Det er lettere å stille vanskelige spørsmål enn å besvare dem. Hva er din strategi når du blir møtt med kritikk og utfordrende spørsmål til den kristne tro?
Kommentaren i kantina
Se for deg at du sitter i kantina på jobben eller skolen din. Såvidt du vet er du den eneste kristne rundt bordet, og samtalen sklir sakte men sikkert inn på temaet: tro. Grunntonen er en generell avsky mot alt som lukter av religion. Ordskiftet ser ut til å kunne bli en skikkelig tenniskamp, med ballkasting fram og tilbake.
Etter hvert kaster en av dem ut følgende kommentar: «Bare man ikke kommer og sier man faktisk tror på Bibelen. Hvem er det som virkelig tror på en bok full av gamle eventyr!?» Du merker at det er din tur til å serve – det forventes at du tar ordet. Du har selvfølgelig hørt alle podcastene til Thor Haavik, og lest apologetikk-artiklene fra jesuspeople.no.
Du vet at du burde være i stand til å si noe bra om Bibelens troverdighet, men du husker ikke alt det akkurat nå. Alle kikker på deg og du blir litt usikker på hva du skal si. Hva slags serve velger du?
Kunnskapen, metoden og karakteren
De fleste av oss har vel vært i en situasjon hvor noen stiller et kritisk spørsmål om vår tro, og vi ikke vet hva vi skal svare. Noen ganger er det et ærlig spørsmål av en som søker ekte svar, mens andre ganger er det noen som bare prøver å latterliggjøre troen vår.
Selvet fundamentet for troen trenger selvsagt ikke rokkes ved et par ubesvarte spørsmål, men det er jo heller ikke feil å kunne svare godt på disse utfordringene. Det finnes mye bra svar og mye litteratur som gir bedre kunnskap i spørsmål som Bibelens troverdighet, det ondes problem, evolusjon og så videre.
Kunnskapen du tilegner deg kan være nyttig, både for å kunne svare de som stiller deg til veggs, men også for din egen trosvandring. Men her vil jeg sette søkelys på noe annet enn all kunnskapen man kan skaffe seg. I 1 Pet 3, 15 blir vi bedt om å være klare til å forsvare håpet vårt. Verset starter imidlertid med en oppfordring om å holde Kristus hellig som Herre i hjertet. Der har du utgangspunktet for all trosforsvar og evangelisering.
I vers 16 er oppfordringen å gjøre det ydmykt, så vi kan ha en god samvittighet. Det er metoden som naturlig følger av å ha Jesus som Herre. Viktigere enn kunnskapen du har er hva slags person du er, og måten du formidler kunnskapen på.
Viktigere enn kunnskapen du har er hva slags person du er, og måten du formidler kunnskapen på.
Greg Koukl nevner i boken sin, Tactics (2009), tre ferdigheter vi trenger for å være gode ambassadører for Guds rike: Vi må tilegne oss kunnskapen, lære oss metoden og utvikle en kristuslik karakter. Hovedfokus i Koukls bok er på metoden, og det er også det jeg vil fokusere på i denne artikkelen.
Spørsmålets kraft
Hva er så denne metoden Koukl snakker om? Når du sitter der i kantina og blir stilt til veggs, så kan det være en dårlig strategi å begynne direkte på et svar. Den som svarer er nemlig den som bærer bevisbyrden, og den minste nøling eller usikkerhet vil lett tolkes som at du ikke vet helt hva du snakker om.
Se for deg at du begynner å forklare de andre i kantinen om Bibelens manuskripter og om kriterier for historisk troverdighet. Sjansen er stor for at du mister mange på veien, og det høres ut som om du kommer med noen innlærte bortforklaringer. I så fall kan virke som om spørsmålsstilleren er den kloke, og den som svarer kommer dårligst ut.
Metoden er å starte med å stille et spørsmål tilbake. Det gjorde til og med Jesus ved noen anledninger, da han ble stilt til veggs (eks. Matt 22, 15-22). Og ved å stille et spørsmål tilbake vil du oppnå veldig mange ting. For det første er spørsmål en måte å vise interesse, nysgjerrighet og ydmykhet på.
Alle som lytter vil se at du er åpen for å høre hva andre sier, og du får vist respekt for den andre. En som er arrogant vil bare vise fram egen kunnskap og begynner å banke sin sannhet i hodet på andre. En som er ydmyk stiller spørsmål, lytter og lærer.
En som er ydmyk stiller spørsmål, lytter og lærer.
For det andre er det lettere å stille et spørsmål enn å besvare tunge spørsmål, så du vinner deg litt tid til å tenke over hva du selv skal si. Et nyttig spørsmål som kan alltid kan brukes for å parere den andres spørsmål er: «Hva mener du egentlig med det du sa der? Kan du utdype det?».
For det tredje får du vite noe om spørsmålsstilleren, som er nyttig for hvordan du fortsetter i neste omgang. Ofte blir det tydelig om motivet for spørsmålet er oppriktig søken etter sannhet, eller bare et ønske om å harselere med kristne. For det fjerde er det ikke lenger du som må nøle og lete etter et godt svar. Den andre blir nødt til å begrunne sine synspunkter, og da er det også han som sitter med bevisbyrden.
Eksempler på spørsmål
Hvis noen skulle kommentere at Bibelen ikke er troverdig fordi den er så gammel, kan man for eksempel stille et av følgende spørsmål:
- «Hvilke deler av Bibelen er det du synes er minst troverdig og hvorfor?»
- «Hva er det med en gammel bok som gjør den usann? Er alle gamle bøker bare oppspinn?»
- «Hvordan kom du fram til konklusjonen at Bibelen ikke er til å stole på?»
Hvor mange vil klare å komme opp med et godt svar på slike spørsmål på sparket? Disse vil fort avsløre om kommentaren bare er et oppgulp av noe de har hørt andre si, eller om det faktisk er et gjennomtenkt personlig synspunkt de har. Hvis noen påstår at en god Gud ikke finnes for det er så mye ondskap i verden, kan disse spørsmålene være gode å fortsette med:
- «Hva skulle til for at du hadde trodd at Gud finnes?»
- «Hvordan kan man skille mellom godt og ondt, hvis det ikke finnes en Gud som definerer det?»
- «Hvorfor kunne ikke en god Gud tillate noe ondt å skje, hvis han f.eks. har gode grunner for det?»
Kloke som slanger
Som kristne må vi være klar over at det finnes intelektuelle angrep på vår tro, og for noen blir ateistiske one-linere en trussel som går på troen løs. Disse temaene bør derfor ikke ligge ubehandlet. La oss tørre å delta i diskusjonene og formidle evangeliet der vi er plassert.
En diskusjon mellom en kristen og en ateist er ikke som en tenniskamp. Det blir ikke delt ut poeng og kåret en vinner til slutt. Vi bør heller ikke tenke i slike baner, og være opptatt av å vinne en diskusjon. Oppgaven vår er å holde oss nær til Jesus, forsvare vårt håp med med en holdning av respekt og ydmykhet.
Det er lov å være klok
Men det er lov å være klok. Bruk av oppklarende spørsmål er en veldig god metode for å nettopp beholde ydmykheten, men samtidig utfordre ateistiske påstander med visdom. Jesus sier at vi blir sendt som sauer blant ulver når han advarer mot forfølgelse i Matt 10, 16. I samme verset ber han oss om å være kloke som slanger. La oss ikke bare løpe fram og tilbake og med febrilske forsøk på å ta imot servene fra den andre siden. La oss serve noen gode spørsmål selv, og ta i bruk noen kloke metoder.
Kilde: Koukl, G. (2009). Tactics: A Game Plan for Discussing Your Christian Convictions. Michigan: Zondervan
