Det går an å ha mange bekjentskap, men bare noen få virkelig dype og trofaste vennskap. Hvor finner vi de rette relasjonene, og hvordan blir man selv en god venn?
I skapelsen, den vakre sagaen om det første menneske, finner vi Adam alene mellom alle slags firbente skapninger. Han gransker dem, setter navn på dem, men finner ingen virkelig venn mellom dem.
Da sier Gud at det ikke er godt for mennesket å være alene.
Mennesket er et sosialt vesen.
Vi er skapt til vennskap.
Vi vil lide og feile mye om vi ikke makter å forme vennskap.
Det første mennesket fant ingen virkelig venn mellom dyrene. Hvorfor? Ingen av dem var hans like. Ingen av dem kunne være en hjelper som han behøvde.
Vennskap vokser når løgnen dør ut.
Ekte vennskap kan bare utvikles mellom likeverdige mennesker. Sant vennskap finnes bare mellom de som har en gjensidig respekt og derfor verdsetter hverandre like høyt. Til forskjell fra relasjoner hvor man utnytter eller bytter sosiale goder.
Ingen er i seg selv nok. Alle trenger vi andre mennesker for å utfylle tomrom i oss og gi mening til det vi er og kan. En eneste bokstav kan ikke si mye, men flere bokstaver satt sammen i ulike forhold kan uttrykke dype følelser. Det er ved å sette bokstavene sammen at de får virkelig mening og gir mening til hverandre.
Vennskap vokser når løgnen dør ut. Når vi nekter å gi rom for løgnen om at vi greier oss selv og ikke trenger andre, da vil grunnen være ryddet så vennskap kan gro.
Vennskap kommer av å være noe verdifullt for hverandre. Det er gjensidig å vite at en trenger hverandre. Vi kan ikke leve alene i en vond verden. Vi trenger hjelp, forståelse og medfølelse fra trofaste venner.
Dybden i vennskap
De fleste av oss har møtt mange mennesker. Vi kjenner en hel del som vi vet litt om. Det kan være folk vi tidligere var sammen med på skolen, naboskap eller jobb. Du snakker kanskje med andre om dem, kjenner dem og regner dem som venner og bekjente. Det er selvsagt rett. De er ikke fiender. Du har et normalt forhold til dem, men bekjentskapene er ofte svært overfladiske.
Sann vennskap er som helsa, verdien er sjeldent kjent før en mister den.
Vennskap har ulik dybde, og vår evne til vennskap retter seg etter dybden i vennskapet. Vi kan ha et overfladisk vennskap med mange mennesker, men vi har bare evnen til å ha et dypt vennskap med noen få. Her vil det selvsagt være ulikt for oss alle.
Nå er det viktig å understreke at vi ikke lever av den dype vennskapen alene. Det er også rett å si at de framvoksende vennskapene kommer først og legger grunnlaget for noe mer senere. Sann vennskap er som helsa, verdien er sjeldent kjent før en mister den.
Vennskap er lys
Et viktig vilkår for vennskap er lys. Vi kan bare være gode venner med folk vi kjenner. Jo dypere et vennskap er, jo bedre kjenner vi hverandre. En venn er en du kan si alt til. Det er en du kan være deg selv med, uten å være redd for konsekvensene.
Det tapper oss av krefter å være sammen med folk vi nærmest må gå på nåler for. Folk vi må veie alle ordene våre for og alltid være på tå hev, så vi ikke blir misforstått. Sånne stunder er trege og tunge og tiden går utrolig sakte. Hvor godt det er å komme til venner en kan slappe av hos og være seg selv med!
Vennskap vokser ikke om vi ikke lever i lyset og er åpne og ærlige med hverandre. Vi kan ikke ha dype vennskap bak masker. Lar vi masken falle, og tørr å være oss selv, kan sann vennskap gro fram.
En venn kjenner deg ut og inn og elsker deg for den du er. Derfor kan du trygt og ærlig gå til han med ting som tynger. Det er godt å fortelle om sine nederlag til en venn. Bare det å kunne øse ut sine urolige tanker til en som tar seg tid til å lytte, gir lindring i seg selv.
Og like godt er det å fortelle om framgang og hell til en som ærlig gleder seg i lag med deg. Det er frigjørende å slippe å dempe sin barnslige glede over småting og juble over å være seg selv sammen med andre. Et sant vennskap gir oss friheten til å være ekte og leve ærlig i lyset som skaper trivsel og glede.
Vi kan ikke ha dype vennskap bak masker.
Nytt mot
Det som utmerker seg i en god venn er en som setter nytt mot i deg. En som oppmuntrer deg. Han trøster deg, hjelper deg å få øynene bort fra det vonde og nedtrykte. Han hjelper deg å se en vei ut av den vanskelige tiden, eller hjelper deg å bære motgangene med å løfte hodet ditt.
En venn er god å ha når en er rådvill og ikke vet hva en skal gjøre. Når du ikke ser løsningen og alle dører virker stengt, da er det godt å kunne rådføre seg med en venn.
Noe av det mest verdifulle i et vennskap er at venner tåler sannhet i kjærlighet til hverandre. Vi trenger venner som tør å fortelle sannheten om oss selv. Å leve i lyset med hverandre på denne måten er ikke alltid lett, men styrker alltid det ekte vennskapet.
Vi trenger venner som tør å fortelle sannheten om oss selv
En gang vi satt på en ferge fra Bergen, kom det fra en vi hadde vært på en konferanse sammen med: “Du, det er noe jeg må si deg. De siste gangene du har vært hos oss har du gjort ting jeg har mislikt.”
Jeg skvatt litt først, men så kom detaljene, og da han hadde øst ut av seg det han hadde på hjerte var øynene mine fulle av tårer. Han hadde rett.
Den kvelden fikk jeg nesten ikke sove. Jeg gråt av glede og takknemlighet. Takk, Gud, jeg har venner som er så glad i meg at de bryr seg så mye at det sier til meg sannheten om meg selv. Nå kan jeg rette opp det som ble gale og være et bedre menneske.
Venner snakker åpent ut med hverandre. De har tillit til hverandre og er ikke redde. Derfor kan de snakke ærlig sammen om personlige vansker og problemer. Venner tar hverandre på alvor. De kan le og fjase sammen og ha det moro sammen, men de er alltid virkelige, ærlige og rett fram med hverandre. Dersom man må bruke vitser eller fleip for å si sannheten til hverandre sier det noe om hvor langt vi er kommet i vennskapet.
Venner tar hverandre på alvor.
Steg til vennskap
En kort tekst som denne vil alltid stå i fare for å tegne et uvirkelig glansbilde. Jeg ønsker ikke å falle i den grøften. Jeg har opplevd vennskap som jeg skildrer her og derfor vil jeg gå videre i vennskap. Her vil jeg avslutte med å gi noen steg til hvordan å gå inn i disse vennskapene:
- Alt du ønsker at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.
- Gi kjærlighet og jordnær hjelp til de som trenger det.
- Ikke møt mennesker med krav, vennskap kan ikke kjøpes.
- Lær deg å vise ærlig interesse for folk.
- Lær deg å si at du setter pris på andre.
- Lær deg å godta folk slik de er.
- Lytt til andre.
- Ta folk på alvor.
- Minn deg selv på at du trenger venner.
- Velg venner med visdom
- Ekte vennskap er gjensidig
- Vennskap krever tid og arbeid.
Vennskapet jeg skildrer i teksten her har sine viktige vilkår og avgrensninger. En slik dyp og trofast vennskap kan bare oppleves mellom kristne som lever under Jesu Kristi herredømme. Denne vennskapen har sin kilde i Gud. Han har sitt opphav og mål i Gud. Dette gjør vennskapene hellige, det blir en åndelig og hellig brorskap mellom Guds paktsfolk.
(Denne teksten er et omarbeidet utdrag fra boken Vennskap av Erling Thu, norsk utgave utgitt på starten av 1980-tallet. Den ble publisert som artikkel på sennep.net og er hentet med tillatelse)
