Spørsmålet om kvinner han ha alle slags tjenester og være ledere på alle nivåer i kirken er ikke bare en teoretisk og interessant teologisk problemstilling om tolkning av bibelvers. Det er også et praktisk spørsmål som har å gjøre med misjonsbefaling – og muligheten for full mobilisering til den store innhøstningen Jesus snakket om og utbredelsen av Guds rike.
Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,37-38).
Spørsmålet oppleves ofte påtrengende og viktig for jenter og kvinner som lurer på om de skal våge å tre inn i fulltidstjeneste og lederoppgaver de tror Gud har lagt på deres hjerter. Men det er også viktig for (mannlige) ledere som er hyrder for menigheter – og dermed forvaltere av folks tjenestegaver – og som ikke vil at menneskers gudgitte talenter skal graves ned.
Pinsevekkelsen
I pinsevekkelsens begynnelse var det mange fremtredende kvinner som tjente med forskjellige gaver. Slik som på pinsedag (Apg 2), ble Den Hellige Ånd utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Erfaringen var at Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være evangelister, misjonærer og menighetsplantere.
Et eksempel er Aimee Semple McPherson (1890-1944). Hun var en av Amerikas mest kjente predikanter, pastor i megakirken Angeles Temple med 5300 sitteplasser, samt grunnlegger av pinsesamfunnet Foursquare Church.
Thomas Ball Barratt, som brakte pinsevekkelsen til Europa, skrev følgende i boken Kvinnens stilling i Menigheten: «Hun vil ikke søke å være høvding over mannen, men hvis Ånden kaller og menigheten forstår kallet, så er den inspirerte kvinne rede til å fylle en hvilken som helst plass i de kristne menigheter».
Barrats kvinnesyn
Da Barratt etablerte Filadelfia Oslo i 1916, så tillot han kvinner å sitte i menighetens ledelse. Senere åpnet han opp for kvinnelige eldste og forstandere uten at han fikk gjennomført dette i menigheten. Men etter hans død i 1940 fikk ikke lenger kvinner lov til å delta i ledermøtene, og etter hvert som Pinsebevegelsen ble mer institusjonalisert, ble kvinner mer marginalisert som ledere.
Omtrent 40 år senere begynte situasjonen sakte å forandre seg. Det har vært et skifte i nyere tid i det at mange pinsevenner og pinsemenigheter i Norge ikke ser noe teologisk hinder for kvinner som eldste og hovedpastorer. For eksempel kom Lederrådet i Pinsebevegelsen med en uttalelse i 2014 om at de ønsker flere kvinnelige ledere, og kvinner opplever i dag i større grad enn tidligere å bli oppmuntret til å ta på seg forskjellige typer ledertjenester.
Fortsatt mannsdominert
Samtidig viser forskning fra Norge og Sverige at pinsebevegelsene fortsatt er ganske mannsdominerte med relativt få kvinnelige hovedpastorer, styreledere og hovedtalere på forskjellige konferanser.
Flere kvinnelige ledere forteller også at de opplever å bli oversett, ikke tatt på alvor og ikke gitt samme mulighet som menn til å følge sitt kall og utvikle sine gaver. Disse tendensene, sammen med utfordringen mange kvinner har med å sjonglere familie og tjeneste, ser vi i flere land. Selv om forskning antyder at det i stor grad er sosiale strukturer og kirkelige kulturer som gir kvinnene et mer begrenset rom, så er også det teologiske synet viktig.
Flere kvinnelige ledere forteller også at de opplever å bli oversett, ikke tatt på alvor og ikke gitt samme mulighet som menn til å følge sitt kall og utvikle sine gaver.
Det å være trygg på hva Bibelen sier om kvinnelige ledere og tjenestemuligheter, kan gi frimodighet til å legge til rette for kvinner i alle typer ledertjenester, og for kvinner å tre inn i disse tjenestene.
Bibelen som norm
Flere synes å ha et uavklart forhold til dette, nye generasjoner kommer til, og vi lever i en tid der vi blir påvirket av forskjellige tradisjoner. Derfor må vi kontinuerlig jobbe med bibeltekster og spørsmålet om kvinnelige ledere og tjenestemuligheter.
I denne artikkelserien vil vi se nærmere på dette spørsmålet med Bibelen som vårt normative og teologiske grunnlag. Hele Bibelen er viktig for spørsmålet, og i denne artikkelen vil jeg først jeg si noe om pinsevenners syn på Bibelen (som er den tradisjonen jeg tilhører). I artikkel 2 vil et positivt syn på kvinnelige ledere i kirken begrunnes ut fra Det gamle og Det nye testamentet. I artikkel 3 vil vi se nærmere på noen vanlige motargumenter og drøfte disse.
Bibelen – Guds Ord
Pinsevenner – fra begynnelsen av pinsevekkelsen i Azusa Street i 1906 og fram til i dag – har hatt et tradisjonelt syn på Bibelen som det autoritative Guds ord. I trosgrunnlaget til Pinsebevegelsen uttrykkes det slik:
Vi tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Den er skrevet av mennesker inspirert av Den nellige ånd. Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral. (2. Tim 3,16; Joh 17,17; Heb 4,12 )
http://(https://pinsebevegelsen.no/om/grunnlagsdokument-del1)
Ut ifra dette bibelsynet følger det at en ansvarlig lesning av Bibelen vil kreve grundig arbeid med fortolkning. Målet bør være å finne ut hva det er bibeltekstene faktisk formidler (eksegese) – ikke lese sine egne meninger inn i tekstene (eisegese). Dermed er det relevant å studere hvordan tekster er bygd opp, ord og begreper som anvendes, samt å undersøke tekstenes historiske og litterære kontekst.
Et særpreg ved pinsevenner er vektleggingen av Apostlenes gjerninger, som blant annet læren om Åndens dåp i all hovedsak begrunnes ut ifra. Barratts motto: «fram til urkristendommen», illustrerer hvordan Apostlenes gjerninger blir normativ kirkehistorie – ikke kun kirkehistorie.
Bibelens fortellinger er ikke bare historiske skildringer, de har også en undervisende hensikt. Et slikt syn på historiene i Det gamle testamentet ser vi også i Paulus’ brev (Rom 15,4; 1 Kor 10,11; 2 Tim 3,16-17). Pinsevenner tror at Gud vil handle i dag, og i kirkehistorien, slik som han gjorde i Apostlenes gjerninger!
Kvinner i Apostelenes Gjerninger
I neste artikkel vil vi blant annet se nærmere på hvordan Gud brukte kvinner i Apostlenes gjerninger – men også i Det gamle testamentet, i evangeliene, samt hva apostelen Paulus sier om sine kvinnelige medarbeidere…
For en utvidet faglig behandling av dette emnet, les Åse-Miriam Smidsrød, Karl Inge Tangen og min fagfellevurderte artikkel i Scandinavian Journal for Leadership & Theology: «Kvinnelige ledere i kirken: Et pentekostalt perspektiv».
(https://www.sjlt-journal.com/index.php/sjlt/article/view/40)
