Ondsinnet løgn eller misforståelse? Konflikten om rettsreformen i Israel
Under presset fra demonstrantene slår nå koalisjonen sprekker, og opposisjonen lukter svakhet.
Det spiller nesten ingen rolle hvilken nyhetssending man lytter til i Israel i disse dager, alle begynner med krisen rundt rettsreformen. Selv et tredje alvorlig terrorangrep i Hawara der to soldater ble hardt skadet fikk vike plass for reformen. Det kan bli trøttende for en skandinav å stadig høre om foreslåtte tekniske forandringer innen det israelske rettssystemet og den massive kritikken mot dette, men dette er ikke en sak av kun akademisk betydning; det gjelder staten Israels karakter for lang tid fremover.
Det kampen gjelder
Kampen står om statens jødiske karakter, om retten om tilbakevending for jøder, om fremtiden til bosetningene og Israels nærvær i Judea og Samaria, om Israels evne til å forsvare seg mot terrorisme, om like rettigheter og skyldigheter for alle grupper i befolkningen, om rettferdig budsjettfordeling og masse annet.
Dette har de siste årene blitt sterkt påvirket av Høyesterett, og ikke alltid i linje med folkets vilje – ikke heller nødvendigvis i linje med selvklare og grunnleggende menneskerettigheter, men i linje med høyesterettsdommernes verdenssyn og ideologi. Denne har gjennomgående vært liberal og venstreorientert.
Den nåværende regjeringen hadde mulighet til å korrigere dette. Men man ble maktsyk. Man bestemte seg for å ville gjennomføre alt i et stort jafs. Og det ledet til store protester. Det faktum at Netanyahu allerede er tiltalt i tre rettssaker og at flere andre koalisjonsmedlemmer er under etterforskning samt at regjeringen også vil gjennomføre lover som gagner disse politikerne personlig, gjorde det enkelt for opposisjonen å beskrive det hele som et kupp, en revolusjon og et regimeskifte.
Ondsinnet løgn
Men disse påstandene er i beste fall en misforståelse av reformen og i verste fall en ondsinnet løgn. Når man ser hvordan opposisjonen fortsetter å overdrive konsekvensene av reformen til nivåer som har mistet all kontakt med virkeligheten mens de samtidig nekter all form for samtale med regjeringen, leder det til konklusjonen at dette er intet annet enn et forsøk på velte regjeringen med udemokratiske metoder – Og det mens de roper DE-MO-KRA-TIA og påstår seg å være demokratiets forsvarere.
Reformen behøves, om enn med visse forandringer. Men regjeringen har fullstendig mislyktes i måten man har forsøkt å gjennomføre den på. Under presset fra demonstrantene slår nå koalisjonen sprekker, og opposisjonen lukter svakhet. Nå krever de ikke bare forandringer – de krever en fullstendig annullering av reformen. I stedet for en gradvis reform foretatt i samarbeid med opposisjonen, risikerer vi nå å sitte igjen med kun smuler av en meget nødvendig justering av maktbalansen i landet.
Israels politiske ledere – på begge sider av det ideologiske skillet – har lite å rose seg av i denne saken. På lang sikt får vi tro at alt dette styrker landet, men på kort sikt har det skapt unødvendig splittelse.
I stedet for en gradvis reform foretatt i samarbeid med opposisjonen, risikerer vi nå å sitte igjen med kun smuler av en meget nødvendig justering av maktbalansen i landet.
