Du leser:
Sokneprest Cato Thunes (61) er klar for maraton-VM i Chicago

Sokneprest Cato Thunes (61) er klar for maraton-VM i Chicago

Avatar photo

8. oktober debuterer sokneprest og bestefar Cato Thunes i maraton-VM. For 20 år siden startet livsendringen som har gitt ham ny åndelig, mental og kroppslig helse.

Drammen-prest Cato Thunes (61) trener nesten like mye som 22 år gamle Jakob Ingebrigtsen, verdens beste 5000-meterløper. I ukene før VM i Maraton 8. oktober, løper Thunes 16 mil i uka, sover, spiser og jobber etter et beinhardt skjema. Han er i seng klokka 21 hver kveld.

Innimellom øktene har han dåpssamtaler, forbereder prekener og holder begravelser. Før VM har han imidlertid unnet seg noen avspaseringsdager, for å unngå store forsamlinger, av frykt for smitte.

– Jeg kan ikke gi deg en klem i dag, selv om jeg liker å klemme. Jeg kan ikke risikere å bli smittet av noen basiller nå forklarer han, og viser oss inn i garasjen, hans egen spesialbygde hule

Her befinner det seg en «Rolls-Royce»-tredemølle, en gigantisk TV-skjerm og en salong.

I byen Drammen er Cato Thunes kjent som løpepresten. Veien både dit, og til personlig rekord på 42 kilometer på 2.56,26, har imidlertid vært lang.

Fra dørvakt til prest

Unge Thunes startet som dørvakt på det kjente utestedet Dickens i Drammen. I ungdommen opplevde han en radikal frelsesopplevelse og ble raskt en ung og djerv evangelist ut fra Filadelfiakirken i Drammen. Han fant Wenche, som skulle bli hans kone og en ung familie var snart etablert.

En stund drev han et tannteknisk laboratorium og jobbet døgnet rundt. Helsen skrantet og Thunes gikk gjennom en åndelig krise. Det førte til beslutningen om å slutte i jobben og begynne å studere. Det gjorde han i 12 år.

Thunes er utdannet master i etikk fra Universitetet i Oslo, og i Clinical Pastoral Care fra Det teologiske Menighetsfakultet.

Slik fant han til slutt sin nye yrkesvei, i kirken. I 2011 ble han ordinert som prest. Da hadde han allerede jobbet som vikarprest i flere år.

Fra Drammen dro han til Troms og Finnmark. Der var han i nesten ni år og ble både sogneprest og prost. Siden det har han vært både sykehusprest på Modum bad og offshore-prest for Sjømannskirka. Nå betjener han Strømsgodset menighet i Drammen som sogneprest.

Helomvending

For 20 år siden, mens han ennå jobbet som tanntekniker, fikk han se et bilde av seg selv som sjokkerte ham. Noen venner hadde overrasket ham på 40-års dagen, og bildet de sendte ham fra feiringen, var ikke den Cato han ønsket å være.

Foto: Privat

– Løpingen startet rett og slett som et helseprosjekt. Jeg var i tidlig 40-årene, veide 110 kilo og var konstant overspist. På bildet jeg fikk så jeg ut som en oppblåst badeball. Jeg hadde høyt kolesterol og blodtrykk, pustestopp om natta og dårlige knær.

Han bestilte en helsjekk hos legen.

– Legen satte seg langt fram på stolen og så meg dypt inn i øynene og sa: «Cato, du er rett og slett for feit». Da var det bare å dra i brekket og begynne å bevege seg.

Etter å ha lagt om kosten og begynt å trene, raste Thunes ned i vekt, og noen fikk lurt ham med på et løp.

– Da jeg fikk det startnummeret på brystet ble jeg 18 år i hodet, sier Thunes og ler godt.

Han plasserte seg i midten, og ved neste løp gikk det så bra at noen mente han han kunne ende på pallen i sin klasse.

Så begynte han å vinne.

Sitt livs beste form

I dag, 20 år etter det nevnte legebesøket, er Thunes i sitt livs beste form. Han satte personlig rekord og kom på tredjeplass i sin klasse i et av verdens største maratonløp i Berlin 24. september i fjor.

Så kom invitasjon fra Chicago og maraton-VM for veteraner i oktober. Målet er pallen og ny personlig rekord.

De neste ukene handler livet for Cato Thunes seg om å holde seg frisk, skadefri og bygge seg opp til en ny formtopp til den 8. oktober.

Å løpe er et kall

Mange tror at Cato Thunes løper for pokaler og berømmelse.

– Klart det er gøy, men grunnen til at jeg holder på med dette er at jeg vil formidle til folk at hvis vi tar vare på kroppen vår, kan vi få det bedre, på alle måter i livet. Kan jeg, en mann på 61 greie det, kan alle det.

– Løpingen er medisin både for min mentale, åndelige og kroppslige helse. Noe av dette håper jeg å formidle til andre, sier Cato.

– Løpingen er medisin både for min mentale, åndelige og kroppslige helse. Noe av dette håper jeg å formidle til andre.

Bærekraftige liv

– I mitt yrke har jeg møtt mange mennesker i ulike livskriser. På et tidspunkt i eget liv opplevde jeg selv en livskrise. Både kropp og sinn var da så nedkjørt at noe måtte gjøres. Jeg begynte å løpe, og har aldri sluttet med det. Det som begynte med å overvinne «dørstokkmila», førte fram til at jeg i en alder av 61 år, nå lever et bærekraftig liv i bevegelse.

– Som kristne har vi forvalteransvar for eget liv og egen kropp. Kroppen er et tempel for Den hellige ånd. Derfor bør vi stelle pent med den, sier Thunes alvorlig.

Han har fått mer respekt for det Gud har lagt ned i ham av muligheter etter at han begynte å løpe.

Som kristne har vi forvalteransvar for eget liv og egen kropp. Kroppen er et tempel for Den hellige ånd. Derfor bør vi stelle pent med den

– Det er jo direkte ukristelig om jeg ikke skulle ta vare på det Gud har gitt meg. Når jeg tar vare på meg selv, så er det som jeg opplever den rikdommen Gud har gitt meg enda dypere. Jeg blir så grepet av hvordan Gud har skapt kroppene våre, sier han.

Thunes tar et lite oppgjør med den tradisjonelle måten å takle livsstilssykdommer på.

– Når noe begynner å skrangle i kroppen løper vi til fastlegen for å få medisiner. Vi blir nærmest oppdratt til ikke å gjøre noe selv. Hvem forteller oss at hva vi spiser, hvor mye vi sover, hviler eller beveger oss, har noe å si for hvordan vi har det? Vi kan helbrede oss selv fra mye bare ved å leve bærekraftig, mener Thunes.

Driver rovdrift

– Er det greit at vi spiser vi alt vi kommer over? Skal vi absolutt gjøre suksess på arbeidsplassen og ha hytte, bil og båt? Bidrar dette til at vi lever bærekraftige og sunne liv? spør Thunes

Selv kom han til et punkt der jeg oppdaget at en slik livsførsel var å drive rovdrift på seg selv.

Cato Thunes opplever det som et kall å formidle betydningen av å leve et bærekraftig liv.

Les også

Puls og svetteperler

Han mener folk flest bør drive noe fysisk aktivitet 300 minutter i uka. Det vil de få mye igjen for. Det kan være å velge trappene i stedet for heisen, gå i stedet for å ta bilen til jobben, sykle eller gå en tur med en god venn.

– Vær kreativ og søk utfordringer som gir deg puls og svetteperler på ryggen.

Vi vet at fysisk aktivitet forløser de såkalte «lykkehormonene» i kroppen.

På sporet at Guds hemmeligheter

At et liv i bevegelse kan endre mer enn bare kroppen, har Thunes selv erfart.

– Det gjør at jeg fornemmer ennå sterkere hvordan vi som mennesker er både ånd, sjel og kropp.

– Vi invaderes av inntrykk på alle kanter. Derfor er det å sette kroppen i bevegelse, for så å kun være i pusten og pulsen, en befrielse. I en kontemplativ tilstand sanser jeg skaperverket ennå sterkere. Enten jeg går en tur i skogen eller løper i byen, er det fantastisk å kjenne hvordan den kroppen jeg har fått bærer meg. Da er jeg et lykkelig menneske som beveger meg med en enorm frihetsfølelse i Guds skaperverk.

Når Thunes løper, særlig når han løper lenge, oppdager han nye ting i sitt indre åndelige liv.

– Ute i naturen opplever jeg at jeg er på sporet av noen hemmeligheten som Gud har lagt i oss fra skapelsen av. Det som om jeg blir kjent med nye dyp i det å være menneske.

Ute i naturen opplever jeg at jeg er på sporet av noen hemmeligheten som Gud har lagt i oss fra skapelsen av

Siden Thunes begynte å løpe med en gjeng i Drammen som kaller seg «Rønnere i Drammen og omegn» har han oppdaget verdien av å møtes i et fellesskap der alle titler, inntekt og posisjoner ikke betyr noe.

Hellig alminnelig løpefellesskap

– I vårt løpsmiljø bryr ingen seg om du sitter på kontor, er håndverker eller høyesterettsdommer, arbeidsledig eller finansakrobat. Vi stiller likt, i kortbukse, T-skjorte og løpesko. Det er utrolig befriende. Jeg slipper å sammenligne meg med noen eller posisjonere meg.

Et hellig alminnelig fellesskap på løpebanen, kaller Thunes det.

Thunes sammenligner dette treningsfellesskapet med den opplevelsen han får under nattverden.

– Når vi kneler ned og mottar brødet og vinen er det ikke snakk om rik eller fattig, høy eller lav, vi er alle like framfor Gud. Det er noe av den opplevelsen jeg har når jeg løper sammen med mine venner. Det er som om vi overskrider en virkelighet og beveger oss inn i en annen.

Likevel, siden «rønnerne» oppdaget at Thunes var prest har han fått mange spørsmål og gode samtaler om tro og liv. Noen har han også fått vie.

– Selv om ikke alle har et artikulert språk for sin tro, opplever jeg likevel at det «pipler» litt ut fra tid til annen. Mange tror, men er ikke i stand til å begrepsfeste sin tro. De mangler et språk.

Thunes plukker opp sekken med løpeklær og almanakk. Han er klar for en ny økt på kontoret, og deretter en solid treningsrunde. Om ikke lenge er han på plass i Chicago for å løpe for livet.

 

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!