Du leser:
Gode minner – men vi lever i dag!

Gode minner – men vi lever i dag!

Avatar photo

Jeg er bekymret over den tydelige nedskalleringen av antall gudstjenester i menighetene våre.

Jeg er kommet i en alder hvor jeg oftere enn før ser tilbake på livet og har hentet fram gamle møtedagbøker og utklippsalbum og blir faktisk velsignet. Du store verden, hvor mye man har fått være med på. Med undring konstaterer jeg at det var på 1960-tallet -1969 riktignok- jeg ble utsendt som forkynner fra min hjemmemenighet. Noe av det som tilligger min historie ønskes ugjort og glemt, men – ærlig talt – de fleste minnene er gode. 

Gode minner

Et Guds ord kommer for meg, «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger» (Salme 103). De gode minnene, ta vare på dem – høydepunkter i tjenesten, da vi som forkynnere opplevde Guds nærvær på en helt spesiell måte. Dette er Guds velgjerninger, og dem skal vi takke for. Dette kan være drivstoffet vi trenger for videreformidling til nye generasjoner.                                                           

Salmisten uttrykker dette så inspirerende: «Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerningene som han har gjort. Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, for at den kommende slekt, de barna som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn. Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud» (Salme 78). 

Hele klassen gikk på søndagsskolen

Vi etterkrigsbarn i Norge, vokste opp i en tid der påvirkningen av kristen tro og lære var betydelig. Mange steder gikk «hele gata» på søndagsskolen. Kristendomsundervisningen stod sterkt i grunnskolen, det var flere timers bibelundervisning ukentlig, til jul var det rollespill der elevene kaptes om å være Josef og Maria.

Vi pugget salmevers og fikk hjemmelekse i bibelhistorie. Mange steder var de kristelige skolelagene store, og flere av oss holdt andakter i store fri – det var stinn brakke! Norge var en israelsvenn og forsøkte vise det etter at vi under den annen verdenskrig hadde oppført som en av verstingene i Europa hva forfølgelse av egen jødisk minoritet betreffer.

Under julegateåpningen i vår bydel, Lande, ble kjente og kjære julesanger avsunget da store og små dannet vandrende ringer rundt den store julegrana, og selvfølgelig ble juleevangeliet lest.

Et par tiår senere ble juletravle sarpinger sjokkert over at byen nærmest ble tapetsert med store, lysende, fargerike plakater der superstjernen Cindy Crawford viste siste nytt for damer. Men Jesus var ikke ryddet av veien. På byens torg var menighetene samlet om en diger julekrybbe, der Jesus fikk oppmerksomhet, og fra kjøpesenteret Storbyen tonte kristen julesang gjennom høyttalerne, «Fryd deg hver sjel han har frelst, fryd deg hver sjel han har frelst». 

Fremmedgjort for evangeliet

Hva har skjedd i landet vårt?

Vi har gjennom mange år opplevd at kristen påvirkning har vært forsøkt redusert, både av talsmenn for politiske partier og forskjellige røster i samfunnet. Norske barn blir fremmedgjort for evangeliet, de kan ikke lenger «sitt fadervår» og har ikke forståelse for at noe «holdes hellig». 

Visst er forkynnernes primæroppgave nettopp å forkynne! Imidlertid, fortell om Guds velgjerninger!

Jeg har ved Guds nåde betjent fire av de større og livskraftige menighetene i Pinsebevegelsen. Nå er jeg per definisjon pensjonist, men aktiv som forkynner!

Når jeg ser tilbake og drodler den store virksomheten av møter, bestående av bibeluker, bibelhelger, stevner, vekkelseskampanjer og en salig blanding av oppbyggelige og utadrettede sammenkomster,  konstaterer jeg en betydelig nedskalering av selve møtevirksomheten.

Avkristningen skjer raskt

Landet avkristnes hurtig. Aggressive ateister og kristendomsmotstandere vinner terreng. Israelshat og antisemittisme øker faretruende! Til og med våre fremste politiske ledere lar seg manipulere og snur kappa etter vinden.

Tidsånden som alltid er imot Guds ord påvirker til politiske vedtak og lovendringer som vi for en generasjon siden ikke skulle tro var mulig.  Når «sannheten har snublet på tingstedet» finner ikke «det rette» inngang (Jes 59).

Vårt største ting er Stortinget, som siste uke trosset advarsler fra riksadvokaten, advokatforeningen, redaktørforeningen og en rekke kristne menigheter og menighetsledere og vedtok «konverteringsterapiloven» som vil ramme og innskrenke trosfriheten og ytringsfriheten.

Les også

årt største ting er Stortinget, som siste uke trosset advarsler fra riksadvokaten, advokatforeningen, redaktørforeningen og en rekke kristne menigheter og menighetsledere og vedtok «konverteringsterapiloven» som vil ramme og innskrenke trosfriheten og ytringsfriheten.                                                                                                                                

Frafallet fra troen fortsetter – aggressive politikere går nå løs på abortloven og ønsker løfte grensen fra 12 til 18 og muligens 22 uker. Og dette skjer mens de bekymrer seg for lave fødselstall!

Trenger en oppgradering

Vi trenger en oppgradering av møtevirksomheten. La oss ta vekkelsesmøtene og møteseriene tilbake. På 1990-tallet og litt inn på 2000 arrangerte mange menigheter nyttårskonferanser, Hvor tok de veien?  Ulf Ekman og Livets Ord lokket mange nordmenn til Uppsala – det ble sagt at Norges største bibelskole lå der. 

Ungdommene reiste dit på nyttårskonferanser. Jeg sa til eldsterådet, la oss arrangere en egen nyttårskonferanse her i Filadelfia. Og slik holdt vi det gående i mange år. Dermed ble det en rik utgang på året med takk og lovprisning til Gud og en svært viktig og betydningsfull åpning på det nye året, der mange innvidde seg og lot seg fornye – ikke minst ungdommen. 

I dag er selve møteaktiviteten for lav – dette er min frimodige ytring. Hva samlinger betreffer, har vi mistet eller valgt bort for mye. Påsken for eksempel. Hvor ble langfredagen av? Det var utenkelig at menighetene for en generasjon siden ikke holdt møte på «den store forsoningsdagen». 

Hvis jeg hadde vært forstander i dag, var dette noe jeg ville tatt tak i – møtefrekvensen. Det fins hederlige unntak, også her i Østfold. Jeg tror dette vil injisere overskudd, der mange er villig til å gi litt ekstra!

Få opp møtefrekvensen

Imidlertid – pinsen er for oppadgående i våre menigheter, Selve navnet – pinsemenigheten eller pinsekirken – skulle indikere stor satsing på pinsen, og det ble lagt merke til at flere menigheter gikk sammen dette året for å feire pinse og oppleve pinsekraften! Selvfølgelig er den ikke bundet av kalendariske høytider og kan oppleves året rundt – det vet vi. Men det er noe med signaleffekten og vår bekjennelse. La oss fortsette slik.

Gode minner er bra, men det er viktigere å møte mennesker i dag, med evangeliet.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!