Du leser:
Guds kraft, tjenestegaver og rett lære

Guds kraft, tjenestegaver og rett lære

Avatar photo

Del 5: Guds menighet og LHBTQ

Når Jesus får et teologisk spørsmål fra saddukeerne, som var datidens liberalere, svarer han med de velkjente ordene i Matt 22, 29: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.»

Alle har vi teologiske blindsoner. Vi ser stykkevis og delt. I Efeserbrevet ber Paulus for de troende at de «sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er» (Ef 3, 18). Derfor kan vi ta imot og bli velsignet av det Gud har gitt av åpenbaring til hele Kristi kropp gjennom alle tider fra alle slags tjenester.   

Tjenestegavenes funksjon

Bibelen beskriver i Efeserbrevet 4 hvor viktige tjenestegavene er. Gjennom å bli utrustet av apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, skal de hellige bli gjort i stand til tjenestegjerning. Det har både en forløsende og en preventiv side: «Inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep» (vers 13 og 14). 

Tjenestegavene er høyst forskjellige, men alle er nødvendige. Det er en reel utfordring at tjenestegavene ofte er «avsondret fra hverandre.» Den profetiske gaven får fritt from i bønnemiljøer, evangelistene gjør sin gjerning «ute i feltet» og pastorene treffes på sine pastorkonferanser. Lærerne samles i vår tid ofte på teologiske fakulteter, høyskoler og bibelskoler.

Her er det duket for usunnheter. Evangelistene trenger hyrdene, hyrdene trenger evangelistene, læreren trenger profeten, og profeten trenger læreren osv. «Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre» (Ordsp 27, 17). 

Styrker og svakheter

Alle tjenestegaver har sine styrker og svakheter. Evangelisten er utadrettet, er opptatt av å nå ut til nye, og vil se Guds kraft i aksjon. Men læreren vil kunne mene at evangelisten er for overfladisk i sin undervisning, og pastoren vil anklage evangelisten for ikke å gjøre nok for å forme disipler. Der overskriften for evangelisten er «sjeler», er overskriften for læreren «læren.»

Der evangelisten vil søke å vinne så mange som mulig, vil læreren være opptatt av sunn lære, åpenbaring i skriften, men gjerne også ha en hang til å skulle «se nye ting» i skriften. Hvem vil ikke ønske å «se noe i skriften som ingen andre har fått tilsvarende lys over?»

Ubalansens utfordringer

I miljøer som domineres av lærere eller teologer, står man i fare for å produsere akademiske avhandlinger som hadde trengt å «slipes, brynes og skjerpes» gjennom samtaler og fellesskap med andre tjenestegaver for å holdes sunne og balanserte. Apostelen, evangelisten og profeten er gaver som på en særlig måte opererer i Guds kraft. 

Skal en teologisk høyskole holde seg på sporet i lengden, må bønnens flamme og Den hellige ånds liv være sterkt til stede. Den profetiske ånd har en viktig og konfronterende funksjon mot «akademiske skrivebordprodukter» som ikke holder mål. Der studenter og lærere bøyer byer kne sammen og søker Gud i bønn, skapes en atmosfære av ydmykhet, gudsavhengighet og lydhørhet for Den hellige ånd. 

Der studenter og lærere bøyer byer kne sammen og søker Gud i bønn, skapes en atmosfære av ydmykhet, gudsavhengighet og lydhørhet for Den hellige ånd. 

Uten åndskraft farer vi vill

I pinsevekkelsen har tungetale, tydning og profeti historisk sett hatt et stort rom. Det var en grunn for at bevegelsen fikk «pinse» slengt etter seg som kallenavn. Jo mindre åndskraft som er til stede i en bevegelse, jo større er også farene for teologiske utglidninger. Vi kjenner kanskje skriftene, men farer vill fordi vi ikke lenger kjenner Guds kraft.

Les også

Jeg har vært på mange bønnemøter og vekkelsesmøter i mitt liv der profetiske tale, tunger og tydning har vært framført til stor velsignelse for alle som var til stede. Jeg kan se for meg profetisk tale som lyder slik: «Så sier Herren: Ekteskapet er velsignet av meg! Ekteskapet er et forbilde på Kristus og menigheten. Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den!» Den profetiske tale bringer åpenbaringslys og inspirasjon til Guds menighet.

Jo mindre åndskraft som er til stede i en bevegelse, jo større er også farene for teologiske utglidninger.

Kan jeg se for meg en profetisk tale som sier: «Så sier Herren: Menn kan gifte seg med menn, og kvinner med kvinner. Bare de er trofaste, vil jeg velsigne det.» Umulig! Det samstemmer ikke med skriften. Det lyder blasfemisk. Gudsbespottende. Det hører ikke hjemme noe sted. 

Dersom en pinsemenighet, en karismatisk, en åndsfylt menighet diskuterer å vie samkjønnede, eller å inkludere samkjønnede som medlemmer i de helliges forsamling, er det et tydelig tegn på at man farer vill fordi man ikke lenger kjenner Guds kraft. Den profetiske klarheten er borte, åndslivet har sluknet, forvirringen har fått fotfeste og tjenestegavene som operer i kraftgavene er effektivt utesluttet fra all påvirkning.

Åndskraft og åpenbaring

I en tid hvor vi til de grader bombarderes av propaganda i alle retninger, kan vi med tiden forledes til å tro at det unormale er normalt, og at det som er vranglære, egentlig er helt greit. Omvendelse, bønn og selvransakelse er eneste botemiddel.  

Det gode er at der Åndens flamme har brent, kan Åndens vind raskt blåse liv i glørne, og nytt liv spirer fram. Pinsevekkelsens historie har lært oss at der Ånden fikk rom, ble læren også endret. Åndskraft og åpenbaringslys over skriftens ord går hånd i hånd. Her gjelder det for oss alle å både kjenne skriftene og Guds kraft. 

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!