Du leser:
«Bevis det du tror på, eller vær en idiot!»

«Bevis det du tror på, eller vær en idiot!»

Avatar photo

Veldig ofte møter vi disse argumentene: «Du må begrunne påstandene dine!» eller «Du kan ikke tro på noe du ikke kan bevise.» Alt dette høres helt rett ut. Men er det alltid rett?

«Bevis det du tror, eller vær en idiot!»

Jeg husker at jeg en gang traff en ung mann som sa at han bare trodde på det som kunne bevises. Og derfor trodde han ikke på Gud. Det var vi som trodde på Gud som hadde bevisbyrden, ifølge mannen. 

Er det ikke helt tullete å tro på noe og å forsøke å få andre til å tro på noe, dersom vi ikke kan bevise det vi tror på? Blir ikke det helt vilkårlig, som å si, «Du må tro at det finnes ost på månen», på tross av at man ikke har noe bevis for det?

Påvirket av moderne vitenskap

Vi lever i den moderne vitenskaps tid. Dette preger oss ofte mer enn vi tror. Skeptikerens idé om at alt må kunne bevises blir lagt som en byrde på våre skuldre. 

Noen reagerer med å løpe bort fra skeptikeren, fordi den byrden virker veldig tung. De blir redde for å snakke med ikke-kristne om Gud, fordi de føler at de har et forklaringsproblem. 

Andre tar på seg denne byrden, og prøver å argumentere så godt de kan, mens skeptikeren setter seg på bakbeina og aldri aksepterer noe som et bevis.

Hva om det finnes et annet alternativ?

Alt som er sant kan ikke bevises.

Alt som er sant kan ikke bevises

Hva om det går an å kaste byrden tilbake på skeptikerens skuldre, slik at han selv kan få kjenne konsekvensen av sine krav om bevis?

Begynn med å stille skeptikeren følgende spørsmål:

«Kan du bevise at verden ikke ble skapt for fem minutter siden?»

Nei, strengt tatt kan han nok ikke det. Vi antar alle at verden ikke ble skapt for fem minutter siden. Og det gir god mening. Vi stoler dermed på hukommelsen vår. Altså er ikke vitenskapelige bevis det eneste som vi kan vite er sant.

Vi tror på mye som ikke kan bevises

Du kan så fortsette med andre spørsmål, som, «Kan du bevise at voldtekt alltid er objektivt galt?». Ingen vitenskapelig bevis kan bevise moral. Men nesten alle tror at det finnes noe som er rett og galt, uavhengig av hva flertallet måtte mene.

Dersom vi fortsetter med slike spørsmål, oppdager vi fort ett viktig poeng: Alle mennesker tror på mange ting de ikke kan bevise vitenskapelig. Det er nærmest umulig å leve uten å tro på andre ting enn det som er vitenskapelig bevist.

«Alt som er sant kan ikke bevises», er bevist.

Hvilket fag forbinder du mest med rasjonalitet og bevis? Trolig kommer matematikk høyt på en slik liste. Men visste du at en av verdens mest kjente matematikere har bevist at en påstand kan være sann, uten at det er mulig å bevise den? I 1931 viste Kurt Gödel at det alltid vil finnes matematiske sannheter som ikke kan bevises.

Visste du at en av verdens mest kjente matematikere har bevist at en påstand kan være sann, uten at det er mulig å bevise den?

Denne oppdagelsen har også videre konsekvenser. På samme måte som det ikke gir mening å kreve bevis for alle matematiske sannheter, gir det heller ikke mening å kreve bevis for alle andre sannheter.

Utopisk tro på beviser

Enkelte som klinger vitenskapen til sitt bryst har en utopisk tro på beviser. Men dersom det til og med kan bevises logisk-matematisk at det finnes sanne påstander som ikke kan bevises, hvor mye mer gjelder da ikke dette for andre ikke-vitenskapelige sfærer?

Den kristne filosofen Alvin Plantinga har anvendt denne innsikten i blant annet spørsmålet om Gud. Plantinga sammenligner tro på Gud med tro på andre menneskesinn. Vi kan strengt tatt ikke bevise at andre menneskesinn eksisterer. Vi ser bare hodet og kroppen til mennesker, og antar at de er mer enn hodet og kroppen sin. 

Det finnes mange tegn på Gud

Slik kan vi også se tegn som peker mot Gud, uten at vi kan se Gud selv. 

Vi kan for eksempel studere utrolig komplekse celler, universets nøyaktige finjustering for liv eller tenke på eksistensen av objektiv moral. Alt dette kan forklares mye bedre med en Gud som står bak, enn som et resultat av tilfeldig utvikling. 

Mens den vestlige verden har blitt mer og mer sekulær de siste 100 årene, har det skjedd en revolusjon innen kristen filosofi. En rekke nye begrunnelser for Gud har kommet til og blitt videreutviklet. Slike begrunnelser kan hjelpe oss til å forstå hvorfor både at det naturvitenskapen observerer, samt andre viktige menneskelige fenomen, som moral, mening og familie gir god mening ut fra et kristent verdensbilde.

Abduksjon

Mye av det vi tror på er ikke et resultat av vanlig naturvitenskapelig metode (hypotese, observasjon, teori). I stedet erkjenner vi at noe allerede eksisterer eller har skjedd, før vi forsøker å gi den beste forklaringen på dette. Etterforskere kan normalt sett ikke observere kriminelle handlinger som har skjedd i fortiden (med mindre de har video-opptak). Men de kan se tegn som leder dem til å tro at noe er en bedre forklaring enn en annen forklaring. 

Les også

En slik måte å argumentere på, som vi kan kalle abduksjon, kan noen avfeie som usikker. Men vi stoler allerede på denne måten å argumentere på, og tror at det kan lede oss til sannhet. Rettsystemet vårt stoler på denne metoden, og argumenter basert på tegn kan få enorme konsekvenser for enkeltpersoner som enten kan få livstid i fengsel eller bli helt fri.

Hvilken rolle har argumenter for Gud?

Foreldre ønsker at barna deres skal vite at de er elsket. Men hvordan vet de at de er elsket? «De føler det», sier du kanskje. Men hvorfor føler de seg elsket? 

Det at foreldrene i ord og gjerning har vist at de elsker barnet sitt gir barnet grunnlag for å tro at det er elsket. Men trolig hvis barnet sier «Jeg tror foreldrene elsker meg», ønsker trolig ikke foreldrene at barnet skal lage en liste med en begrunnelse for hvorfor de elsker det.

Indre overbevisning

Kunnskapen om foreldrenes kjærlighet er først og fremst ment å være en indre overbevisning som strengt tatt ikke er avhengig av en lang liste med begrunnelse. Dette betyr ikke at foreldrene ikke ønsker at barnet skal være i stand til å gi en begrunnelse for hvorfor det tror at det er elsket. Det betyr bare at det at barnet vet at det er elsket av foreldrene sine ikke er ment å være avhengig av denne listen med begrunnelse. 

Slik kan vi også tenke om det at vi vet at Gud eksisterer. Vi kan vite at Gud eksisterer, uavhengig av begrunnelse. Å ha grunner for å tro på Gud er bra, som vi snart skal se. Men det er ikke nødvendig med argumenter for å kunne tro på Gud og samtidig ikke være en tulling. Mange mennesker rundt omkring i verden som tror på Gud har ikke tilgang til slike argumenter, men det betyr ikke at de forkaster fornuften når de tror.

Det er ikke nødvendig med argumenter for å kunne tro på Gud og samtidig ikke være en tulling

Bibelen sier at alle mennesker allerede vet flere ting

Noen ting vet vi bare, i kraft av å være menneske. På samme måte som vi bare vet at det er galt å drepe, vet vi også at en høyere makt må stå bak hele universet. 

Dette blir også bekreftet i Bibelen. Paulus skrev om at «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud…» (Rom 1, 19-21a). 

Også ikke-kristne har «loven» innskrevet i sine hjerter, og vet altså at noe er rett og at noe er galt, uavhengig av bevis (Rom 2, 14-15). Guds eksistens og en grunnleggende moral er altså tilgjengelig kunnskap for alle mennesker.

Hvorfor argumentere for Gud?

Men det betyr ikke at argumenter for Gud er uviktige. Faktisk har argumenter for Gud flere viktige funksjoner: 

  • Argumenter kan lede folk til Gud. Det finnes mange eksempler på mennesker som opprinnelig var skeptikere, men som har kommet til en eller annen gudstro etter å ha vurdert argumenter for Gud. Gud bruker mennesker som bruker fornuft til å overbevise, på samme måte som Paulus argumenterte med de greske filosofene i Athen (Apg 17).
  • Argumenter kan vise oss mer hvordan verden henger sammen. For oss som allerede tror kan det være nyttig med argumenter. Vi er kalt til å elske Gud med all vår forstand (Matt 22, 37), og begrunnelse for tro på Gud kan styrke vår forståelse av at verden gir mening, ut fra et kristent verdensbilde. Kristne kan også kjenne på tvil, men ved å lære mer om argumenter for Gud kan vi få en større forståelse for at det å tro på Gud er fornuftig.

Erkjennelsen om at du ikke bevise alt du tror på kan være frigjørende. Samtidig trenger det ikke lede deg til intellektuell latskap. Det finnes mye og grundig begrunnelse for Guds eksistens og et kristent verdensbilde. 

Du kan få utforske dette 

Ikke fordi du skal forsøke å oppfylle forventningene til en skeptiker som aldri blir fornøyd. Men fordi det kan gjøre deg mer grunnfestet, samtidig som det kan lede mennesker til tro på Gud. Du kan selv få oppleve gleden ved å få større fred med at kristen tro gir mening, samtidig som du kan få større frimodighet til å dele dette med andre.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!