Israel: En stat som forsvarer moral, rettferdighet og menneskerettigheter under unike vanskelige forhold.
24. april feiret den moderne staten Israel sitt 75-års jubileum. Om det noen gang har funnets en mer verdig jubilant, er det ukjent for meg. Da dette forfulgte folket gjenopprettet suverenitet i sine fedres land etter nesten to-tusen år, utgjorde det realiseringen av et moralsk imperativ av rettferdighet.
Framgangsrik
Fra dag en av sin moderne eksistens har israelerne forsvart nasjonen med sverdet i ene hånden og bygd nasjonen med den andre. Men selv med en hånd, symbolsk talt, har man lykkes å bygge en fremgangsrik nasjon som andre nasjoner står i kø for å lære av.
Jeg tenker ikke her å ramse opp den stadige lengre listen av oppfinnelser og utviklinger gjort i Israel som hjelper mennesker verden rundt med mat, vann, helse og fungerende livsforhold og sprenger begrensinger som ingen trodde var mulig.
Manipulert
Dette til tross, ingen stat fordømmes mer på dobbelstandardens globale teater der politikere, professorer, journalister og aktivister av ymse slag kjemper om hovedrollene. Halvsannhetene og manipuleringene de så uforskammet og selvsikkert utbasunerer mot Israel har blitt kjenningsmelodien til store deler av vårt samfunn.
Halvsannhetene og manipuleringene de så uforskammet og selvsikkert utbasunerer mot Israel har blitt kjenningsmelodien til store deler av vårt samfunn.
Og Israel, denne lille, angrepne og fordømte staten, betaler tilbake med å løse globale problemer.
Israels forsvarere kan med god samvittighet heve hodet; de forsvarer en stat, som mens den kjemper med sine ufullkommenheter, legger alle andre nasjoner kilometervis bak seg i forsvaret for moral, rettferdighet og menneskelige rettigheter – og det under unikt vanskelige og livstruende forhold.
Alvorlig test
Akkurat i disse jubileumsdager gjennomlever Israel en av sine verste kriser, en intern debatt som virkelig tester den prøvede statens nasjonale enhet. Det fiendens mange våpen og Israels motstanderes mange halvsannheter ikke har lykkes med, kan israelerne klare selv, om de ikke snur i tide. Nylig avdøde rabbi Jonathan Sacks sa det slik: «Det finnes bare et folk som er i stand til å ødelegge det jødiske folket, det jødiske folket.»
Men jeg er overbevist om at også denne gangen vil de sentripetale kreftene hos det jødiske folket – forankringen i en rik og testet tradisjon og en felles fortid samt den stille men alltid nærværende overbevisningen om et felles mål og skjebne – seire. Det kan ta tid før alt setter seg, men israelerne vil finne en vei også ut av denne krisen.
Fra ørken til hage
Ved en slik anledning finnes det intet mer passende enn å sitere Bøkenes Bok, Bibelen, sitere Han som faktisk kaller seg Israels Gud: «For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der. Han vil gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang.” (Jes. 51:3).
Når vi feirer Israels 75-årsjubileum og hedrer en ekstremt verdig jubilant hvis historie og nåtid leder til beundring og applaus, er det oppløftende å påminne om at Israel, slik Bibelen fremstiller det, har en så mye mer strålende fremtid.
