Du leser:
«Jeg ønsker meg forsoning til jul»

«Jeg ønsker meg forsoning til jul»

Avatar photo

Vi har blitt dårligere på forsoning og tålmodighet med hverandre, og eksperter på å erklære oss krenket, skriver teolog Kent Andersen.

Forsoning, tenk for et vakkert ord.

Det er mye som kan gi glede i livet. Man når mål, man vinner en pris, man lykkes med å nå drømmer, man får det huset, bilen og tingen man har lengtet etter. Alt dette kan gi glede og oppfylle vår tid og vårt fokus.

Men tenk hva det er i forhold til å vinne tilbake en venn. Å se en fiende bli til en broder. Å se det som var knust bli gjenopprettet. Fins det noe større å oppleve i livet?

Alle som har vært gjennom prosessen med å miste noen som var en kjær, vet hva dette betyr. Se at ord som tidligere utrykte kjærlighet nå blir brukt til å bygge murer og at ens hjerte bare kjennes vondt. Kjenne kampen i ens indre etter å slå tilbake. Bruker time, etter time på å gruble på forsvarstaler, argumenter og man kanskje til og med sprer det hjerte er fylt av til omgivelsene. Man er jo oppslukt av dette.

Da blir kontrasten stor når miraklet skjer. Våpnene legges ned og hjertene møtes igjen. Den gleden, den friheten og den forvandlingen man får i sitt sinn er ubeskrivelig.

Verden trenger forsoning

Den verden vi lever i behøver dette, kanskje mer enn før. Vi har blitt dårligere på forsoning og tålmodighet med hverandre, og eksperter på å erklære oss krenket. Visst kan du ha rett i dine anklager, visst kan det være at du har møtt en oppførsel som har såret på dypet. Men likevel.

Det er noe grunnleggende kristent med å likevel velge å bruke sine ord, dele sine opplevelser for å bygge bro i stedet for mur. Det er kanskje samme fortellingene, samme ordene, men med helt ulik motivasjon og farge, det er fortellinger som handler om : kan vi bli venner igjen? Jeg har det vondt, hvordan har du det?

For noen dager siden beskrev jeg på min facebookside de møtene man kan ha med mennesker som faktisk er skadelig og hvor overgrepene langt har overskredet straffbare rammer, og det fins lite realisme med å søke gjenopprettet relasjon. Da er det psykiatrien man må søke, og en god sjelesørger som kan hjelpe deg med å sortere tankene dine.

Slike mennesker slipper jeg ikke tett inn i min sårbare sone, de holder jeg avstand til, og de sår slike har påført meg må jeg løfte til Gud for å bli fri. Men dette er unntaket.

Elsket på tross av

De aller fleste mennesker jeg har klart å krangle med er vanlige mennesker, med vanlig sårbarhet, vanlig sjalusi, vanlig stolthet, vanlig mangel på sosial kompetanse. Men også mellom disse kan veien til forsoning føles lang, umulig og unødvendig ydmykende. Det er da du behøver Jesus, han som er mester i forsoning. Han som elsket oss på tross, han som ble et menneske som oss, han som gav sitt liv mens vi enda var syndere.

Tenk så deilig det er for sjelen når man igjen kan trykke den man har såret/ den som har såret deg tett inn til deg og kjenne hvordan tårene renner, for nå skjer miraklet. Dere blir fri.

Tenk så deilig det er for sjelen når man igjen kan trykke den man har såret/ den som har såret deg tett inn til deg og kjenne hvordan tårene renner, for nå skjer miraklet. Dere blir fri.

Legg ned våpnene

Hva er så veien til forsoning? Det første steget til forsoning er å legge ned våpnene. Legge ned anklagene. Legge ned forsvarstalene.

Les også

Det andre steget er å sette seg i den andres sted. Hvordan ser den andre meg? Kan det være noe sant i det som sies? Har mitt hjerte blitt hardt? Er jeg blind?

Det tredje steget er å ta den erkjennelsen du får, og begynne å sette ord på det som er din del. Jeg har gjort dette mot deg, jeg er lei meg. Den talen må du nå øve på i stedet for forsvarstalen.

«Jeg har såret deg»

Det fjerde steget er å ta mot til seg og møte den du vil forsone deg med. Møt den da med din bekjennelse, uten men, uten noen form for forklaring om at man må forstå at… . Du må fra ditt hjerte påminne deg selv om at du har smerte og den har et navn, jeg har såret deg.

Et vanlig menneske, (som ikke har en dyp psykiatrisk diagnose) vil møte en slik bekjennelse med at ens egne murer begynner å rakne.

Det er en enkel oppskrift. Vi kan den. Vi har alle lært den i barnehagen, likevel er det noe av det vanskeligste man kan gjøre.

Tenk for et vakkert ord, forsoning. På min ønskeliste denne adventstiden ligger forsoning på topp. Tenk om det kunne prege de tusener av hjem, menigheter, arbeidsplasser og skolegårder. Det er min drøm. Jeg håper du kan gjøre den til din også.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!