Alt blir bra til slutt! Og det er ikke en mager trøst eller en flukt fra virkeligheten. Gud har virkelig garantert at alt går bra til slutt for alle som tar imot Jesus Kristus som sin Herre og frelser. Tenk så fantastisk. Vi går mot noe bedre. For den som tror ligger alltid det beste foran.
(Dette er en siste av tre artikler i Leif Jacobsens serie om Jesu gjenkomst).
Når Jesus kommer igjen, skal vi møte en venn, en vi har ønsket velkommen inn i vårt liv som Mester og Herre. Han har framtiden i sin hånd og han har alt under kontroll.
(Les del 1: Forstå endetiden og bli en frimodig formidler av framtid og håp)
Bibelen sier ikke veldig mye om hvordan livet blir når tiden for denne jorda er over. Kanskje fordi vi ikke skal bli virkelighetsfjerne drømmere, men ta ansvar for det livet vi lever her og nå. Men den sier noe. Nok til å forstå at det blir helt annerledes. Helt nytt!
En ny himmel og en ny jord
Gud skaper en ny himmel og en ny jord av en verden i brann:
«Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds Ord spart til ilden ved tiden for de ugudelige menneskers dom og fortapelse» (2 Pet 3,7).
«Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor» (2 Pet 3,13).
Det fullkomne
Det blir en kvalitativt ny virkelighet. Vi har nådd fullendelsen:
«Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt» (1 Kor 13,10).
«For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut slik som jeg også fullt ut er kjent» (1 Kor 13,12).
«For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss» (Heb 11,40).
Guds bolig er hos menneskene (21,3). Ordet som er oversatt til norsk med ‘bolig’ er på gresk skené. Det er det samme uttrykk som ligger bak det hebraiske shekinah og betegnet Guds synlige nærvær som ild og sky i tabernaklet og tempelet.
Når Johannes skriver de skal være Hans folk (21,3) bruker han flertallsformen av folk for å understreke at dette gjelder alle folk. Tårer, død, sorg og smerte er forbi. Alt er nytt.
Fullbrakt
For tredje gang hørte Johannes ropet: Det er skjedd! (21,6) Første gang var da han sto ved korset og hørte Jesus rope: Det er fullbrakt! (Joh 19,30) Andre gang var da engelen tømte den sjuende vrede-skålen og en høy røst kom ut fra tempelet i Himmelen, fra tronen, og sa: «Det er skjedd!» (Åp 16,17) Alle som tørster, kan drikke av kilden med det levende vann. Alle her er frelst av nåde.
Den store forskjellen fra jorden slik vi kjenner den i dag, er at det ikke lenger finnes noe hav.
Det nye Jerusalem
Bibelen beskriver to Jerusalem, det jordiske Jerusalem og det himmelske Jerusalem. På hebraisk Yerushalayim Shel Matta – Jerusalem det lavere, og Yerushalayim Shel Ma’alah – Jerusalem det øvre. Nå er tiden inne til at dette Yerushalayim Shel Ma’alah – Jerusalem det øvre, det himmelske Jerusalem skal komme ned på jorden:
«En av de sju englene som hadde de sju skålene fylt med de siste sju plagene, kom deretter til meg, talte med meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» I ånden førte han meg av sted til et stort og høyt fjell, og viste meg Den store byen, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra Himmelen, fra Gud» (Åp 21,9–10).
Det var dette himmelske Jerusalem Abraham så fram til: «For han ventet på byen, den som har grunnvollene, den by som har Gud til bygningsmann og skaper» (Heb 11,10).
Dette er en konkret fysisk by på en nyskapt jord:
«Men jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. Byen har ikke bruk for solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys. De frelstes folkeslag skal vandre i dens lys, og kongene på jorden fører sin herlighet og ære inn i den. Dens porter skal aldri være stengt om dagen. Natt skal det ikke være der. De skal føre folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn, men bare de som er inn- skrevet i Livets bok hos Lammet» (Åp 21,22–27).
Som troens folk har vi allerede i ånden kommet til Yerushalayim Shel Ma’alah:
«Men dere er kommet til Sions berg og til Den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i Himlene, til Gud, alles Dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, Mellommannen for den nye pakt, og til renselsens blod som taler bedre enn Abels blod» (Heb 12,22–24).
Livets elv og livets tre
Åpenbaringen beskriver livets elv og livets tre:
«Han viste meg en ren elv med livets vann, som funklet som krystall, og som strømmer ut fra Guds og Lammets trone. Midt i byens gate, og på begge sider av elven, vokser livets tre, som bærer tolv frukter; hvert tre gir sin frukt hver måned. Bladene på treet er til legedom for folkeslagene» (Åp 22,1–2).
Livets tre, som en gang ble plantet i Edens hage, er nå tilbake. Bladene på treet hadde en helsefremmende virkning på folkeslagene. Dette er mennesker som levde i tusenårsriket. Nå er de på den nye jorden, men har fortsatt sine naturlige legemer. Derfor trenger de å spise av bladene på livets tre.
Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Gud og Lammets trone er i byen. Hans tjenere skal tjene Ham, og de skal se Hans ansikt. Og her er vi ved det viktigste. Da Moses på Sinaifjellet ba om å få se Guds herlighet, fikk han ikke se Guds ansikt: For ikke noe menneske kan se Guds ansikt og leve (2 Mos 33,20). Men han fikk se Gud bakfra.
Mens vi er her på jorden, lever vi i håpet om en gang å få se Ham:
«For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut slik som jeg også fullt ut er kjent» (1 Kor 13,12).
Johannes vitner om det samme:
«Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er» (1 Joh 3,2).
Nå er det blitt en virkelighet:
«Det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne» (Åp 22,3–4).
(Les del2: Jesus kommer igjen)
Hvordan blir livet til slutt?
Det blir mer av det vi elsker her på jorden: Fellesskap med Jesus og fellesskap med hverandre. Men med Jesus i sentrum! Samtidig blir det noe helt nytt:
Som det er skrevet: Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham. 1 Kor 2,9
Et liv i fellesskap med Jesus:
«Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er» (1 Joh 3,2).
Et liv i hvile:
«Så hørte jeg en røst fra Himmelen si til meg: «Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.» «Ja», sier Ånden, «slik at de får hvile fra sitt strev, og deres gjerninger følger med dem» (Åp 14,13).
Et liv i glede:
«Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte» (Åp 21,4).
Et liv i herlighet:
«Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med Ham i herlighet» (Kol 3,4).
Et liv i tilbedelse:
«Etter dette hørte jeg en kraftig røst av en stor skare i Himmelen, som sa: «Halleluja! Frelsen og æren og prisen og makten tilhører Herren, vår Gud» (Åp 19,1).
Nå er det ikke lenger du og jeg som står i sentrum. Det er ikke vi som er hovedpersonene. Her er det ikke lenger YOU-tube, «følgere», «likes» eller selfies. Nå handler alt om Lammet som har seiret og kjøpt oss til Gud med sitt blod. I all evighet!.
«Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!» Da sa de fire livsvesener: «Amen!» Og de 24 eldste falt ned og tilba Ham som lever i all evighet» (Åp 5,13-14).
Kom, Herre Jesus, kom snart!
