Jordskjelvet 6. februar inntraff på det verst tenkelige tidspunktet og i den mest sårbare delen av Syria. Umiddelbart etter jordskjelvet ble kirkedørene i flere av byene i det rammede området i Syria åpnet.
I noen av kirkene var der over 1.000 mennesker som søkte ly, fikk mat, soveposer og varme tepper.
– Vi måtte flykte i bare pysjen, forteller nitten år gamle Majd George, som opplevde jordskjelvet fra hjembyen Latakia. Han og familien grep pass og penger og sprang på dør. Løsningen ble å søke ly i kirken i nabolaget.
Rapporter og videoer vi har mottatt fra våre partnere i området, viser hvordan kirkene umiddelbart stilte opp og gav varme, husly, mat og fellesskap til de som var rammet. Noen av dem var kirkens egne medlemmer, andre var muslimer eller tilfeldige naboer – alle mennesker som ikke turte vende hjem, som ikke hadde noe sted å dra hjem til, eller som trengte noen å være sammen med.
Hjelp oss å bringe håp
Åpne Dører har vært til stede i Syria i 30 år. Da borgerkrigen kom i 2011, hadde vi
akkurat økt vår tilstedeværelse på grunn av en begynnende vekkelse blant Syrias kurdere. Og vi ble værende mens krigen raste som verst, mens kirker og kristne eiendommer ble bombet, stengt eller overtatt av ekstremister. Underveis i krigen, mens en stor andel av de kristne flyktet ut av landet, spurte vi syriske kirkeledere hvordan vi best kunne hjelpe hjelpe dem til å være kirke i den situasjonen de var i. «Hjelp oss til å bringe håp», var svaret. Og slik ble aksjonen «Håp for Midtøsten» til.
«Håp for Midtøsten» dreier seg om bønn for en krigsherjet region. Men det dreier seg om mer enn bønn. I samarbeid med kirkene i Syria har vi de siste årene vært med å etablere 160 håpssentre i Syria, altså menigheter som tjener sine lokalsamfunn med å dele ut mat og nødhjelp til trengende, ved å gi traumehjelp, skolegang, arbeidstrening og mikrolån.
Håpsentre i jordskjelvområdet
En del av disse håpssentrene ligger nettopp i jordskjelvområdet, og siden nettverket, ressursene og tilliten lokalt allerede var på plass, var det lett for dem å holde dørene åpne. Og det på tross av at våre egne medarbeidere selv er rammet av jordskjelvet.
Men ikke alle steder har dette vært like enkelt. Deler av de rammede områdene er fortsatt styrt av islamister som kom til makten under borgerkrigen. Her har det vært vanskelig for de kristne å møtes, og tilsvarende vanskelig å kunne hjelpe åpent.
En kirke som tjener hverandre og andre
I vår trygge del av verden kan det være lett å glemme hvilket håp det kristne fellesskapet kan tilby. «Vår Gud som gir all trøst… trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud», skriver Paulus i 2. Korinterbrev. Vi kan bare gi det vi selv har fått, nemlig trøst, nytt mot og håp fra vår Gud.
Da vi spurte kristne i Aleppo en uke etter jordskjelvet, om framtiden, brukte de ord som ‘usikkerhet’, ‘utrygghet’ og ‘problemer’, men også ‘håp’ og ‘kjærlighet’. Når vi spurte dem om hva Kirken betydde for dem, brukte de uttrykk som ‘mor’, ‘himmel på jord’, ‘trygghet’, ‘kjærlighet’, ‘sannhet’, ‘hjelp’ og ‘trøst’.
Mange steder i verden er kirken det limet som holder samfunnet sammen. Når alt annet rakner, står Kirken der – både fordi den har et uovervinnelig budskap om håp og frelse, men også fordi dens tjenere er villige til å sette livet inn på å bringe håpet ut.
Mange steder i verden er kirken limet som holder samfunnet sammen.
Takk!
I Åpne Dører er vi glade og takknemlige over å få lov å være med å utruste Kirken til å være kirke. Det er en effektiv måte å bruke ressursene på, fordi vi hjelper Kirken til å bringe håp og skape en positiv utvikling på steder hvor behovene er store.
Tusen takk til alle som hjelper oss å bringe håp til de jordskjelvrammede områdene. Og tusen takk til alle som er med og ber. Gavene som kommer inn til dette prosjektet vil bli brukt både til akutt nødhjelp, og til å hjelpe på lang sikt.
Denne artikkelen ble først publisert i Åpne Dørers magasinet Nr 3 Mars 2023.
