Du leser:
Død og oppstandelse: Hvordan dåpen avspeiler Jesu liv

Død og oppstandelse: Hvordan dåpen avspeiler Jesu liv

Avatar photo

Serie: Fundament i troen: Dåp – del 2
Les del 1 her

Dåpen symboliserer selve kjernen i evangeliet.

Jesus ble altså døpt med en dåp til renselse for angrende syndere. Men det var som vi tidligere har sagt ikke hans egne synder han ble døpt for, da han ikke hadde noen synder selv, men det er menneskehetens synd han tok på seg. I dåpen gav Jesus sitt liv symbolsk, ble deretter begravet, noe som symboliseres ved nedsenkingen  i vannet, der vannet representerer en dødsdom over synden.  For så å reises opp igjen. Ved oppreisingen fra vannet forblir synden begravet i vannet, og mister derfor sin makt. Det er billedlig talt på samme måte som man ved å senke seg ned i vann, får renset seg for fysisk skitt. Skitten forblir i vanner slik at den som kommer opp igjen er ren. I Johannesdåpen ble den døpte symbolsk renset for synden de angret. Den virkelige renselsen skjedde ved tro. Dåpen er en bekjennelse av troen.  Jesus ble symbolsk renset for våre synder ved sin dåp. Senere skjedde den virkelig renselsen gjennom hans virkelige død og oppstandelse.

Etter at Jesus døde, ble begravet og stod opp igjen fra de døde, kom det en ny og dypere betydning av dåpen. Dåpen er nemlig et bilde på Jesu død og oppstandelse som egentlig er en dåp til hans stedfortredende død. Altså representerer dåpen selve kjernen i evangeliet, nemlig Jesu stedfortredende død, begravelse og oppstandelse. Først symbolsk i dåpen, deretter virkelig på korset.

Dåpen betyr identifikasjon med Jesus.

Luk 12.50:

‘En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført».

Se også Mark. 10,38.  Etter at Jesus ble korsfestet fòr han ned til dødsriket.  Dit ned tok han med seg alle våre synder i vårt sted, og ved det ble vi renset fra dem. Dette er gjort en gang for alle, og vi trenger ikke derfor på ny og på ny, renses som i Det gamle Testamentet. Den kristne dåp er altså en dåp for dem ,som ved tro allerede er renset, og som ved dåpen inngår en god samvittighets pakt med Gud. Det betyr at vi gjennom dåpen identifiserer oss med Jesus død, begravelse og oppstandelse. Identifikasjonen regnes åndelig sett som så total, at vi når vi er ett med Kristus, har fått del i Hans liv og alt det Han har gjort. Derfor kan den som er i Kristus, si at han allerede har sonet for alle sine synder og vil derfor aldri mer bli dømt for dem, fordi det ikke er rettferdig å måtte sone for samme sak flere ganger slik det er i ethvert rettferdig rettssystem. Men Gud har gjennom Jesus også gjort enda mer for oss.  Han har ikke bare fjernet våre synder, men han har gitt oss sitt eget liv i bytte.  Han tok på seg vår urettferdighet og gav oss sin rettferdighet.  Han tok på seg vår skyld og gav oss sin uskyld. Han tok på seg vår vantro og gav oss sin tro. I det hele tatt; Han tok på seg vårt liv og gav sitt liv til oss i bytte. Vi kan si det slik at Gud har forfattet og skrevet en omfattende kontrakt med oss, eller pakt for å bruke Bibelens betegnelse, som går ut på å gi oss evig liv, velsignelse, beskyttelse og samfunn med Gud i bytte for vår egen synd og elendighet.  Hvilket firma ville inngå en lignende kontrakt! Påta seg hele den andres gjeld mot at den andre fikk disponere alle førstnevntes  penger.  Imidlertid, må en kontrakt undertegnes av begge parter før den blir til nytte. Tilsvarende må vi også  ta imot og undertegne Guds kontrakt.  Gud har allerede undertegnet den med Jesu blod, mens vår undertegnelse foregår slik:

1) Vi tar imot i tro.
2) Vi undertegner pakten ved å bli døpt.

Derfor står det også at den som tror og blir døpt skal bli frelst.

«Frelst»  er egentlig et omfattende  ord, som betyr langt er mer enn det  å bli født på ny. Vi kan si det slik at den som tror blir født på ny, men den som helt og holdent identifiserer seg med Jesus, blir FRELST i ordets fulle betydning av å bli gjort hel. Det betyr at den døpte nå trer inn i det livet som Gud har tilveiebrakt  for ham for å virkeliggjøre det i praksis. Dåpen er inngangen til dette livet, som skal være et liv i enhet med Gud. Noe som igjen betyr at den døpte ikke bare skal ta imot frelsen i tro og bli døpt, men selvfølgelig fortsette å leve i stadig voksende tro.

Dåpen i praksis.

Forkynnelsen om omvendelse og dåp hører nøye sammen. Apostlenes praksis var slik. De forkynte omvendelse fra døde gjerninger, fordi Guds rike var kommet nær og de døpte umiddelbart dem som kom til tro.

Ap. gj. 8,12

«Men nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner.»

Ap gj. 8,35

«Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.  Mens de kjørte langs veien kom de til et sted der det var vann, og hoffmannen sa: «ER det noe til hinder for at jeg blir døpt…. og Filip døpte ham.»

Ap. gj. 9,18

Om Paulus etter omvendelsen: «Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se.  Han gjorde seg klar og ble døpt.»

Ap. gj. 10,44-48

Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.  De troende jøder som var kommet sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånd, Guds gave, ble utøst også over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: ‘Disse har fått Den Hellige Ånd likeså vel som vi.  Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?’ Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn.»

Ap. Gj. 16,15

Gud åpnet hennes (Lydia) hjerte, så hun hørte på det Paulus sa. Sammen med hele sin familie ble hun døpt.»

Les også

Ap. Gj. 16,31.

De svarte:» Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» Og de forkynte Herrens Ord for ham og hele hans familie.  I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.»

Ap. Gj. 2,38

«Vend om og la dere døpe.»

Jesus selv ble døpt.

Ved Jesu første komme ble det utsendt fra Gud en mann som skulle rydde vei for Herren. Det var Johannes. Hans hovedoppgave var å forkynne omvendelse fordi himmelrikets komme var nær og døpe dem som bekjente sine synder. Dåpen var en så fremtredende del av hans tjeneste at han ble kalt Johannes døperen. De som angret sine synder ble døpt av Johannes.  Derfor ble også Johannes svært forundret da Jesus kom en dag og ville bli døpt, for Jesus hadde ingen synder å bekjenne i motsetning til alle de andre.  Vi leser om dette i Matteusevangeliet:

 Matt 3,13-17.

«Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.  Men Johannes ville hindre ham og sa: ‘Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!’ Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.  Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.  Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg velbehag.»

Jesus hadde ingen synder å bekjenne, likevel lot han seg døpe med en dåp som var beregnet  for dem som bekjente sine synder. På den måten identifiserte han seg fullt ut med det syndige mennesket, slik at han selv måtte smake syndens lønn som er døden . Jesu dåp var startskuddet på hans tjeneste. Ved dette erklærte han,  at han var kommet for å ta på seg menneskenes synder. Han som ikke selv hadde noen synd, ble gjort til synd for oss og måtte derfor dø  i vårt sted. Dette er selve kjernen i evangeliet . Og det er dette Jesu dåp symboliserer. Han identifiserer seg med sin tjeneste, tar på seg våre synder og blir døpt i vårt sted og bekjenner faktisk våre synder som sine, enda han selv ikke hadde noen synd. Dåpen symboliserer egentlig en dom over synden.  I dette tilfellet – ikke Jesu synder for han hadde ingen, men våre synder.  Det er derfor Jesus sier all rettferdighet vil bli oppfylt når han blir døpt. For det er når han tar på seg synden i menneskets sted, at all rettferdighet blir oppfylt. Da blir nemlig  Guds kjærlighet rettferdiggjort. Når synden er sonet, kan Gud utøse sin kjærlighet over mennesket uten å bryte med rettferdigheten. Det vil si uten å komme i strid med seg selv, fordi han selv er fullkomment rettferdig.

Jesu dåp var altså innledningen til hans tjeneste og hans aksept til Faderen overfor den oppgave han var kalt til: Nemlig å ta på seg menneskets synd, gå i døden i menneskets sted, bli begravet, og stå opp igjen til evig liv. Dette er selve det åndelige innholdet i Jesu dåp.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!