Hva jeg setter størst pris på ved demokratiet? Uten tvil – trosfrihet og ytringsfrihet. Dette er for oss borgere signifikante rettigheter som vi for all del må ivareta.Samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten kan imidlertid tyde på det motsatte. Les forkynner Terje Bergs analyse av tiden vi lever i.
Mange kjenner på kroppen en ideologisk kamp i forbindelse med den kulturrevolusjonerende propagandaen for den antibibelske forståelse av kjønn, seksualitet og samliv, og den har allerede fått en massiv tilhengerskare i dagens samfunn.
Den demokratisk lovlige meningsberettigelse synes ikke lenger selvfølgelig. Nevnte ideologi representerer et brudd med kristen tro. Den kan ikke skape noen permanent legering – det vil si at praktisk sammenslutning av kristen tro og den nye, radikale kjønnsideologien ikke er mulig.
Praktisk sammenslutning av kristen tro og den nye, radikale kjønnsideologien ikke er mulig.
Under dekke av «mangfold»
Under dekke av uttrykket «mangfold» blir dette nye servert! Sier man ja til dette mangfoldet, utelukker man samtidig «samlivslæren» slik den er fremstilt i Guds ord. Mitt klassiske syn på samliv, seksualitet og ekteskap er bibelkonservativt. Men apropos mangfold. Hvorfor er det ikke plass til oss bibelkonservative i dette mangfoldet, da? Mange blir ikke respektert for sitt syn – det gjelder både politikere og øvrige samfunnsengasjerte mennesker og forkynnere. Hvorfor skal opplevelse av diskriminering gjelde motsatt vei?
Ved å frimodig bruke sin frihet til å ytre seg imot det som til enhver tid synes være «politisk korrekt», føler mange på kroppen at det krysspress man havner i, er så ubehagelig at man velger heller å tie. Dette er alvorlig!
Mitt inntrykk er imidlertid at flere og flere nordmenn – for utviklingen går så raskt – er i ferd med å våkne opp for alvoret.
Demokratiet i fare
Mayday, mayday! Ser ikke politikerne at demokratiet er i fare? Dette grunnfjellet som sågar er en grunnlovfestet rett er i ferd med å forvitre?
Når det blir brukt vold mot fredelige, lovlige demonstrasjoner eller når man mobbes for sine meninger og ytringer, da burde i rettferdighetens navn våre ansvarlige politikere ikle seg «dommerdrakten» og foreta utdeling av både gule og røde kort! På arenaen vi spiller på er ikke sklitacklinger og nakketak en del av spillet.
Grunnlovens § 100 verner om ytringsfriheten og sier blant annet: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser».
Hva sier Grunnlovens § 16? «Alle innbyggere i riket har fri religionsøvelse. Den norske kirke, en luthersk evangelisk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»
Svekket som kristent land
Imidlertid – grunnlovsendringene av 21. mai 2012 svekket Norge som et kristent land. Mange så det nye lovvedtaket som en detonasjon som lagde store sprekker i landets 1000 år gamle grunnmur, ja, noen mener sågar at mye av grunnmuren er sprengt bort. Denne dagen brukte mange fortvilte og gråtkvalte kristne sin borgerrett til å demonstrere utenfor Stortinget.
Imidlertid kan vi med Guds ord i hånden fortsatt hevde at kristentroen tross alt er ivaretatt i §2, selv om den synes utvannet: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».
Dermed kan vi sette foten på denne murblokk å hevde at staten er forpliktet til også å formidle kristen tro, for eksempel ved den allmenne kringkastingen i NRK.
Staten er forpliktet til også å formidle kristen tro, for eksempel ved den allmenne kringkastingen i NRK
Det nytter å protestere ved antydning til minimalisering av kristentroens innflytelse, som for eksempel da NRK ville stryke Fedrelandssalmen fra dens faste plass i P1 tidlig søndag morgen. Det massive presset på NRK gjorde at salmen ble replassert og igjen kunne formidle ønsket om Guds velsignelse til land og folk.
Kampanjen må ikke betraktes som en nidkjær protest med grunnlag i folkemeninger, men ved å vise til Grunnlovens suksesshonorerende uttrykk for statens verdigrunnlag.
Riktignok er uttrykket «en luthersk evangelisk kirke» brukt i Grunnlovens §16, men nå blir det brukt om landets «folkekirke», som stadig skrumper, for den teller sine medlemmer etter barn som blir døpt.
Det er dog en betydelig svekkelse i sammenligning med den utraderte paragraf som sa at ikke bare folkekirken, men selve staten hadde en religion, som het «den lutherske religion».
Fortsatt full ytringsfrihet
Apropos ytringsfrihet. Som sagt hevdes det at rommet er blitt trangere for frie ytringer. Det er egentlig feil, da er det i våre hoder det skjer. Per definisjon er det full ytringsfrihet i demokratiet Norge.
Derfor skal ingen presse oss til den politiske og politiskreligiøse korrekthet som tydelig leses i dagens samfunn. I min/vår skoleklasse, selv om det er mange år siden, ble vi opplært til frie ytringer. Vi hadde debatter i klassen, slik det er i tv-programmet «Debatten», og det er en gammel SV-leder som var den lærer som ba oss være frimodig og hevde våre meninger og stå for dem. Læreren heter Stein Ørnhøi – han lever ennå, 88 år gammel.
Når det er sagt, er det viktig at vi roser statskanalen når den formidler gode program, der den kristne troen blir løftet fram, som for eksempel de faste gudstjenestene som formidles søndager og blant annet det utrolig gode programmet «Alle tiders sanger», som formidlet sang – ikke bare av høy kvalitet, men av hjerter Gud hadde grepet.
Vær frimodig
Når Morten Gjerløw Larsen vitner om sin omvendelse til Jesus og Sveinung Hølmebakk synger egne sanger, stoler vi på at Den hellige ånd er i virksomhet og berører folkets hjerter. Imidlertid har statskanalen vendt tommelen ned mot flere av disse programmene, og det er sørgelig og egentlig uforståelig.
Summa summarum: La oss være frimodige kristne, som i skrift og tale, formidler våre bibelforankrede meninger. «Den som taler, han tale som Guds ord» (1 Pet 4,11).
