Nytt toppmøte gir bare kortvarig ro. Ramadan øker motivasjonen til å utføre terror.
Mønsteret er velkjent: Like før den muslimske fastemåneden Ramadan organiseres et regionalt møte mellom Israel og dets arabiske naboland pluss Det palestinske selvstyret (PA) med det formål å «roe gemyttene». Ramadan fører med seg en dramatisk økning i sterke anti-jødiske budskap i moskeene, noe som øker motivasjonen til å utføre terror.
Toppmøtet, selv om de ulike partene skulle presentert dette forskjellig, er til for å forhindre en bølge av terror og de israelske antiterroraksjoner dette medfører. Og nesten like sikkert som at toppmøtet finner sted, utføres på samme tid et terrorangrep med målet å underminere samtalene – noe som i sin tur følges av feiringer i Nablus, Jenin og Gaza.
Fører til økt terror
Denne gang hendte alt dette på søndag innfor Ramadan. Heldigvis overlevde det jødiske paret hvis bil ble pepret med kuler i Hawara. Det gjorde ikke brødrene Yaniv som ble myrdet på samme plass for noen uker siden.
Hensiktene bak møtet er edle, og om liv kan reddes ved hjelp av disse samtalene virker de å være rettferdiggjort. Men kalde fakta viser at toppmøtet ikke løser problemet; Ramadan har i lang tid blitt en tid av økt terror mot Israel.
Kalde fakta viser at toppmøtet ikke løser problemet; Ramadan har i lang tid blitt en tid av økt terror mot Israel.
Ramadan har i lang tid blitt en tid av økt terror mot Israel.
Påstanden kan faktisk fremmes at toppmøtet kun forlenger konflikten. Det er jo slik at en viktig aktør ikke er med i samtalene; terroristene. Og ettersom PA i dag ikke har noe å bidra med i kampen mot terror – de har mistet legitimitet blant folket, kansellert sikkerhetssamarbeidet med Israel, og uansett aldri hatt en reell interesse i å bekjempe terror – er det i hovedsak bare Israel som kan gjøre noe praktisk for å forsøke å «roe gemyttene».
Intensiverer konflikten
Det man krever av Israel er å begrense eller helst avstå fra å bekjempe terror under Ramadan. Dette leder til større handlingsfrihet for terroristene, flere angrep og dermed flere antiterroraksjoner. Det intensiverer konflikten i stedet for å minimere den; det forlenger konflikten i stedet for å bekjempe den.
For å stoppe en allerede aktiv terrorbevegelse kreves en vedvarende og målbevisst kampanje som ikke gir terroristene pusterom. Et toppmøte som bare begrenser israelske antiterroraksjoner, kan i beste fall gi kortvarig ro (men som beskrevet ovenfor fungerer heller ikke dette) og muligens forhindre større oppløp for eksempel på og rundt Tempelplassen.
Mer terror idag
For både politikere, politisjefer og militære ledere som sitter en begrenset periode, kan det være fristende å tenke kortsiktig. Men det har man gjort de siste tretti årene etter at PA ble opprettet. Og selv om det har vært perioder av fremgang, har den generelle retningen faktisk gått bakover.
Det finnes mer terror i dag enn i 1994, og det er vanskeligere for Den israelske armeen å bekjempe den. Nye metoder behøves, men det er åpenbart at så lenge forherligelsen av terror får fortsette i PA, vil det aldri være mangel på terrorister.
Tommel opp for regjeringens kompromissløsning i lovreformen. Denne ble gjort med seg selv ettersom opposisjonen nekter å forhandle. Men regjeringen kunne unnveket masse problemer ved å gjennomføre reformen stegvis fra begynnelsen av.
Tommel ned for president Herzogs forslag til kompromissløsning for lovreform. Forslaget styrker Høyesteretts makt på de to mest sentrale punktene i stedet for å gi makt tilbake til parlamentet.
