Du leser:
Vær på vakt mot preterisme

Vær på vakt mot preterisme

Avatar photo

Der preterismen blir trodd, forsvinner Israel, og det går som i erstatningsteologien – man tror at Gud har forkastet Israel og overført alle løftene til den kristne kirke.

«Trosbekjennelsen» – godt voksne nordmenn lærte den i kristendomstimene på skolen. I kortform uttrykker den at vi som kristne tror på «Gud Fader – Jesus Kristus og Den Hellige Ånd». Jeg er enig i de bibelske formuleringene, men at han deretter skal «komme igjen for å dømme levende og døde», utelater noe helt vesentlig i pinsevennenes tradisjonelle forkynnelse.

Vi tror på Bibelen som Guds ord

Men hva lærer egentlig pinsevennene? Hva tror dere på? Da jeg som pastor fikk spørsmålet fra en lærer i den videregående skole i Sarpsborg for 30 år siden, ble jeg litt forfjamset. Jeg svarte at vi har ikke en fasttømret trosbekjennelse i den forstand, men vi tror på Bibelen, på det skrevne ord!

Innen akademia lyder dette litt for enkelt. Alle tolker det skrevne ord, også vi pinsevenner. Det er faktisk også et bibelsk fenomen, det å tolke. Legg merke til følgende bibelvers: «Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Guds lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest» (Neh 8,8).

Det ble lagt merke til at bibelskolen Betelinstituttet i Trondheim, ved forstander Tom Erlandsen og rektor Oddvar Tegnander i sin tid satte opp «hva de tror» i 12 lærepunkter. Det var noe nytt blant pinsevennene. Var dette nødvendig? Vi trodde jo på «alt Guds ord». Imidlertid måtte vi bare vende oss til at «sånn er det». 

Vit hva du tror på

Ikke minst i vår tid er det faktisk viktig å vite hva vi tror og hvem vi tror på (2 Tim 1,12)! Den kristne menighet har alltid levd i lærestrid, imidlertid har Pinsebevegelsen vært ganske homogen hva læren betreffer, og det har vært mange apologeter av oss, langt ned i grasrota, som virkelig har oppfylt apostelen Peters formaning om å «hellige Kristus som Herre» i sine hjerter, og har lest videre og alltid vært «beredt til å forsvare dere fra enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere» (1 Pet 3,15). Dette gjelder generell kristen tro og vår lære.

På de gamle medlemskortene i pinsemenighetene stod følgende skrevet: «Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære, ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene» (Apg 2,42). 

Apostlenes lære er den undervisning apostlene stod for, og de talte «drevet av Den hellige ånd» (2 Pet 1,19-21).

Da jeg for 53 år siden begynte min evangelistkarriere i Filadelfia, Trysil la jeg straks merke til et maleri på veggen bak talerstolen, «Om noen taler, han tale som Guds ord.» Det henger der fremdeles, og møtedeltakerne har dette i synsfeltet, samtidig som fokus er rettet motforkynneren

I tiden etter årtusenskiftet synes jeg å registrere at den fasttømrede læren, helt fra Pinsebevegelsens begynnelse er i ferd med å endres. Hva er årsaken?

Er det påvirkning fra kristne med annet syn? Er manglende bibelundervisning årsak til at man vakler i troen?

Er manglende bibelundervisning årsak til at man vakler i troen?

Jesu gjenkomst

Tilbake til Pinsebevegelsen. La meg nevne noen eksempler til ransakelse:

Det profetiske ord og Jesu gjenkomst: Pinsebevegelsens syn er at Jesus henter menigheten, bruden, til seg før – eller midt i – den antikristelige trengselstiden, som er identisk med den syttiende årsuken i profeten Daniel. Ved dens slutt kommer Jesus tilbake, i sitt kongelige komme, som Messias, for å gjenreise «riket for Israel» (Apg 1,6-7). Deretter kommer tiden for tusenårsriket (Åp 20), før dommen og det evige liv. 

Det virker som om yngre pinseforkynnere fremstiller dette annerledes og forkynnelsen om opprykkelsen synes uklar, likeledes tror mange at menigheten skal gå gjennom trengselstiden her på jorden, hvilket er en umulighet. Da ville det ikke ha vært noen levende kristne å hente. Antikrist tar livet av alle som ikke tar dyrets merke og tilber ham.

Bibelen taler om at «vi som lever», når Herren kommer, vi skal «rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren» (1 Tess 4). Derfor finner vi ikke menigheten på jorden i Johannes` åpenbaring i kapitlene 4-19,10. Hvorfor? Fordi vi «bor i himmelen», i motsetning til «alle som bor på jorden» (Åp 13). 

I det hele tatt synes forkynnelsen ut fra det profetiske ord være betydelig svekket. Kjære forkynnere – vær frimodige! Forkynn om Jesu gjenkomst, slik vi har hatt i vår forkynnertradisjon helt fra pastor Barratts tid.  

Preterisme                                                             

Et annet merkelig fenomen er i ferd med å trenge inn i enkelte pinsemenigheter, nemlig det som kalles preterisme. Vær på vakt! Dette er en lære som er fremmed for Skriften. Den forkynner at bibelprofetiene om de siste tider allerede er oppfylt, at den store trengsel har vært, at det store frafallet fant sted i det første århundre og at Jesus kom tilbake i 70, at han kastet djevelen i ildsjøen og opprettet tusenårsriket, hvilket vi lever i nå! (Kilde – Leif Jacobsen «Jesus kommer igjen» Hermon forlag).

Les også

Jeg spør – hvordan er det mulig at slik forvendt lære får innpass blant pinsevenner? Bibelen må være den kilde vi øser av.

Hvordan er det mulig at slik forvendt lære får innpass blant pinsevenner?

Der preterismen blir trodd, forsvinner Israel, og det går som i erstatningsteologien – de tror at Gud har forkastet Israel og overført alle løftene til den kristne kirke.

Mange av oss savner «profetene» blant oss, som pekte på veien, bekreftet læren og formante til samhold om de lange linjene i Guds ord.

Pastor Barratt var den selvsagte leder fra begynnelsen, senere ble Korsets Seier med sine redaktører slike som gikk foran. «Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro» (Hebr 13).

Utydelig?

Angående Pinsebevegelsens trosgrunnlag, ser jeg at trosbekjennelsen er integrert, det er ålreit, når det presiseres i en ovenstående setning at Jesus at «Vi tror at Jesus Kristus skal komme tilbake for å hente sine og deretter opprette det fullendte Guds rike». Men dette kunne med fordel vært uttrykt tydeligere.

Imidlertid – det er pastor og øvrig lederskap som utvikler og leder sin menighet gjennom forkynnelse og undervisning. Derfor er det viktig at vi først og fremst søker den profetiske nådegave, (1 Kor 14). 

Det er viktig å skjerpe forkynnelsen, være tydelig, vise respekt for de hellige skrifter ved å forholde seg til Bibelen, som Guds autoritative ord. 

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!