Det går en linje fra Pontius Pilatus til Vladimir Putin. Denne artikkelen forteller deg hvorfor du bør interessere deg for akkurat det.
Jesus kranglet som regel med fariseerne og de skriftlærde. Men han diskuterte nesten aldri med romerne… Med ett unntak.
For før Jesus ble dømt til døden, snakket Jesus med selveste Pontius Pilatus.
Pilatus var prefekt (en slags guvernør) og øverste leder for den romerske okkupasjonsmakten i Israel. Ifølge historiske kilder viste han generelt lite hensyn til jødenes religiøse skikker, og han kunne både være brutal og hensynsløs.
Johannesevangeliet gjengir samtalen hans med Jesus. Dette korte møtet mellom Pilatus og Jesus er langt mer interessant enn du antakeligvis har tenkt over. Det er nemlig en frontkollisjon mellom to ulike måter å forstå verden på. Dette sa Jesus til Pilatus (Joh 18,36-38):
«Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
«Du er altså konge?» sa Pilatus.
«Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
«Hva er sannhet?» sa Pilatus.
Pilatus forstår ikke hva Jesus snakker om engang. Sannhet, du liksom.
Hva har det med saken å gjøre?
Pilatus var nemlig en rå maktperson. Det var opp til han å benåde Jesus eller dømme han til døden. Eller hvem som helst andre i Judea på den tiden. For han var hele spørsmålet om sannhet irrelevant. Makt var det eneste som betydde noe i hans verden.
Men Jesus lot seg ikke lokke inn i Pilatus’ måte å tenke på. Jesus er Sannheten i egen person (Joh 14,6), og han kom for å definere hva sannheten er. Han forkynte noe universelt og allmenngyldig: Guds rike. Hvor hele menneskeheten må underordne seg en universell og allmenngyldig sannhet. Enten du er keiser, guvernør eller menigmann – du må underordne deg Gud og hans vilje.
Når vi innser at Gud sitter på universets trone, setter det alle problemstillinger rundt makt i et nytt lys. Da kan verken Pilatus eller andre maktmennesker ta seg til rette uten å måtte stå til ansvar for det. Kristendommen forutsetter en Gud som skal dømme alle mennesker med fullkommen rettferdighet, uansett hvilke titler, posisjoner og privilegier vi innehar.
2000 år har gått siden Jesus og Pilatus snakket sammen. Vår tid preges verden av andre maktmennesker.
Som Vladimir Putin.
Putin behersker det samme maktspillet som Pilatus og andre maktmennesker. Både gjennom måten han har ført Russland til et autoritært regime under seg selv, og hvordan han kalkulerer med at regimet hans vil tjene på å invadere Ukraina. Putin er selvsagt ikke den eneste som oppfører seg sånn her i verden, men akkurat nå er alles øyne rettet på hans forferdelige maktutøvelse i Ukraina.
Enten du er keiser, guvernør eller menigmann – du må underordne deg Gud
Da er slike sannhetspersoner som Jesus (og hans etterfølgere) ekstra brysomme.
For mennesker som har sin dypeste forpliktelse til det som er sant og rett, vil ikke uten videre bøye av for trusler eller bestikkelser fra makta. De gjør det som er sant og rett til kompass i alle etiske spørsmål, uten å la egne fordeler bli retningsgivende for valgene som tas. For slike vil det å følge sannheten bli en bønn og et samvittighetsspørsmål som leder en til å ta modige valg.
Akkurat det er overførbart til alle situasjoner vi som kristne vil møte framover. Både vi og generasjonene etter oss her til lands må forberede oss på tøffere tider i en mer sekulær og religionsfiendtlig kultur enn tidligere.
For jo mer kompromissfylt forhold vi har til sannheten og rettferdigheten, jo mer utsatt er vi for å gi etter for presset i samvittighetsspørsmål fra de som har makta.
I lys av dette trenger vi:
- Å be for våre ukrainske og russiske søsken i troen. De trenger Guds visdom for å vite når det er tid for å tale, og når det er tid for å tie. Og de trenger vår forbønn for å ikke bli revet med av den polariserende propagandaen som øker fiendskapet mellom disse to nasjonene.
- Å be for alle kristne minoriteter som er forfulgt, overvåket, trakassert og stemples som annenrangs borgere – rundt omkring i verden. Å følge Jesus innebærer å stå for sannhet og rettferd, selv om det betyr å gå mot strømmen der urett og umoral ødelegger samfunnet. Det er et ideal med en høy pris, så de trenger vår forbønn og støtte.
- Å be for oss selv. Det kristne majoritetssamfunnet i Vesten er på tur ut. Og det liberale demokratiet – hvor det er toleranse for annerledestenkende – er under press. Samtidig trenger vi å være ydmyke og lærevillige rundt at den vestlige utgaven av kristendom har sine mangler og svakheter. Her vil økt vennskap med kristne i ikkevestlige kulturer hjelpe oss.
Sannheten er ikke et abstrakt og postmoderne begrep vi selv fyller med det vi foretrekker
Vi trenger nemlig å gjenoppdage at Jesus er veien, sannheten og livet (Joh 14,6). Sannheten er ikke et abstrakt og postmoderne begrep vi selv fyller med det vi foretrekker, men vi holder fram alt det Jesus sa og gjorde som selve definisjonen av hva som er sant og allmenngyldig i alle kulturer.
Det gjør vi ikke fordi det passer oss best, men fordi Jesu nåde og sannhet er det eneste som virkelig kan føre oss inn i ekte frihet (Joh 8,31-32). Det han lærer oss overskrider kulturelle, etniske og politiske skillelinjer, og budskapet er like radikalt og utfordrende enten man er vestlig eller ikkevestlig.
Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. (Joh 8,31-32)
(Teksten ble først publisert på Sennep.net og er hentet med tillatelse)
