– I dag må jeg gå i seks timer for å finne vann, sier småbarnsmoren Beverlyne. – Vi må snart forlate hjem og menighet på leting etter en ny vannkilde.
Vir møter Beverlyne (bildet over) langs den støvete landeveien i Kaijado-distriktet i Kenya. Det er tørt og goldt landskap så langt øyet kan se.
På hodet bærer hun tre vannfat, og de tre barna hennes holder tomme plastkanner i hendene. De skulle vært på skolen, men i dag må de i stedet hjelpe mamma med å hente vann.
– Vi vet ikke om vannet er rent, sier hun.
– Det har vært tørt lenge. Det vannet som finnes blir dårligere. Barna blir syke. Vi er redde for kolera-epidemi.
Må flytte
Å flytte dit det er vann betyr at hun må ta barna ut av skolen og si farvel til tjenesten som lovsangsleder i den lokale pinsemenigheten. I hvertfall til regnet kommer. Det bekymrer den unge moren.
– Hadde vi bare hatt stabil tilgang på vann, kunne vi blitt. En brønn i landsbyen hadde gjort at barna kunne fullføre skolegangen og vi kunne bygge den nystartede kirken vår sterk og stabil.
Menighetsplanter og gründer av organisasjonen ENAI Afrika, Jane Lanoi (bildet over) fra Kajiado har gjort behov til handling, og står nå midt oppe i et vannprosjekt i landsbyen Naretoi, som hun vet vil revolusjonere livet til mange kvinner, barn og familier i området, og samtidig bidra til stabil menighetsvekst og vekkelse.
– ENAI har som mål å hjelpe jenter og kvinner i utkantstrøk med utdannelse, jobb, helse og familieplanlegging. Jeg driver dette parallelt med at jeg og min mann planter pinsemenigheter i vårt hjemmedistrikt, forteller Lanoi. Hun har også i mange år ledet NORAD-prosjekter Pinse Misjon (tidligere Pym) og Free Pentecostal Fellowship Kenya (FPFK) samarbeider om blant masai-befolkningen hva angår anti-omskjæring og kvinners rettigheter.
Pinsekirkens vannprosjekt
– Vårt nystartede vannprosjekt i Naretoi vil skaffe rent vann til familier og husdyr og redusere konflikter som ofte oppstår rundt vannpunktene i tørkeområder. Dette prosjektet gjør vi i tett samarbeid med den lokale pinsekirken. Menighetens kvinnegruppe står i spissen og det skaper velvilje blant befolkningen fordi vi gjør noe som hjelper dem i en krevende hverdag. Husk at dette er i områder hvor tradisjonell overtro har stått i fokus, ikke evangeliet, sier Lanoi.
– Vi har allerede hele vannprosjektet på plass på tomta til pinsekirken min mann og jeg har plantet i landsbyen Naretoi. En privat sponsor fra Norge har hjulpet oss, så vi er i ferd med å kjøpe inn pumpe og tappemaskin. I et samarbeid mellom pinsekirken og ENAI vil vi etablere et firma som tapper og selger flaskevann. Det vil sysselsette kvinner og gi dem inntekt. Men først og fremst vil det skaffe livsviktig vann til familier i området, sier Lanoi.
Noe av vannet vil komme husdyrene til gode, siden kuer og geiter er selve livsgrunnlaget for masaiene i dette området. Resten vil selges, så billig at folk kan kjøpe.
En døråpner
– Vannprosjektet har blitt en døråpner til nærmiljøet og en kraftfull strategi for kirkevekst, smiler Lanoi.
Utenfor pinsekirken i Naretoi treffer vi menighetens kvinnegruppe, som er klare til å eta- blere salgspunkter for vann så snart maskinene er installert.
– Vannprosjektet har blitt en døråpner til nærmiljøet og en kraftfull strategi for kirkevekst
– Vi har lenge nok måtte bruke halve dagen til å finne vann, og ofte har vi bare funnet urene vannkilder, forteller kvinnene.
Vann en forutsetning for kirkeplanting
– Vann er en livsviktig forutsetning for å plante nye menigheter og se stabil vekst i utsatte områder i Kenya, sier pinsebiskop Jackson Solonka (bildet under) i FPFK (Free Pentecostal Fellow-ship Kenya). Han er pastor i pinsemenigheten i Narok, et område som også er sterkt berørt av tørke og vannmangel. I tillegg sitter han i styret for FPFK.
– Å bore brønner bør bli en viktig del av strategien for å nå våre mål i FPFK om å doble antall menigheter innen år 2030. I utsatte områder som her i Masai Mara og Kaliado er tilgangen på vann helt avgjørende for at folk slår seg ned og blir boende. Landsbyer som har brønner er attraktive å bo i. Folk strømmer til og bosetter seg. Det gir igjen et større nedslagsfelt når vi planter menigheter. Samtidig legger tilgjengelig vann til rette for at masai-barn, som tradisjonelt sjelden har fått eller fullført skolegang blant annet på grunn av utstabil bosituasjon, kan få en utdannelse og bygge en bedre framtid. I FPFK går ofte planting av menigheter og etablering av skoler hånd i hånd, forklarer han.
I Masailand og områdene rundt blir ofte barna holdt borte fra skolen fordi de trengs til å hjelpe til å bære vann og brensel. De barna som er så heldige å få gå på skolen må ofte starte skoledagen med å gå ned til elveleiet for å hente vann. Vannet brukes til skolemåltid og drikke. Det betyr at svært få masaier fullfører skolegang. Dermed forblir de analfabeter uten mulighet til å ta del i det kenyanske samfunnet utenfor sin egen landsby.
Vann fører til vekkelse
Evangelist og menighetsplanter Jonathan Ole Sena i Masai Mara er også opptatt av vann som en viktig forutsetning for vekkelse og menighetslanting i området han betjener.
Vannet har gjort at enda flere flytter hit, blir nådd med evangeliet og blir en del av kirkeveksten.
– Ingen som ikke har bodd og vært her forstår hvor viktig vann er for oss. Vi har i løpet av kort tid startet to nye kirker i landsbyer i Masai Mara. Vi står midt oppe i vekkelse og vekst. Men det første året gjennomlevde vi en tørketid som gjorde at folk måtte flytte vekk for at dyra deres og de selv skulle finne vann. Da forsvant elevene fra skolen og menighetsbenkene sto tomme en lang periode. Det svekker arbeidet og hindrer vekst. Nå har vi fått på plass en brønn her i Olesere. Vannet har gjort at enda flere flytter hit, blir nådd med evangeliet og blir en del av kirkeveksten. Vi har startet en skole for fattige masaibarn, og med vann i nærheten vil de kunne fullføre skolen, slår Jonathan fast.
Spist av løve
Menighetsplanteren og masaien Jonathan (bildet under)har hårreisende fortellinger om blant annet en kvinne som ble spist av en løve mens hun hentet opp vann fra et vannhull for dyr. Hun var desperat etter vann, og ble derfor et offer for en sulten løve.
– Å etablere brønner i landsbyen vil forhindre de lange, farefulle gåturene kvinner gjør hver dag for å hente vann. Dessuten vil folk kunne overvære våre gudstjenester i stedet for å måtte hente vann langt unna.
Evangelisten husker en typisk episode fra et av de første møtene han hadde i kirken under treet i landsbyen Olesere, der han sto og forkynte.
– Mens jeg prekte, kommer to kvinner fram til meg. De avbryter prekenen og spør om jeg kan be med dem til frelse med en gang, fordi de må dra avsted for å hente vann. Det var en gåtur på tre timer hver vei. Selvsagt avbrøt jeg prekenen og ba med dem til frelse, smiler Jonathan.
– I tillegg til å bidra til vekst og vekkelse i våre menigheter, vil det at menighetene står i bresjen for å skaffe vann, bety en helt ny holdning fra befolkningen i forhold til evangeliet. Ved å skaffe vann forstår de at vi ikke bare bryr oss om det åndelige, men at en kirke i landsbyen deres vil løfte hele livsgrunnlaget og kvaliteten på livet deres, sier Jonathan.
Vann er vinnerstrategi
– Vann vil gjøre menighetsplanting enklere i disse områdene og bidra til at befolkningen ønsker evangeliet velkommen. Vann er en langsiktig vinner-strategi for evangeliet, fordi det viser at kristentroen ikke bare møter åndelige behov men også bryr seg om en helhetlig omsorg for folket. Det vil gjøre kirken mer praktisk i hva den forkynner, noe som igjen vil attrahere flere mennesker til kirken.
Rent og nok vann vil nemlig redusere dødeligheten i befolkningen, redusere antall hudsykdommer relatert til hygiene som hindres ved vannmangel. Tilgang på vann vil bidra til å utvikle lokale forretningsaktiviteter, gjøre treplanting mulig, som igjen bidrar til sunnere luft og sunnere mat. Vann vil redusere skole «drop-outs» fordi folk bosetter seg i nærheten av vann i stedet for å migrere med sine husdyr der det til enhver tid finnes vann.
Den erfarne menighetsplanteren i Kenyas tørreste områder mener at folk lettere tror når de ser at evangeliet får synlige og praktiske uttrykk. Mens de løper til kirken for å få tak i vann, vil de også oppdage at de trenger frelse.
FAKTA:
Kenya er i en vannkrise. Landet har opplevd store tørkekatastrofer over de siste to tiår, der 10 millioner mennesker har lidd av alvorlig vannmangel, tusenvis av kveg har omkommet og nomadesamfunn har mistet sitt viktigste levebrød. Kolera har blusset opp på grunn av infisert vann. I 2008 manglet over halvparten av befolkningen i Kenya tilgang til rent vann. Derfor er vann også et viktig anliggende for misjon og nasjonalt menighetsliv. Der det finnes vann blomstrer kirkene og livskvaliteten heves på mange viktige områder.
