Livshistorien til Nancy Pearcey er en fortelling om ærlig sannhetssøking, finne troverdige bevis, og avlede logiske konsekvenser og ta modige standpunkt.
16 år gammel skrev det svenske musikktalentet Nancy sitt livssynsmanifest i opposisjon mot både foreldre og den kristne skolen. Tittelen var «Hvorfor jeg ikke er en kristen».
Hennes søkende intellekt fant ikke svarene hun var ute etter i foreldrenes kristne tro, og hun var fast bestemt på å gå sin egen vei, og følge den sannheten hun selv fant.
Spørsmålene som ikke ble tatt på alvor
Nancy mente hun hadde gode grunner til å legge vekk kristendommen. Spørsmålene hun hadde stilt ble ikke tatt på alvor. Hvorfor var kristen tro bedre enn andre livssyn?
– Da jeg tok opp slike spørsmål med mine foreldre eller kristne ledere ble jeg dessverre ofte bare møtte med en overbærende klapp på hodet. En pastor sa: «Ikke bekymre deg, vi har alle våre tvil av og til.» Ingen syntes å forstå meg, jeg hadde ikke bare overfladiske tvilstanker, men var begynt å stille spørsmål ved troverdigheten til hele systemet, skrev Nancy senere i sin bok «Total Truth».
Hun bestemte seg etter hvert for at den mest ekte og ærlige måten å gå fram på var først å frasi seg sin kristne tro
Hun bestemte seg etter hvert for at den mest ekte og ærlige måten å gå fram på var først å frasi seg sin kristne tro, og så vurdere kristendommen på avstand. Hun vil vurdere kristen tro objektivt i forhold til andre livssynsalternativer, og selv gjøre seg opp en egen mening om hva som var sant.
En dyp krise
Livssynskrisen var noe dypt personlig. Det handlet om de grunnleggende spørsmålene som alle mennesker må finne ut av. Nancy følte for første gang på et åndelig mørke.
– Jeg ble plutselig ubehagelig klar over at jeg ikke lenger hadde noen svar på de grunnleggende spørsmålene: Hvorfor er vi her? Hvor kom jeg fra? Var livet et tilfeldig resultat av blinde krefter? Fantes det noen mening? Fantes det i det hele tatt sanne og virkelige prinsipper jeg kunne bygge livet på?
Bøker som forklarte ulike filosofiske retninger ga henne noen begreper og tydeligere problemstillinger, om ikke akkurat tilfredsstillende svar. Hvis Gud ikke fantes, hva kunne være grunnlaget for allmenngyldige og absolutte sannheter? Og hvis Gud ikke fantes, hva skulle være grunnlaget for objektiv moral? Nancy sank mer og mer ned i relativisme og subjektivisme, og livsstilen bar preg av det.
Som fiolinstudent ved Heidelberg-konservatoriet i Tyskland ble hun oppmerksom på senteret L’Abri i Sveits, hvor Francis Schaeffer underviste. En nysgjerrighet ble vekket, og hun besøkte stedet en gang det passet slik.
Møte med en annerledes kristendom
Stedet var fylt av hippier med langt hår, skjegg og snekkerbukser. De fleste var ikke kristne. Francis Schaeffer fremsto litt eksentrisk med sine nikkers og sitt flippskjegg, som en sveitsisk bonde i Alpene.
– Jeg ble forbløffet over dette stedet. Det var første gang jeg hadde møtt kristne som faktisk jobbet med de spørsmålene jeg hadde, og kunne besvare dem. De ga begrunnelser og argumenter for hvorfor jeg burde tro på kristendommen, og oppfordret meg ikke til bare å tro blindt. De klarte også å krysse kulturbarrierer, og inkludere unge outsidere i en dialog om kristen tro.
Når Schaeffer hadde sine samtaler ble folk oppslukt. Han forstod moderne filosofi, han kunne sitere eksistensialister, han kunne analysere virkelighetsforståelse ut fra sangtekstene til Led Zeppelin, forklare musikken til John Cage, maleriene til Jackson Pollock og filmene til Bergman og Fellini.
Og dette på en tid da selv Disney-filmer ble uglesett i mange kristne miljøer. Å møte en kristen tenker som kunne diskutere tidens tankestrømninger, kultur og kunst med slik innsikt, var både tiltrekkende og rystende for Nancy.
Aldri hadde han sett så moden tenkning fra en student på dette nivået, hadde han kommentert
Hun tok en tenkepause.
Nancy tok et universitetskurs i filosofi sammen med over 300 studenter. Ved første innleveringsoppgave hentet hun frem Francis Schaeffers bok «Escape From Reason», og brukte tanker fra denne i oppgaven sin.
En ukes tid senere leste professoren oppgaven hennes for hele klassen. Aldri hadde han sett så moden tenkning fra en student på dette nivået, hadde han kommentert. Nancy følte at hun var på rett spor.
Hun fortsatte å teste ut ideene fra L’Abri. Hun leste forfattere som C. S. Lewis, G. K. Chesterton, Os Guinness, James Sire og andre apologeter. I tillegg til den intellektuelle tørsten fikk hun også en voksende hunger etter personlige erfaringer med Gud.
Ti på fem om morgenen overga hun seg stille til Gud, og innrømmet at han hadde vunnet hennes overbevisning og hjerte.
Et avgjørende øyeblikk
David Wilkersons bok om Nicky Cruz fikk Nancy til å be en inderlig bønn om bekreftelse fra Gud selv. Hun hadde funnet solide argumenter mot moralsk relativisme, fysisk determinisme, epistemologisk subjektivisme og en rad med andre ismer som hun hadde gått rundt med i hodet.
Det eneste som gjenstod var å anerkjenne sin tro, og gi sitt liv til Sannhetens Herre.
Hun ba gjennom natten. Ti på fem om morgenen overga hun seg stille til Gud, og innrømmet at han hadde vunnet hennes overbevisning og hjerte. Nancy har siden arbeidet utrettelig for å hjelpe unge mennesker til å finne svar som gir mening til livene deres.
– Ingen kan leve uten en fornemmelse av hensikt og retning, og en opplevelse av at deres liv også har mening i den kosmiske historien, sier hun. Man kan halte seg gjennom livet en stund ved å fokusere på delmål underveis som utdanning, jobbkarriere, ekteskap og familie, osv, men i det lange løp vil ikke noe av dette tilfredsstille den dype hungeren i menneskets ånd etter evig mening og tilhørighet.
– Vi ble skapt for Gud, sier Nancy, og siterer Sankt Augustin:
«Våre hjerter er urolige inntil de finner hvile hos deg, Gud».
(Opprinnelig publisert i tidsskriftet ORIGO i 2022)
Nancy Pearcey (1952) har blant annet undervist i Worldview Studies ved Philadelphia Biblical University, og skrevet flere bøker om sannhetssøking både i forhold til filosofi, vitenskap, kjønnsidentitet, tro og kultur. Pearcey er en viktig bidragsyter til Discovery Institute, og var blant annet medforfatter i skoleboken om Intelligent Design i naturen, «Pandas and People» (1989). De senere årene har hun skrevet flere betydningsfulle bøker: «Total Truth» (2005), Finding Truth (2015), Saving Leonardo (2010), og «Love Thy Body» (2018).
(Teksten ble først publisert på Sennep.net og er hentet med tillatelse)
