I Instituttet til Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) ble det foretatt en undersøkelse blant 1200 aktive kristne kvinner og menn for noen år siden. Den avdekket at 80 prosent av alle som ble spurt, visste ikke hva som var deres nådegaver.
Bare 20 prosent oppgav at de var klar over sine gaver og brukte dem.
Når Det nye testamente lærer oss at ethvert medlem av Kristi kropp har fått minst én nådegave, må dette nedslående resultat skyldes mangelfull undervisning og fokusering på nådegavene.
Min påstand er: Hvis du ikke vet hvilke gaver du har, er det fordi du ennå ikke har oppdaget dem.
En nådegave
En nådegave er en gave gitt av Gud, av bare nåde uten fortjeneste, for å bygge opp våre kirker. I Paulus´ første brev til Korinterne 12, 8 – 10 leser vi om ni nådegaver. Allerede nå vil jeg utvide perspektivet, for jeg tror det finnes flere enn ni nådegaver.
Den kjente og aktede teologen og kirkelederen i Misjonskirken Norge, Ingulf Diesen, skriver i sin bok «Gavedryss fra himmelen» at det finnes kanskje over 30 helt forskjellige nådegaver. Det er spennende tanker. (Se Romerbrevet 12, Efeserbrevet 4 og 1. Korinterbrev 12).
Nådegavene er gitt av Gud. Hvis vi bruker dem til Guds ære og til gagn for andre, kan vi være sikre på at vi forvalter dem etter Guds vilje.
Mindreverdige
Vi møter mennesker som er lei seg fordi de ikke har mottatt noen nådegave. De opplever manglende nådegaver som om de er mindreverdige og mindre åndelige enn de med nådegaver. Den myten vil vi avlive!
Nådegaver mottas av nåde. Gud gir ikke nådegaver som belønning for vår innsats eller modenhet. Det skjer utelukkende på grunn av hans nåde (Rom 12, 6).
Nådegavene er gitt til kirken (Kristi legeme), og alle kristne har i det minste én nådegave hver. (1 Kor 12, 7 – 11). Legg merke til at det står; «til hver enkelt». (Se også 1 Pet 4, 10.)
Det er også interessant å legge merke til at alle viktige utsagn som Det nye testamentet kommer med om nådegavene (Rom12, 1 Kor 12 og Ef 4) står i sammenheng med Kristi legeme og oppbyggelsen av det.
Åndens gaver er ikke gitt primært til den enkeltes oppbyggelse; de skal komme andre til gode. (1 Kor 14, 2 – 5; Ef 4, 12 og 1 Pet 4,10).
Skal bygge kirken
Nådegavene skal ikke være egne satellitter ute i himmelrommet. De skal tjene til å bygge kirken.
Når Gud kaller oss til oppgaver, vil han gi oss utrustning til å utføre dem. Gud kaller deg ikke til noen oppgave som han ikke har gitt deg utrustning til å utføre. Omvendt: Når du finner dine nådegaver, vil du også vite hvilket område Gud har kalt deg til.
Når Gud kaller oss til oppgaver, vil han gi oss utrustning til å utføre dem.
Vi har lov til å gjøre feil. Det å bruke sine gaver betyr ikke at man lykkes perfekt i det man gjør. Vi har fått høre at vi har gaven til å forkynne og undervise. Det betyr ikke at vi alltid taler godt. Vi kan være trøtte eller utålmodige, osv.
Andre kan ha disse gaver sterkere enn oss, men det endrer ikke det faktum at vi også tror vi har disse gaver. Og Gud forventer at vi bruker dem!
Hvor lenge beholder man en gave? Det kan jo være et spennende spørsmål. Tenk på bildet om legemet. Det er forutsigbarhet i kroppen. Hånden i Guds skapning trenger ikke frykte for at den neste morgen skal våkne opp som et øre. Jeg tror gavene er bestemt til livslangt bruk. Derfor kan vi planlegge vårt liv utfra det.
Nådegaver og fellesroller
Man kan ikke forvente at alle kristne skal tjene med en bestemt nådegave; det kan bare forventes av de som har den aktuelle gaven.
Tenk på den særskilte nådegaven «evangelisering». De som har den nådegaven, bruker enhver anledning til å fortelle om Jesus. Men dersom de som ikke har den nådegaven blir presset til å gjøre det samme, skjønner vi at problemer oppstår. Alle skal kunne vite om sin tro, men de som har nådegaven bruker livet sitt på en annen måte.
Det kan se ut som om noen har fått bønnens nådegave. Når noen ber dag etter dag i to eller tre timer, har stor glede av det, og opplever mange bønnesvar, da er det rimelig å anta at Gud har gitt disse menneskene en særskilt nådegave på dette området.
Bruk ikke nådegaven til å gi andre dårlig samvittighet.
Bruk ikke nådegaven til å gi andre dårlig samvittighet. Noen kristne har en tendens til å fremheve og overføre de gavene de selv har over på andre. Det er feil og skaper et negativt press.
Hvor mange nådegaver?
Jeg bruker listen over nådegaver som står i Nådegavetesten til Naturlig Menighetsutvikling (NaMu):
Apostel – Efeserne 4, 11
Barmhjertighet – Romerbrev 12, 8
Bedømme åndsåpenbaringer – 1. Korinterbrev 12, 10
Beredskap til å lide – 2. Korinterbrev 1, 8 – 11
Bønn – Lukas 11, 1 – 13
Demonutdrivelse – Luk 10, 17 – 20
Enslig stand – 1. Korinterbrev 7, 32 – 35
Evangelisering – Efeserne 4, 11
Frivillig fattigdom – Apostlenes gjerninger 4, 32 – 37
Gi – Apostlenes gjerninger 8, 2 – 5
Gjestfrihet – 1 Peter 4, 9 – 10
Helbredelse – Jakobs brev 5, 14 – 15
Hjelpe – 1. Korinterbrev 12, 28
Hyrde – Efeserne 4, 11
Håndverk – Apostlenes gjerninger 18, 3
Kunnskap – 1. Korinterbrev 12, 8
Kunstnerisk kreativitet – 2. Mosebok 31, 1 – 11
Lede – Romerbrev 12, 8
Misjonær – 1. Korinterbrev 9, 19 – 23
Musikk – 1. Korinterbrev 14, 26
Organisering – 1. Korinterbrev 12, 28
Profeti – 1. Korinterbrev 12, 28 – 29
Sjelesorg – 2. Korinterbrev 1, 3 – 7
Tjene – Romerbrevet 12, 6 – 7
Tro – 1. Korinterbrev 12, 9
Tungetale – 1. Korinterbrev 12, 10
Tydning av tungetale – 1. Korinterbrev 12, 10
Undergjerninger – 1. Korinterbrev 12, 28
Undervisning – Romerbrevet 12, 7
Visdom – 1. Korinterbrev 12, 8
Misbruk av åndelige gaver
Vi ønsker langt mer bruk av nådegavene i våre kirker. Men alt som kan brukes kan også misbrukes. Uten unntak kan enhver gave misbrukes når den ikke blir tatt i bruk for å bygge menigheten. (1 Kor 14, 12).
Gaver må oppøves (2 Tim 1,6). La oss fremelske et naturlig – åndelig liv – der nådegaver får sin naturlige plass. Til kirkens oppbyggelse.
