Det er ingen motsetning mellom å elske Gud med hjerte og følelser, og å også søke å forstå ham med vårt intellekt.
Bibelen selv ber oss å elske Gud med all vår forstand.
Da Jesus ble bedt om å identifisere det største budet i hele Toraen, sa Jesus at det å elske Gud av hele sitt hjerte, sjel og forstand var det aller viktigste. «Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet» (Matt 22, 37-39).
Å elske Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel, er greit å forstå. Det handler mye om vårt følelsesliv og vårt åndsliv. Men hva vil det si å elske Gud med all vår forstand? Vårt intellekt?
Hvis vi vil elske Gud med intellektet vårt, er det tre områder vi bør ha fokus på i livet med Gud: De tre områdene er ydmykhet, mot og tillit.
Ydmykhet
Når vi prøver å elske Gud med vårt intellekt, må vi forstå at Gud er langt hinsides noe vi noen gang kan tenke oss eller fatte. Han tanker er mye høyere enn våre tanker og fatte-evne. Antakelig vil vi ikke forstå fullt ut hvorfor Gud gjør det han gjør. Ikke før vi kommer til himmelen. Det er jo nettopp dette som gjør ham til Gud. Nå forstår vi stykkevis, men en gang skal vi se hele bildet, sier Bibelen.
Det faktum at Gud er så mye større enn vår evne til fatte, må likevel ikke avskrekke oss fra å søke å forstå Gud eller snakke om Gud. Det må vi ganske enkelt gjøre hvis vi er Guds folk. Det er imidlertid en oppmuntring at når vi snakker om Gud, erkjenner vi samtidig at når det gjelder Gud, snakker vi som barn med utilstrekkelig sinn og vokabular. Gud er essensen av livet – hjertet av alle ting.
Sprenger rammene
Gud er større enn våre litt firkantede rammer. Gud er alltid mer. Det er så mye vi ikke vet. Vi trenger å i ydmykhet erkjenne at verken vår frelse, helbredelse eller vårt håp hviler i vår egen evne til nøyaktig å forestille oss Gud, men i stedet det enkle faktum at Gud ønsker å ha et forhold til oss.
Han er faktisk fornøyd med våre famlende forsøk på å forstå ham. Han elsker at vi tilber ham og tror på ham, selv om vi ikke har evne til å forstå hele bildet.
Trosforsvar er viktig når vi skal formidle evangeliet til andre mennesker som er skeptikere av kristendommen. Men like fullt kan vi fortelle om Gud i erkjennelsen av at vi ikke forstår alt. I ydmykhet vet vi at det er fortsatt mye en gåte, men vi har likevel valgt å sette all vår tillit til Ham.
Mot
For å tjene Gud med vår forstand er det også viktig at vi har mot til å stille spørsmål. Det er ingen skam eller tegn på vantro å stille spørsmål som reiser seg under vår vandring med Jesus. Spørsmål er alltid det som driver relasjoner videre. Jo mer vi får vite om Jesus, desto nærmere kommer vi Han.
Jo mer vi får vite om Jesus, desto nærmere kommer vi Han.
Tenk tilbake på begynnelsen av forholdet ditt til din ektefelle eller din beste venn. Det var de nysgjerrige og interesserte spørsmålene som holdt samtalen i gang. Spørsmålene og svarene som fulgte var det som tillot dere begge å utforske likhetene og forskjellene hos hverandre. Spørsmål åpnet døren for å avsløre den virkelige deg som finnes under overflaten etter at alle de banale høflighetsfrasene er brukt opp.
Så, for å tilegne oss et liv der vi elsker Gud av all vår forstand, må vi dyrke et miljø som gir rom for å stille spørsmål og være underveis. Gud skapte oss med forstand og har ikke noe imot at vi bruker den! Dette gjør vi ved å være genuine og åpne med våre egne spørsmål angående tro.
Vær en som frimodig søker å forstå stadig mer av hvem Gud er. Vær sulten og tørst på mer kunnskap og åpenbaring. Når du er det, vil du utvikle en enda nærmere relasjon med Herren.
Tillit
For at vi skal kunne elske Gud med vår forstand, er det viktig å være en del av et større fellesskapet av Jesu etterfølgere. Fellesskapet av troende er som et rekkverk som omslutter oss på begge sider. I dette guddommelige fellesskapet som menigheten er, kan vi tillitsfullt driste oss til å dele tanker og spørsmål om Gud underveis. Vi gjør det fordi vi er omsluttet av et Kristus-sentrert fellesskap der vi elsker hverandre og vil hjelpe hverandre i trosvandringen.
Det er nåden som er tegnet på vårt barnekår hos Gud. I tillit til at nåden er nok for at jeg skal kunne kalle med Guds barn og være elsket og akseptert akkurat slik jeg er, kan jeg sjenerøst gi rom for mangfold i tanker og uttrykk når det gjelder å følge Jesus.
Din bror eller søster i Kristus vil kanskje ikke bruke de samme metaforene og uttrykksformene som deg for å uttrykke sin tro på Kristus. Det er nettopp denne variasjonen som gjør at evangeliet kan appellere til alle slags mennesker.
Vi må omfavne en ydmykhet som anerkjenner at Gud er Gud og at vi ikke er det. Vi må glede oss over det faktum at vi gjennom vår vandring med Jesus blir mer lik Ham hver ny dag.
Hvis vi kan dyrke fram felleskap der ydmykhet løftes fram, som en måte å anerkjenne Guds storhet på, der å stille spørsmål ikke er en trussel, og der vi skaper en atmosfære av tillit der hver og en føler friheten til å tjene Gud på sin egen unike måte, er vi godt i gang med å skape rom der vi kan elske Gud med hele vår forstand.
