvannet år etter at vi giftet oss, ble alt bare verre. Man skulle kanskje tro at kjærligheten kunne blomstre igjen og ting ordne seg med en kjærkommen baby i hus, men med mindre tid til hverandre og lite søvn, eskalerte den vanskelige situasjonen. Det ble så ille at vi nærmest ikke tålte å være sammen i mer enn 15 minutter av gangen.

I hjertet sitt forsto Lydia at det hele kom til å ende i en stor, stor krise. Og krise ble det.

Foto: Jesus Kvinner

I krigen på kne

I lang tid levde Lydia og Harald utad et normalt, pent liv. Begge var aktive i menigheten, de trivdes på hver sin arbeidsplass, sammen hadde de en nydelig sønn og begge var de opptatte av og glade i friluftsliv. Likevel, i forholdet seg imellom, var ting vanskelig. 

Så, etter fire år, kom vendepunktet.

«Harald er syk.» Det var en venn av dem begge som kom til Lydia og gjorde henne oppmerksom på symptomene. Svekket hukommelse, isolering, mentalt manglende tilstedeværelse, søvnvansker, kommunikasjonssvikt, mangel på glede og så videre. Hun hadde ikke hatt den minste anelse, men likevel, at han var syk ga mening for henne. Med ett var det som om hun så Harald med nye øyne. 

Fra den dagen brukte jeg ekstra mye tid på vaskerommet i kjelleren, altså på det som ble bønnerommet mitt. Jeg gråt og ba til Gud, la frem hvor vanskelig jeg hadde det og hvor rådvill jeg var.

– Da det gikk opp for meg at mannen min var inne i en dyp depresjon, at han rett og slett var syk, fikk jeg en veldig nød for ham. Det gikk ikke lenger an å være sint, det var som om sidene jeg ikke likte ved Harald ikke egentlig tilhørte ham. Fra den dagen brukte jeg ekstra mye tid på vaskerommet i kjelleren, altså på det som ble bønnerommet mitt. Jeg gråt og ba til Gud, la frem hvor vanskelig jeg hadde det og hvor rådvill jeg var. 

Hun forklarer at ganske kjapt, da det kom frem i lyset at Harald led under depresjon, flyttet han ut i drøye fire måneder, både for å få hjelp og for å skåne henne og sønnen. 

Foto: Jesus Kvinner

Befriende bestemmelser

– «Gud, hvis du er levende, så er det nå jeg trenger deg», ba jeg. Flere skriftsteder hang jeg opp på veggene for å minne meg selv om Guds løfter. «Jeg mangler ingen ting», står det i Salme 23. Da jeg forsto at dette stemmer, nettopp fordi jeg har Gud, så kunne jeg endelig begynne å leve etter det. 

Hun innrømmer at det dukket opp tanker som at «jo, jeg mangler faktisk noe, blant annet en frisk ektemann». Det var da det virkelig gjaldt å stå på valget. Valget om at «det er sant det som står i Bibelen». «Jeg mangler ingen ting.» 

– Et annet bibelvers jeg handlet på og levde etter var det som står i Matteus: «Vær ikke bekymret for morgendagen.» Da jeg bestemte meg for å ikke være bekymret, men å stole på at Gud tok seg av Harald, kom etter hvert freden. 

Videre forklarer hun at drivkraften hennes ble at hun ønsket å gjøre Guds vilje og å handle på hans ord. Hun måtte ingenting, og prøvde verken å være flink eller å imponere noen.

– Jeg valgte å tro at «Gud skal snu alt til det gode for den som elsker han». Og jeg har nå fått erfare at når man tar Guds Ord på alvor, så endrer alt seg. Det er fantastisk befriende å søke Guds vilje fremfor å søke sitt eget, sier hun. 

– Jeg valgte å tro at «Gud skal snu alt til det gode for den som elsker han».

Hjertets hensikt

– I inderlig bønn for mannen min oppdaget jeg nemlig flere sider ved mitt eget trosliv som jeg ikke hadde vært klar over. Blant annet at stort sett alle mine tidligere bønner mer eller mindre hadde vært selviske. Det hadde vært mine egne, ikke Gud sine, bønner jeg ba. 

Les også

Oppdagelsen fikk Lydia til å studere Bibelen med større årvåkenhet. 

Det er som om hun prater fort og ekstra mye av ren entusiasme, men i enkelte øyeblikk bremser opp for å være sikker på at det er forståelig, det hun sier. Hun forklarer på nytt, med andre ord, at hun ved å ta seg selv i å be selviske, altså egoistiske, bønner, faktisk satte seg selv og egne behov foran Guds vilje. 

– Fordi Jesus ser til hjertet vårt, er et viktig spørsmål å stille seg: Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Jeg har fått erfare at det jeg gjør, valgene jeg tar, får en annen betydning og retning når de er forankret i at mitt hjertes hensikt er Guds vilje.

Tilgjengelig for alle

Rundt juletider i 2016 ble Harald erklært frisk. Ekteparet tok derfra små steg sammen og mottok i en tid veiledning fra en familieterapeut. 

– Vi startet helt på nytt, la det gamle bak oss og ble enige om å ikke dra frem gammelt grums og vonde sår. Jeg er helt fri fra sinnet som jeg bar på. Harald er frisk og slipper å gå på medisiner, noe han ble forespeilet å måtte gjøre resten av livet. 

Etter hvert ble Peter født, og familien på fire valgte å bosette seg i vertshuset på gården til Lydias foreldre litt utenfor Oslo.

Etter at ekteparet sammen er kommet styrket ut av den vonde tiden, har Lydia fått rosende tilbakemeldinger fra venner og bekjente på blant annet at hun har vært «flink». Flink til å søke Gud. Flink til å be.

– Det stemmer at jeg har brukt mye tid på forholdet mitt til Jesus. Det har vært avgjørende og til stor styrke for meg og oss. Samtidig er det viktig for meg å understreke at dette ikke er en seier i kraft av at jeg har vært «flink». Gjennombruddene kom da jeg valgte å stole på det som står Bibelen, sier hun.

– Friheten og frelsen er tilgjengelig for alle, uansett hvilken situasjon man befinner seg i. Det er Gud som hele tiden har vært i ledelsen. Jeg har rett og slett bare handlet på Ordet.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet JK. https://jk.no/jkmagasinet

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!