Du leser:
Ester Moene: Telefonsamtalen som endret alt

Ester Moene: Telefonsamtalen som endret alt

Avatar photo

Selv om livet noen ganger ser mørkt ut, kan Gud lede deg tilbake til lyset. Det er Ester Helene Moene et levende eksempel på.

Det gjør ingenting at det regner, for Ester og jeg sitter trygt inne på en kafé på St. Hanshaugen i Oslo med hver vår kaffekopp og kanelbolle. Hennes doble latte viser seg etter hvert å ende opp kald. Ikke fordi hun ikke liker den, men fordi hun er så ivrig etter å fortelle. Ingen av oss ofrer en tanke på tiden, menneskene rundt eller bussene som kommer og går.

Ester bor ikke i Oslo, hun er bare innom en tur i helgen. Etterpå skal hun kjøre hjem til Fræna i Møre og Romsdal. En åtte timers biltur, men hun sier hun er ved godt mot. Dette er hun vant til, smiler hun forsikrende.

Sannhetssøkende

Ester begynner naturligvis med barndommen først. Jeg følger nøye med. Hun forteller at hun vokste opp i et kristent hjem i en liten bygd kalt Osen, i Molde kommune, på vestkysten av Norge. Det var et godt hjem, men likevel bestemte Ester seg allerede som 13-åring for at hun ikke ville være kristen lenger.

– Jeg har alltid vært sannhetssøkende, det må være rett og ekte, det må kunne testes og tas på.

For Ester var ikke troen hun kunne se hos foreldrene slik. De gikk i kirken søndag etter søndag, men levde ikke ut noen tro i hjemmet. Derfor valgte Ester en annen vei.

Som tenåring var hun lett påvirkelig og endret seg etter vennene hun hadde. Bevisst søkte hun konstant etter å bli godtatt. Hun ønsket å passe inn på alle områder samtidig, noe som fort ble slitsomt.

Hvem er jeg?

På videregående fikk Ester en kjæreste som begynte å røyke hasj. Før hun visste ordet av det, begynte også hun å vanke i et usunt miljø sammen med han, røyke hasj og drikke mye. Ikke for å dempe traumer eller smerte, men bare «fordi».

Det var slik vennene hennes gjorde, derfor gjorde hun det samme. Ikke før hun fikk en ubehagelig opplevelse under russefeiringen, da vennene hennes prøvde å gi henne sterkere stoffer under tvang, ble hasjrøykingen lagt vekk.

– For hvem var jeg egentlig? Jeg måtte forme en ny identitet siden jeg ikke lenger var «den kristne jenta».

Var det kanskje også derfor hun ikke visste hva hun skulle bli, og derfor hun bare valgte den linjen som virket mest morsom på videregående? Hun visste ikke hvem hun var eller hvem hun ville være. Det var ingen mål og mening med livet for Ester.
– Hvis du ikke vet hvem du er, vet du i hvert fall ikke hva du skal bli, utdyper hun videre.

Hvis du ikke vet hvem du er, vet du i hvert fall ikke hva du skal bli

Helt fra hun var liten, ønsket hun å være en person som visste hvem hun skulle bli, for så å kjempe hele livet for å oppnå det. Slik ble det ikke.

Brutt forlovelse

Hun droppet ut etter det andre året på videregående skole og begynte å jobbe på en bensinstasjon. Ester stråler når hun forteller om Statoil, for der trivdes hun godt! Med ny jobb, kom også ny kjæreste og da nye forandringer. Etter en stund ble hun til og med forlovet.

Ester trodde forlovelsen skulle gjøre henne lykkelig, men noe i henne sa at dette ikke var rett. Merkelig nok forsto hun at det var Gud som minnet henne om det. Følelsen ble så sterk at hun etter fire uker brøt forlovelsen. Det ble rett og slett for ubehagelig for henne å fortsette i noe som kjentes så feil.

Men med bruddet bak seg begynte hun igjen å miste seg selv. Hun søkte trøst i alkohol og tilflukt i TV-serier. Der kunne hun gjemme seg fra det som egentlig foregikk inni henne.

Telefonsamtalen

En dag sitter Ester alene i leiligheten, røyker og bestemmer seg for å ringe sin mor. Hun forteller henne alt sammen. Om røykingen, drikkingen, festingen, kjærestene. Hun skjønner ikke hvorfor livet fortsatt kjennes tomt. Hun spør moren hvordan det kan ha seg. Hun hadde jo prøvd alt som skulle gjøre henne lykkelig, men ingenting funket

«Du vet hvorfor», svarer moren og legger på. Morens tilbakemelding gjør henne frustrert, men etter samtalen kjenner Ester at det faktisk nettopp var det hun trengte å høre. For ja, innerst inne visste hun hvorfor.

Samtidig får hun en indre overbevisning, en stemme som sier: «Ester, du trenger meg!»

Hun vet at det er Gud. Litt forvirret kaster hun røyken inn i ovnen og bestemmer seg i stillhet for at hvis Gud virkelig bryr seg nok til å snakke med henne når hun er slik hun er, da skal hun løpe til han med alt hun har.

Den profetiske helgen

I en alder av 19 år oppsøker Ester en menighet. Her blir hun tatt godt imot, her blir hun møtt med kjærlighet fra alle! Fra da av begynner hun å gå dit fast. Noen måneder senere kommer en dame fra Australia på besøk til menigheten. Ester ble fortalt at denne damen hadde en profetisk gave, at Gud viste henne ting som hun i det menneskelige ikke kunne vite. Det hadde Ester aldri vært borti før. Hun hadde knapt begynt å lese i Bibelen, forklarer hun og ler.

Men Ester forteller er det lett å se brannen i hennes hjerte, hennes iver etter å følge Jesus.

I løpet av helgen, utfordrer australieren nettopp Ester. Det var skummelt, men også godt å se at Gud kunne bruke henne som alle andre.

Her stanser hun opp. Det er tydelig å se at hun blir rørt. Ester visste ikke det da, men den helgen hadde australieren et møte med lederne i menigheten der hun oppfordret dem til å satse skikkelig på Ester.

Fant sin plass

Ester ble mer involvert i menigheten og i sitt forhold med Gud. Hun sluttet i jobben på Statoil og ble med å bygge menighet i Kristiansund. Men etter hvert kjente hun på at det fantes enda mer for henne. Hun begynte å leke med tanken på å ta et år på bibelskole.

Midt i prosessen, mens hun prøvde å finne ut hvor hun skulle dra, dukket det opp en gammel sang i tankene hennes: «A Jesus Revolution is the only solution …» Sangen ville ikke gi slipp, og hun skjønte det til slutt.

Les også

Ester flyttet til Oslo og begynte i Jesus Revolution, en misjonsorganisasjon som har som visjon å gi evangeliet til verdens ungdom. Umiddelbart kjentes det som hjemme. Her fant hun virkelig sin plass.

Ett år ble fort til to, og det var spesielt i løpet av det andre året at hun fant sin lidenskap: å lede og å forkynne. Ester kan ikke tenke seg noe bedre enn å fortelle andre mennesker om hvem Jesus er.

Guds ledelse

I løpet av det tredje året i Jesus Revolution begynte Ester å kjenne på at Gud ville ha henne tilbake til Møre og Romsdal, men hun ville ikke. Ikke nå som hun endelig hadde funnet sin plass og fått så mange fantastiske venner.

– Men Gud er full av nåde, humrer Ester mens hun slurper i seg den kalde kaffen.
Når skoleåret nærmet seg slutten, begynte hun å kjenne seg ferdig med å bo i kollektiv, spise «den samme maten» og være omringet av mange unge.

– Gud forbereder alltid hjertet vårt når han kommer med en forandring, sier Ester.

Gud forbereder alltid hjertet vårt når han kommer med en forandring

Høsten 2018 dro hun dermed hjem igjen. Selv om det i starten opplevdes litt ambivalent å være tilbake, ble hun etter hvert takknemlig for at Gud igjen hadde ledet henne til Møre og Romsdal.

– Gjennom Jesus Revolution har jeg fått masse trening og erfaring med det å preke. Gud har lagt på hjertet mitt å forkynne slik at folk forstår hvor naturlig det er å leve sammen med han.

Det er nettopp det Ester har gjort fram til nå: forkynne Guds ord og lede.

På misjonsreise i Afrika

Menighetsutvikler

De siste årene har hun bodd noen år i Opdal og jobbet som ungdomsleder der. Der fant hun også en kjekk kar.

– Vi giftet oss og nå er vi flyttet tilbake til Hustadvika for å jobbe som fellesskapsutviklere i Nordvestkirka. Vi har kjøpt hus og fått oss en baby på to måneder, forteller Ester.

– Det er et eventyr å følge Jesus, avslutter hun.

Artikkelen ble først publisert i magasinet JK https://jk.no/jkmagasinet/

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!