Når Jesus kommer igjen, skal vi møte en venn, en vi har ønsket velkommen inn i vårt liv som Mester og Herre. Han har framtiden i sin hånd og han har alt under kontroll.
Dette er andre artikkel i Leif Jacobsens serie om Jesu gjenkomst.
(Les del 1: Forstå endetiden og bli en frimodig formidler av framtid og håp)
Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til Himmelen (Apg 1,11–12).
Mandag 5. juni 1967 glemmer jeg ikke. Som ung student var jeg var i ferd med å fullføre det første året av teologi-studiet på Øverås, Metodistkirkens Teologiske Seminar i Gøteborg. Seksdagers-krigen brøt nemlig ut den dagen. Syria, Jordan og Egypt hadde i lang tid forberedt et angrep på Israel for å gjøre slutt på den jødiske staten. En massiv krigsmaskin sto oppmarsjert ved grensene.
Ansikt til ansikt med trusselen om å bli utslettet som nasjon, tok Israel det første stikk. I ly av nattemørket angrep israelske fly militære installasjoner langt inn på fiendtlig territorium. I seks dager raste krigen, før det hele var over. Israel sto igjen som det store vinneren.
Da begynte min interesse for Midtøsten, Israel og endetiden. Det førte til at jeg i årene som fulgte leste en god del bøker om dette emnet. Og de siste femti årene har dette vært et viktig tema for meg som forkynner og bibellærer.
Hvor blir det av Jesus?
Kristne har til alle tider trodd at Jesus skulle komme tilbake i deres levetid. Slik var det på apostlenes tid, og slik er det i dag. Og ettersom Jesus drøyde, har det alltid vært skeptikere som har forsøkt å benekte at Herrens komme virkelig ville finne sted.
Peter skriver om dette i sitt andre brev. Han forteller om spottere som sier: Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For, fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse (2 Pet 3,4).
Nå har det snart gått to tusen år siden Jesu Himmelfart, og ennå har Han ikke kommet tilbake. Man kan kanskje bli fristet til å spørre: Hvorfor kommer Han ikke snart tilbake? Hvor blir det av Jesus?
Det er derfor ikke til å undres over at løftet om Jesu gjenkomst kan komme i bakgrunnen for mange kristne, og at forkynnelse om endetiden ikke er noe man ofte hører.
Slik har det vært opp igjennom kirkens historie. Men så har det kommet tider med vekkelse. Og med vekkelsestider har det kommet ny oppmerksomhet rundt det at Jesus kommer igjen. Den hellige ånd har alltid ønsket å gjøre sannheten om Jesu gjenkomst levende. Derfor har vekkelsestider vært tider da forkynnelsen om Jesu gjenkomst har vært sentral.
Grunnen til at Jesus drøyer
Apostelen Peter gir et svar på spørsmålet om hvorfor det drøyer med Jesu gjenkomst. Gud vil at flest mulig skal bli frelst! Herren drøyer fordi Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
Paulus er inne på det samme. Vissheten om at han skulle inn for Kristi domstol var en motivasjon til å forkynne evangeliet. Evangelisering og forventningen om at Jesus skal komme tilbake, hører altså sammen. En rett oppfatning av endetiden gjør oss ikke til virkelighetsfjerne drømmere, men til ivrige sjelevinnere.
Trøst
Forkynnelsen om Jesu gjenkomst har dessverre fra tid til annen skjedd på feil måte. Med en ensidig vektlegging av ild og svovel, dom og død og alt det grusomme som står å lese, har forkynnelsen skremt tilhørerne.
Det er sant at det går mot en dommens dag da Gud vil ta et oppgjør med all ondskap for å gjøre slutt på dette én gang for alle. Men når Paulus forteller om Jesu gjenkomst, sier han at vi skal trøste hverandre med dette. For den som tror går det mot dag. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte en venn, en vi har ønsket velkommen inn i vårt liv som Mester og Herre. Han har framtiden i sin hånd og han har alt under kontroll.
To avgjørende spørsmål
Det er to spørsmål som er viktig å stille når man skal danne seg et overordnet bilde av endetiden. Det ene handler om hvordan vi skal tolke Bibelen. Det andre gjelder Israels plass i Guds frelseshistorie.
Hvordan tolke Bibelen?
Når vi leser det profetiske ord, vil vi bevisst eller ubevisst tolke det vi leser. Vi forstår det vi leser ut fra den kunnskapen vi har fra før, den forkynnelsen vi har vokst opp med og det som er den vanlige tolkningen i den sammenhengen vi er en del av. Det er ikke lett å lese Bibelen objektivt. Derfor er det også mange ulike syn og tolkninger blant kristne på de forskjellige læremessige tema i Guds Ord. Få steder blir dette klarere enn i det som står skrevet om Jesu gjenkomst og endetiden.
De ulike tolkningsmetodene har ført til mange ulike syn på endetiden. I de første tre århundrene etter Kristus utviklet det seg ulike retninger når det gjaldt tolkningen av Bibelen. To av disse tolkningsmetodene fikk stor betydning for utformingen av synet på endetiden.
Den allegoriske, ikke-bokstavelige måten å tolke profetordet på vokste fram i det teologiske miljøet i Alexandria. To av de fremste representantene der var Origenes og Augustin, mens den bokstavelige, historisk- grammatikalske tolkning av profetordet vokste fram i skolen i Antiokia. En av de fremste representanter for denne skolen var Theodor av Mopsuestia.
Bokstavelig tolkning av Bibelen betyr at man forstår innholdet ut fra en normal lesning av teksten. Det kan bare gjøres ved en grammatikalsk (etter grammatikkens regler), historisk konsistent (ut fra avsnittets historiske setting), og kontekstuell tolkningsmetode, (ut fra tekstens litterære sammenheng).
Allegorisk eller ikke-bokstavelig tolkning importerer ideer som ikke spesifikt finnes i tekstavsnittet. Derfor er en allegorisk tolkning det motsatte av bokstavelig tolkning. Historisk har det vært slik at om man ikke liker det en tekst sier, eller vil at den skal passe inn i det synet man har, allegoriserer man teksten.
Dessverre var det den alexandrinske skolens syn, med sin allegoriske fortolkning av Bibelen som slo igjennom i kirken. Det bokstavelige synet fra antiokiaskolen ble fordømt som vranglære.
Det er lett å forstå at valg av tolkningsmetode vil få stor betydning for synet på endetiden. I en allegorisk fortolkning vil det for eksempel ikke være plass til et tusenårsrike i konkret betydning. Det som står i Det gamle og Det nye testamentet om riket som skal komme, vil tolkes som beskrivelser av Guds rike. Når ørkenen skal bli til en vannrik hage, er dette en beskrivelse av det som skjer med vårt hjertes ørken når vi blir født på ny og billedlig får et nytt hjerte. Når den lamme skal springe av fryd, er dette et uttrykk for det som skjer når syndens lenker blir brutt gjennom frelsen i Jesus Kristus. I den historisk-grammatiske metoden derimot, vil alt dette tolkes bokstavelig om noe som skal oppfylles i tusenårsriket.
Har Gud en plan med Israel i endetiden?
Det andre spørsmålet som det er avgjørende viktig å stille, er om Israel har en plass i Guds plan for endetiden. Dersom man mener at Israel ble forkastet av Gud da de forkastet Jesus, og at menigheten som det åndelige Israel har erstattet nasjonen Israel, vil dette få stor betydning for hvordan man ser på endetiden. Men hva sier Bibelen om dette? Temaet ble behandlet under apostelmøtet i Jerusalem.
Konklusjonen var helt klar:
Simon har forklart hvordan Gud fra først av gjestet hedningefolkene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. Og profetenes ord stemmer overens med dette, slik det er skrevet: Etter dette vil Jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og Jeg vil gjenreise den, slik at resten av menneskene skal søke Herren, som gjør alt dette (Apg 15,14–17).
Det er altså ikke snakk om at menigheten har erstattet Israel i frelseshistorien. Både menigheten og Israel er med, og de har hvert sitt oppdrag og hver sin plass. Paulus behandler temaet grundig i Romerbrevet. Hans konklusjon er også klar:
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg (Rom 11,1–2a).
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn, og slik skal hele Israel blir frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. For dette er Min pakt med dem, Når Jeg tar bort deres synder. Ifølge evangeliet er de fiender for deres skyld. Men ifølge utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld (Rom 11,25–28).
Det er altså nødvendig å stille spørsmålene om hvordan vi skal tolke profetiene i Bibelen, og om Gud har en plan for Israel i endetiden. Det svaret man gir, vil legge klare føringer for hvilket syn man vil få på endetiden.
Fire tolkningsmetoder
Det finnes flere ulike metoder for å tolke Bibelens lære om endetiden. For enkelhets skyld vil jeg her nevne fire av dem, selv om man ofte møter kombinasjoner av dem.
Den preteristiske metode
Denne måten å tolke endetiden på hevder at Bibelens profetier allerede er oppfylt. De fleste av dem ble oppfylt under Jerusalems ødeleggelse i år 70. Preterismen tar avsnitt som krever overnaturlige inngrep og som refererer til globale hendelser, og endrer dem til lokale, naturlige fenomen.
Den historiske metode
Her hevdes det at profetiene oppfylles under historiens gang i menighetens tidsalder. Denne tolkningsmetoden allegoriserer dager til år, Israel til kirken – og den framtidige trengselstiden til hendelser som skjer i kirken. Den fortolker profetordet allegorisk.
Den idealistiske / tidløse metode
Den idealistiske/tidløse metode mener at vi ikke ut fra Bibelen kan si noe når det gjelder tidspunktet for oppfyllelsen av profetiene. Den hevder at profetiske forutsigelser ikke varsler framtidige, historisk hendelser. Idealismen reduserer framtidige profetier til ideer – som ikke vil oppfylles i framtiden. Den forutsetter en allegorisk tolkning av profetiene.
Den futuristiske metode
Denne metoden legger til grunn at den endelige oppfyllelsen av endetidsprofetiene ligger i framtiden. Bare en slik tolkningsmetode er i stand til å bruke en konsistent, grammatisk, historisk og kontekstuell tolkningsmetode. Man tolker teksten bokstavelig.
Det er bare én måte å tolke Bibelens profetiske tekster om endetiden på om man vil bruke en bokstavelig tilnærming, og det er ut fra en futuristisk metode. Dette innebærer at de andre tre metodene for tolkning av profetiene åpner for en allegorisk fortolkning. Det vil si at man må importere ideer som ikke finnes i teksten og sier at dette er en del av tekstens betydning.
