Du leser:
Hvorfor er Bibelen troverdig?

Hvorfor er Bibelen troverdig?

Avatar photo

Bibelen er en viktig del av vår daglige vandring med Jesus. Når den er så viktig, er det lett å stille spørsmål ved den: hvor kommer den fra? Hvem skrev den? Er det noe som er utelatt, og er det faktisk Guds ord? 

Hvorfor består Bibelen av 66 bøker? Hvorfor ikke flere eller færre?

Kan vi stole på at Bibelen er historisk korrekt? 

Kan vi stole på at tekstene vi leser er de opprinnelige tekstene?

Dette og litt til skal jeg prøve å gi deg noen korte svar på.

Bibelen er Guds Ord

«Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Jesus Kristus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Timoteus 3,15 – 17)

Bibelen har sitt opphav i Gud selv. Ikke mennesker. Samtidig så brukte Gud vanlige mennesker til skrive ned ordene sine. Dette kaller vi for Bibelens inspirasjon. Hva som ligger i det gir Erling Thu oss en god beskrivelse av:

«Mens inspirasjonen pågikk, overvåket og tilrettela Gud suverent hver enkelt forfatters bakgrunn, slektsforhold og omstendigheter. Av den grunn var ordene de fritt og bevisst brukte når de komponerte skriftene sine samtidig Guds egne ord; uansett om de skrev ned begivenheter, prekener eller det som fantes i deres tanker»1

Hvorfor er Bibelen unik?

Det er mange grunner til at vi kan slå fast at Bibelen er unik. Her vil jeg nevne seks av dem: 

Det første er Bibelens kontinuitet. Det er den eneste boken som er skrevet over en tidsperiode på ca. 1500 år av mer enn 40 forskjellige forfattere fra alle samfunnslag. Den er skrevet på tre kontinenter (Asia, Afrika og Europa) og tre språk (hebraisk, arameisk og gresk). 

Bibelen har en stor litterær variasjon og tar opp hundrevis av temaer der alt er knyttet til den ene historien: Guds plan for hele verden gjennom Jesus Kristus.

For det andre er Bibelen unik i sin utbredelse. Vi snakker verdens mest oversatte og solgte bok. I følge bibelselskapet selges og distribueres det årlig 50 – 60 millioner eksemplarer over hele verden. 97% av verdens befolkning har hele eller deler av Bibelen oversatt til sitt språk2

En tredje grunn til Bibelens unike posisjon er hvordan den er blitt bevart gjennom århundrene. Selv ikke kriger, forfølgelse av kristne, kritikk fra fag – og legfolk som gått etter Bibelen på mange måter for motbevise den, har lykkes med å frata Bibelen dens unike status og Guddommelige autoritet.

For det fjerde er Bibelens lære unik. Bare Bibelen gjør at vi kan kjenne Gud og hans plan gjennom Jesus Kristus.

For det femte er Bibelen unik i sin innflytelse på annen litteratur. Ingen annen bok i menneskets historie har gitt inspirasjon til så mange bøker som Bibelen. 

En sjette grunn som gjør Bibelen unik er dens innflytelse på vårt samfunn. I sin spennende bok «The book that made your world» utdyper Vishal Mangalwadi3 hvordan menneskeverd, menneskerettigheter, medisin, teknologi, nasjonale lover, og utdannelse er bare noen av mange områder som Bibelen har hatt en direkte påvirkning på og gitt grunnlaget for i vårt samfunn.

Hvorfor består Bibelen av de bøkene som den gjør?

Vi snakker gjerne om Bibelens kanon (uttales ka – non). Den bibelske kanon er hva vi kan kalle en lukket liste. Det kan ikke legges til eller trekkes fra den. Den viser til den standard og de kriterier som ligger til grunn for at samtlige av Bibelens 66 bøker anerkjennes og gis autoritet som Guds Ord. 

«Bibelen er ikke Guds Ord bare fordi Guds folk anerkjente den som det. Snarere er det slik at Bibelen ble anerkjent av Guds folk fordi den er Guds Ord. Gud selv har gitt boken dens Guddommelige autoritet. Ikke Guds folk. I stedet anerkjenner vi den Guddommelige autoriteten som Gud gir den»4 (min oversettelse).

Hva er så kriteriene en gikk etter for å anerkjenne en tekst som Guds Ord? La oss starte med det Gamle Testamentet (GT)

Anerkjennelsen av Det Gamle Testamente (GT) som Guds Ord

Hele GT var samlet og anerkjent av det jødiske folk som Guds Ord før Jesus kom. Dette var gjort senest i år 150 f.kr (og kanskje før den tid også)5.   

Dette var Jesus og de første kristne sin bibel. Jesus anerkjente Guds autoritet i disse skriftene (Matt 4,4+7+10). Han anerkjente at skriftene i GT er uforgjengelige (Matt 5,17-18), feilfrie (Joh 10,35 og 17,17) og historisk troverdige (Matt 12,40 og 24,37-38)6.

De første kristne brukte flittig GT som kilde for å forstå og forkynne evangeliet. Eksempelvis siterer Paulus alene disse skriftene 93 ganger som bakgrunn og grunnlag for sin undervisnin7.

Jesus og de første kristne sin anerkjennelse av GT er vår første og viktigste grunn for å gjøre det samme.

Disse skriftene ble ikke skrevet som én bok. I stedet ble det skrevet flere bøker over en periode på over tusen år. De forskjellige forfatterne brukte sjangre som historie, lover, poesi, profeti, visdomsord etc.  

For at en tekst skulle bli regnet med i GT og anerkjent som Guds Ord, måtte den oppfylle strenge kriterier8:

  • Når ble den skrevet? Det måtte være fra en bestemt og avgrenset periode av Israels historie.
  • Hvem ble de skrevet av? 
  • Det måtte være skrevet av anerkjente profeter. 
  • Formidlet de sannheten om Gud?
  • Formidlet de Guds kraft?
  • Var bøkene akseptert av Guds folk? 

Anerkjennelsen av NT som Guds Ord

NT ble heller ikke skrevet som én bok, men som separate, uavhengige skrifter til bestemte målgrupper eller til bestemte behov. 

Det var stort sett de samme kriteriene som lå til grunn for annerkjennelsen av tekstene i NT som i GT. Men samtidig kan vi konkretisere følgende tre kriterier:

  • Teksten måtte være nedskrevet av en apostel/apostolisk autoritet. Det vil si en av Jesu tolv disipler, eller en disippel av de tolv. 
  • Teksten måtte være vedvarende akseptert og brukt rundt om i menighetene.
  • Teksten måtte være i overensstemmelse med den lære som de første apostlene hadde9.

I løpet av det første århundret e.kr. var hele NT skrevet og tatt i bruk av menighetene10.

Til slutt var det kirkemøtet i Hippo (393 e.kr.) og Kartago (397 e.kr.) som bekreftet inndelingen av NT kanon som Guds inspirerte Ord.

Hva med andre skrifter som eksempelvis Thomas evangeliet?

Thomas evangeliet og tilsvarende skrifter er hva vi kaller for en apokryfisk skrift. 

Apokryfe betyr” bortgjemte”. Dette er en samlebetegnelse på de skrifter som ikke innfridde de overnevnte kravene. 

Mange av disse skriftene skiller seg tydelig fra resten av det NT lærer. Blant annet har Thomasevangeliet tydelige gnostiske trekk. En vranglære som eksempelvis Johannes tar et oppgjør med i sine brever.

Les også

Men selv om enkelte av disse skriftene ikke nødvendigvis skiller seg noe særlig ut i forhold til lære, så møtte de ikke dette ufravikelige kravet om apostolisk autoritet.

Så er det også slik at mens alle tekstene vi har i NT var skrevet innen år 100 e.Kr., er de apokryfiske skriftene skrevet senere. De fleste fra rundt 150 – 350 e.kr. 

Mens innholdet i NT har, som vi skal se, en stor historisk troverdighet i det som formidles, har de apokryfiske skriftene det ikke.

Hvordan kan vi stole på at Bibelen er historisk og gjengitt riktig?

Vi kan blant annet se på tidsperioden. Tekstene i NT er nedskrevet mens øyevitner til Jesu liv fortsatt levde.  Forfatterne var mennesker som kjente Jesus personlig eller som kjente noen som var vitne til det Jesus sa eller gjorde (Luk1,1-4, Joh.19,35 og 21,24, 1 Joh1,1, Apg 10,39-40, 1 Kor 9,1 og 15,3-8, 2 Pet 1,16).

På den tiden innebar det å gå på skole å lære seg ting utenat. Gjennom egne studieteknikker ble en elev eller disippel trent i å lære seg undervisningen utenat med det formål å kunne gjengi den til andre11.

Slik ble mest sannsynlig evangeliene spredt den første tiden, før de etter hvert ble nedskrevet og videre spredt. Uansett var det lett for et øyevitne å avkrefte eller bekrefte sannheten i det som ble fortalt.

Stilen som eksempelvis evangeliene er skrevet i skiller seg ut og gir dem troverdighet.

I antikken var det ikke uvanlig å pynte på sannheten eller å utelate fakta for å fremstille personen i best mulig lys. Evangeliene og resten av NT gjør ikke det. Det ser vi blant annet ved at:

  • De skriver om hendelser som ikke var favoriserende for dem selv eller Jesus (Luk 4,29-30, Joh.7,5 og 12,20, Mark14,32-41, Matt.26,31 og 56)
  • De sensurer ikke Jesu undervisning (Luk.14,26, Matt 5,21-22)
  • De poengterer at det de skriver er basert på øyevitner (2 Pet 1,16-18, 1 Joh.1,1-3, Luk 1,1-4)
  • De skriver at kvinner fortalte om Jesu oppstandelse først (Matt 28,1-10)
  • De utfordret leserne til å sjekke ut fakta (Apg 2,22, 1 Kor.15,6)

Vitenskapen bidrar også til å bekrefte Bibelens troverdighet. Ikke minst gjelder dette arkeologiske funn som bekrefter personer, steder og hendelser i hele Bibelen. Bare i NT refereres det til over 30 bekreftede historiske personer12. I de siste 16 kapitlene av apostlenes gjerninger alene er det 84 fakta som er bekreftet av arkeologiske funn13.

Hvordan kan vi vite at Bibelen vi har i dag stammer fra de originale tekstene?

Vi har i dag ingen originale tekster igjen. Men vi har mange kopier. Dette er likt for både GT og NT. På en genial måte har Gud opp gjennom historien sørget for at det ble håndskrevet tusenvis av kopier. For dess flere kopier som samsvarer med hverandre, jo større muligheter har en for å komme frem til originalteksten. 

Tekstene i GT ble kopiert av egne skrivere som hadde dette som yrke. Ja mer eller mindre som et kall. Drevet av Gudsfrykt var de pinlig nøyaktige i sitt arbeid. Disse skriftene ble tatt vare på og overlevert fra generasjon til generasjon. På den måten fulgte de jødenes historie og etter hvert også spredning utenfor Israel. Dette gjorde at skriftene på et tidspunkt ble oversatt fra hebraisk til gresk, som igjen gjorde dem enda mer tilgjengelige.

En rekke funn av gamle kopier med utdrag av, eller hele bøker, viser at vi kan være trygge på at de tekstene vi har i dag er de samme tekstene som Jesus og de første kristne anerkjente som GT14

Aller flest kopier har vi for NT.  Det er i underkant av 6000 kopier på gresk, og i underkant av 20 0000 kopier fra andre språk. De eldste av disse stammer fra bare noen få hundre år etter at originalen ble skrevet.

Det gjør at for NT finnes det flere, tidligere og bedre kopier. Flere øyevitner og vitnesbyrd. Flere historiske, arkeologiske og juridiske kilder enn det vi har fra noen annen bok fra den antikke verden. 

Bibelen er troverdig

Det finnes mange bevis for Bibelens troverdighet. Men det største og viktigste er mitt og ditt vitnesbyrd: Vi har møtt og kommet til tro på ham som Bibelen handler om. Han som er Ordet som ble menneske og tok bolig i blant oss: Jesus Kristus, Guds Sønn. 

(Mer innhold om Bibelens troverdighet: Podkasten «Bibelsnakk» av Lars Ruben Osland (ekstern kilde))

Fotnoter:

  • 1 Erling Thu, «Forstå Bibelen. Ord som er Ånd og liv», s. 60. Folk Bibelskole 2010
  • 2 https://bibel.no/om-Bibelen/laer-om-Bibelen/fakta-om-Bibelen
  • 3 Vishal Mangalwadi, «The book that made your world. How the Bible created the soul for western civilization»». Thomas Nelson, 2011
  • 4 Josh McDowell & Sean McDowell, «Evidence that demands a verdict. Updated and expanded», s.21. Harper Collins 2017
  • 5 Josh McDowell & Sean McDowell, «Evidence that demands a verdict. Updated and expanded», s.26. Harper Collins 2017
  • 6 Norman L. Geisler & William E.Nix, «From God to us How we got our Bible», s.47 – 48. Moody Publisher, 2012
  • 7 George Elton Ladd, «A theology of the New Testament», s.433. Eerdmans, 1993
  • 8 Josh McDowell & Sean McDowell, «Evidence that demands a verdict. Updated and expanded», s.21 – 22. Harper Collins 2017
  • 9 Norman L. Geisler & William E.Nix, «From God to us How we got our Bible», s.136 – 137. Moody Publisher, 2012
  • 10 Craig L. Blomberg, «Can we still believe the bible?», s.68. Brazos Press 2014
  • 11 Stefan Gustavsson, «Skeptikerens guide til Jesus 1», s.118-121. Luther Forlag, 2014
  • 12 Normann L. Geisler, «Christian apologetics», s.354 – 355. Baker Academy, 2013
  • 13 Normann L . Geisler & Frank Turek, «I don`t have enough faith to be an atheist». Crossway, 2004
  • 14 Hans Johan Sagrusten, «Det store puslespillet», s168. Verbum Forlag 2015

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!