Visste du at om vi samlet all poesien i Bibelen, så ville det bli en større bok enn hele Det nye testamentet?.
Vi bør sette pris på både Bibelens mangfold og dens enhet. Bibelen kalles ofte for «bøkenes bok». Vi som er kristne tror at det er én bok – Guds Ord – hvor Gud til syvende og sist er forfatteren.
Samtidig er Bibelen mangfoldig. Den er skrevet av mer enn 40 mennesker over en periode på 1500 år, på tre forskjellige språk (hebraisk, arameisk og gresk).
Ulike sjangre
Bibelen inneholder også ulike typer litteratur eller sjangre. Det er forskjell på Bibelens historiebøker, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Paulus’ brev, og så videre. Bibelen bør derfor leses på forskjellige måter.
I denne artikkelen vil jeg si litt om hvordan vi bør lese Bibelens poesi. Visste du at om vi samlet all poesien i Bibelen, så ville det bli en større bok enn hele Det nye testamentet?
Poesien i Bibelen har tre viktige kjennetegn:
- Konsist språk
- Bilder
- Gjentakelser
La meg illustrere kjennetegnene med et kjent salmevers: «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe» (Sal 23,1).
Legg først merke til hvordan språket er konsist og tettpakket. En mer fullstendig setning ville nok tatt med ordene «fordi» og «derfor». Da ville setningen vært slik: «Fordi Herren er min hyrde, derfor mangler jeg ikke noe». Konsist språk er et typisk trekk ved Bibelens poesi. Teksten er kort, men full av innhold.
Bruk av metaforer
Det andre kjennetegnet, som vi også ser i Salme 23, er bruken av bilder (eller metaforer). Herren er min hyrde. Dette er billedlig tale. Gud er ikke bokstavelig talt en gjeter som passer på sauer med en stav i hånden.
Men det er likevel noe med dette bildet som forteller oss litt om Gud. Hyrden er et bilde på hvordan Gud er god og passer på oss gjennom livet. Det betyr ikke at absolutt alt ved bildet sier noe om Gud. Vi behøver derfor å reflektere over hva det er ved poetiske bilder som overlapper med virkeligheten.
Et tredje kjennetegn ved poesien i Bibelen, som mange bibellesere ikke er klar over, er bruken av gjentakelser og repetisjon. Dette er et særtrekk ved hebraisk poesi. Vi kaller gjentakelsene for parallellismer. Man sier det samme flere ganger, men på litt forskjellige måter.
Gjentakelser
Parallellismer finner vi ofte i et enkelt bibelvers. Men det kan også være snakk om strukturelle gjentakelser i en salme (f.eks. Salme 1 og Salme 8).
I Salme 23 finner vi også en parallellisme. «Herren er min hyrde» og «jeg mangler ikke noe» er en slags gjentakelse. Det er som å si at «Bill Gates er min far» og «jeg har masse penger». For det ligger vel allerede i kortene at du har masse penger dersom Bill Gates er din far? På samme måte er det i salme 23. Gjentakelsen brukes for å få frem et bestemt poeng.
Det finnes flere former for parallellismer i Bibelens poetiske tekster. Noen ganger er det snakk om synonyme parallellismer, hvor to setninger understreker et og samme poeng:
«Hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?» (Sal 8,5)
Vi kan også snakke om trappetrinns-parallellismer, hvor man kan se en liten stigning eller utvikling. Et eksempel er Jesu ord i Bergprekenen (hvor vi også kan se en større strukturell gjentakelse, hvor vers 7 og 8 nesten er identiske):
«Be, så skal dere få.
Let, så skal dere finne.
Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
For den som ber, han får,
og den som leter, han finner,
og den som banker på, skal det lukkes opp for.» (Matt 7,7-8)
Andre ganger er det snakk om kontrast, hvor det er forskjellen som er hovedpoenget:
«En klok sønn er til glede for sin far,
men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor» (Ord 10,1)
Vekker følelser og undring
Oppsummert kan vi si at vi bør sette pris på Bibelens mangfold og enhet. Når vi leser poetiske tekster kan vi huske på at de ofte er konsise og inneholder bilder og gjentakelser. Husk at Guds Ord ikke bare taler til vårt intellekt for å gi kunnskap, men også vekker følelser og undring. Mitt siste tips er derfor å lese poesien i Bibelen sakte. Kanskje du vil gjøre nye spennende oppdagelser?
Denne teksten er hentet fra min blogg: Tro søker forstand – og ble opprinnelig skrevet for nettmagasinet itro.
