Du leser:
Del 2 «Kampen om hvem jeg er»: Når følelsene tar over

Del 2 «Kampen om hvem jeg er»: Når følelsene tar over

Avatar photo

Hva skjer når vårt eneste styringsverktøy har blitt meg selv og mine egne følelser om hva som er rett og galt?

Mye er i forandring. Vi kan håpe og be om at visse områder når det kommer til seksuell atferd, fortsatt vil forbli straffbare. Pedofili for eksempel.

Men barns seksualitet er under angrep i vårt samfunn. Noe jeg har belyst i tidligere innlegg. Sjekker du for eks regjeringen.no ble det nå bevilget 38 millioner kroner til skeive organisasjoner. Samtidig må kristne skoler og lag må sloss for hver krone.

Det ble nå bevilget 38 millioner kroner til skeive organisasjoner. Samtidig må kristne skoler og lag må sloss for hver krone.

Hjernevask

Hvorfor og hvordan har vi havnet her? Fordi den vi tenker vi er, alltid kobles sterkt til den og det vi relaterer oss til. Vi tenker ikke først og fremst innen rammen av biologi men definerer oss selv i relasjon med andre rundt oss. Vi påvirkes/ hjernevaskes om du vil.

Vi lærer det «språk» de rundt oss bruker. Fordi behovet for å føle tilhørighet er så sterkt hos oss. Å bli akseptert og å tilhøre er grunnleggende behov og ingen går klar dette. Vi formes av de vi omgås. Si meg hvem som er dine venner og jeg skal si deg hvem du er.

Hvordan slår dette ut? For å sitere Olof Edsinger handler det om at noe som tidligere ble ansett som perifert, etterhvert anses som sentralt. Det vokser frem «nye sannheter» som blir identitets-skapende. Det igjen fører til at det blir vanskelig å tolerere mennesker med avvikende oppfatninger.

Det vokser frem «nye sannheter» som blir identitets-skapende.

De tolerante blir de mest intolerante

Når det for eksempel gjelder kjønnsdebatten oppstår den ironiske situasjonen at grupper som taler om kjærlighet og toleranse blir de mest intolerante. Overfor personer som holder fast ved det tradisjonelle syn som alle kristne, men også i samfunnet som helhet gjennom alle tider har holdt for sant og rett.

I den senere tid har deler av kirken fokusert på alt annet enn Jesus og hans ord om identitet og ekteskap. Mennesker som ikke har den rette mening marginaliseres og prester og pastorer som fortsatt forkynner det kirken alltid har talt, blir skjøvet ut. Kulturen er i ferd med å endres.

Den kristne tro har gjennom århundrer formet kulturen i vesten på en dyp måte. Lovverk og juss har hatt en klar forankring til Bibelen.

Hele konseptet om rettferdighet og nåde i lovverket er bygd på denne bibelske forståelse. Ennå eksisterer skikken av at en legger sin hånd på Bibelen for å sverge at det en sier er sant. Å opprettholde en stabilitet i kulturen innebærer dermed at folket må holde noe for sant. En sannhet som står over dem selv. Den stabilitet «sannhet» skaper er langt større enn vi er klar over.

Sannhet større enn oss selv

Barn som spør sine foreldre hvorfor de må spise sine grønnsaker før de spiser sin dessert, kan møtes med «fordi jeg sier det er fornuftig» Som endel av den autoritet og hierarki de tilhører. Men slike svar bærer ikke lengre noen tyngde.

Vår utfordring i Vesten er at vi som foreldre ikke lengre med autoritet kan holde noe for sant. Nettopp fordi vi mangler en sannhet å vise til som står utenfor oss selv. Dette er iferd med å skape store utfordringer i skolene våre fordi ingen lenge kan utøve autoritet. Fordi eleven alltid har rett.

Les også
#79 | Seksualitet og sårbarhet: «Etter ti år måtte vi begynne på nytt» | Med Kristina og Runar Gjertsen

Kultur uten fundament overlever ikke

Ingen kultur har eller vil overleve når slike «hellige sannheter» utenfor oss selv bygges helt ned. Vi overgis til en kultur bygd på et manglende fundament. Vårt eneste styringsverktøy har blitt «jeg». Mine egne følelser omkring rett og galt er det som gjelder.

Ideen om Gud som en objektiv virkelighet å forholde seg til er borte. Vi har gjort oss svært sårbare, fordi dette vakuumet av kristen tro nå fylles av globalisme, makt og transhumanisme.

Etiske selvfølgeligheter eksisterer ikke lenger. Og dette vil merkes mer og mer i begge ender av vårt livsløp. Det hellige avgikk med døden når «jeg» satte seg på tronen. Moralsk og åndelig oppløsning er resultatet.

Bak det hele står menneskets store hovedmotstander gjennom hele vår historie. Djevelen. Og hans våpen er løgnen: «har Gud virkelig sagt».

Er det håp?

Er det håp i en tid der så mange har latt stemmen stilne? Henrik Ibsen skal ha sagt følgende: «En mann med Gud er i majoritet»

Gjetergutten David beseiret Goliat alene og brøt frykt og passivitet over er helt folk.

I dag utruster Gud nye samfunns reformatorer. Mange av dem fra generasjon Z. Vi ønsker en slik ny Jesusbevegelse velkommen.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!