18. november inviteres kvinner i tjeneste til kvinnesamling i Storsalen menighet i Oslo. Målet er å utruste, oppmuntre og knytte sammen kvinner som har ulike lederroller i kirken sin.
– Dette ble «født» ut av at jeg reiste og forkynte i mange ungdomsarbeid og så utrolig mange potensielle (spesielt jenter) forkynnere og misjonærer som ikke hadde noen å stå sammen med, eller å bli heiet på av. Etter en prat med flere andre ledere og pastorer, så jeg at dette var et problem også for kvinner i alle aldre og settinger, forteller Zoé K. Skjæraasen.
Det skriver Troens Bevis på sine nettsider.
Zoè Kristiansen (25) er en Troens Bevis sine evangelister og arbeider med TB ung. Hun reiser blant annet rundt og taler og underviser i en flere menigheter.
Nå står hun i bresjen sammen med pastor Torbjørg Oline Nyli fra Randesund Ytre Misjonsmenighet som vertskap for en nylansering av samlinger for å utruste kvinner til tjeneste.
Dette initiativet har nå ført til det tverrkirkelige Juniakollektivet som består av Skjæraasen og Nyli, sammen med de fire andre kvinnene; Anne Birgitta Langmoen Kvelland, Janne Våje Nielsen, Anne Mari Schiager Topland og Solveig A. Tveitereid.
Mangler forbilder
De siste fem årene har Zoé brukt mye tid på å besøke norske menigheter for blant annet å inspirere til misjon. Der har hun møtt en rekke unge og godt voksne kvinner som ofte ikke lever ut kallet sitt, sier hun til Troens Bevis.
– De mangler forbilder som deler de samme tjenestegavene og talenter. Historiene jeg hørte var mange og veldig like, de handlet om usikre og ensomme kvinner med uforløst potensial. Det førte til at jeg tilslutt ville ta noen grep slik at de kan finne plassen sin i menigheten, på lik linje med menn.
Historiene jeg hørte var mange og veldig like, de handlet om usikre og ensomme kvinner med uforløst potensial.
Zoe sier at hun kjenner seg også igjen i mange av historiene hun hører. Som tenåring var hun sterkt engasjert i menigheten hun gikk i med flere lederoppdrag i tillegg til andakter og undervisning.
Kvinner trenger mer bekreftelse
– Jeg opplevde at det var få som hjalp meg fram i tjenesten og få kvinner jeg kunne følge etter! Jeg hadde noen gode opplevelser med mannlige ledere i kirken som oppmuntret meg her og der, og vil ikke ta bort bidraget deres, men jeg savnet mer.
Det var få som hjalp meg fram i tjenesten og få kvinner jeg kunne følge etter.
Hun legger til at unge jenter er ofte mer forsiktige og trenger i større grad bekreftelse på at det de gjør er lederskap eller forkynnelse. Nå håper hun at samlingen for kvinnelige forkynnere og ledere vil bidra til å møte nettopp de behovene som både jenter og kvinner har for å kunne ta steget ut i tjenesten de er kalt til.
– Et felles ønske for oss er også å få bort ordet «kvinnelig» pastor eller «kvinnelig» forkynner. Hvorfor kan vi ikke bare hete pastor eller forkynner? spør Skjæraasen.
