Hvordan skal vi forholde oss som kristne i en tid av politisk «kaos», der gamle grensesteiner flyttes og nye sannheter vokser frem.
Politikk kan aldri erstatte personlig tro og frimodighet på evangeliet. I beste fall kan det legge tilrette for et handlings rom for oss i kirke og samfunnsbygging.
Vi kan ikke fokusere på politikk og tro at kulturen endres bare av det. På den andre siden er demokrati ikke noe vi kan ta som en selvfølge.
Alexis Tocqueville var overbevist om at demokratiet ikke ville overleve uten den kristne tro. Å kunne styre uten en klar overbevisning av rammer for rett og galt blir utfordringen.
Individualisme og grådighet
Den kristne tro kobler oss til tidløse moralske sannheter som hjelper oss å styre. Om et land mister verdiene som finnes i vår kristne kultur arv, vil individualisme og grådighet bane seg en vei. Det finnes der utall av eksempler på rundt i verden.
Om et land mister verdiene som finnes i vår kristne kultur arv, vil individualisme og grådighet bane seg en vei
Her er noe av utfordringen. En sivilisasjon eksisterer ikke med den hensikt at alle kan gjøre akkurat som en vil. Om vi lever uten forpliktelser og etiske rammer. Om vi forsøker å styre et samfunn uten en objektiv forståelse av rett og galt. Om følelser fremfor fakta ligger til grunn for beslutninger. Om respekten for en høyere autoritet totalt mangler. Da vil vi feile.
Et demokrati er kun så sterkt som folket som lever under det. Vaclav Havel lsom evde under kommunistregime og har noe å lære oss kristne i vår tid. Han døde i 2011 men prekte det han kalte for «antipolitisk politikk»: Å leve i sannhet.
Hans mest fremtredende essay skrev han i 1978. «The power of the powerless». Her gir han svar på hvordan vi kan leve ut og forsvare ortodoks kristentro i vesten. Det finnes sterke krefter innen våre politiske systemer i Norge som ikke tolererer noe annet enn de narrativ de selv holder for sant.
Som troende må vi unngå fellen å tro at politikk eller politikere kan frelse våre utfordringer. Det er ikke kulturell endring som vil løse problem som er av åndelig art.
Kristne er nå en minoritet
Det har skjedd et skifte. Det må vi erkjenne. Vi er nå en minoritet. Men om det er tilfelle, la oss like fullt leve og handle med frimodighet. Om vi skulle miste noe; hva om det faktisk er sunt for kirkens sjel?
Robert Louis Wilken er professor i historie og koblet til universitetet i Virginia. Han gjorde i 2004 en rundreise i Europa og USA. Og ser at den kristne troen er utdøende. Samtidig spirer nye kirker frem. Hans tese er at vi må gjenføde kirken i Europa. Det kommer ikke til å skje uten en oppvåkning, i forhold til moral og åndelige disipliner. Med andre ord om vi ikke endrer oss og måten vi gjør ting på, vil det dø med oss.
Ordet cult er fra latin og kan oversettes med tilbedelse. Kultur formes og blir trendsettende ut fra hva folket tilber. Det vi holder for viktig og hellig blir det vi tilber. Når vi løfter Jesus Kristus opp igjen vil ALT annet komme på plass.
Ny Jesusvekkelse på trappene?
Å være en kristen minoritet vil faktisk hjelpe oss. Russel More sier i boken sin Onward «Når vi som kristne mister den kulturelle respekten, blir kirken samtidig fri til å leve radikalt trofast mot Jesus og hans ord til oss» Hva om vi står på trappene av en ny Jesus vekkelse?
Å være en kristen minoritet vil faktisk hjelpe oss.
Richard Wurmbrandt ble torturert for sin tro i Romanias fengsel. Han sier at det finnes to typer kristne. De som virkelig tror på Gud. Og de som like oppriktig trodde at de trodde. Du kan skille dem på handligene som oppstår under press! Min oppmuntring er: Bli frimodig stående. I en tid som denne.
