– Jeg har aldri følt meg så utrygg som jøde i Norge før. Det sierr Hannah Dubowski (21). Nå er det Mosaiske Trosamfunnet i Norge bekymret for økt jødehat.
Hun jobber som jødisk veiviser. Det innebærer at hun reiser rundt på skoler og fortel ler om hvordan det er å være jøde i Norge, om religion, identitet, fordommer og stereotyper.
– Akkurat nå opplever jeg at det å være jødisk og ha tilknyting til Israel provoserer andre. Og det er veldig vanskelig. Det sier hun til Nrk.
I en pressemelding mandag skrev Det Mosaiske Trosamfunn at jødiske personer og familier i Norge de siste dagene har opplevd flere truende hendelser og hærverk.
De skriver også at de i sosiale medieene finnes det mye norskspråklig antisemittisk innhold, og at en i mediene har sett referanser til tradisjonelle antijødiske stereotyper.
De kallar situasjonen «et varsku, ikke bare for vår minoritet, men for demokratiet i Norge.»
– Jeg er meir på vakt, og jeg vet om flere som har tatt av seg davidsstjerna. De er redde for å vise at de er jødiske, sier Dubowski.
Økt antisemittisme i Europa
Og det er ikkj berre i Norge det blir meldt om mer jødehat og antisemittisme som følge av krigen mellom Israel og Hamas.
Til NRK skriver Metropolitan Police i London at det mellom 1. og 18. oktober ble registrert 218 antisemittiske lovbrudd i området deres.
Det er en økning på 1353 prosent fra samme periode i 2022. Da ble det registrert 15 antisemittiske lovbrudd.
Videre skriver de at de som følge av situasjonen har økt vaktholdet rundt religiøse skolar og synagoger.
Også i Frankrike er antisemittismen mer synlig.
Tirssdag morgen våknet innbyggerne i 14. arrondissement til at 60 davidsstjerner var blitt tagget på bygninger.
Myndigheitene sier at dette likner «hendelser fra 1930-tallet som førte til utryddingen av millioner av jøder».
Myndigheitene sier at dette likner «hendelser fra 1930-tallet som førte til utryddingen av millioner av jøder».
Ifølgje BBC er det i Frankrike sidan krigen brøt ut registrert mer enn 850 antisemittiske lovbrudd. Det seer innanriksminister Gerald Darmain.
Tall fra Anti-Defamation League (ADL) viserr at antisemittisme har økt flere steder i Europa, blant annet i Tyskland, Østerrike og Belgia.
Dette kommer i følge ADL til uttrykk gjennom ødelegging av israelske flagg, vandalisering av jødiske monumenter, antisemittisk graffiti og trusler.
Negative holdningar til jødar
Dubowski forteller at de snakker mye om det å sette folk i bås og hvordan det påvirker samfunnet når de er ute og snakkar med skoleelever.
– Det opplever jeg nå. At mange jødar blir plassert i bås.
Dubowski viser til at det bare er 1500–2000 jøder i Norge, og at mange nordmenn aldri har møtt en jødisk person.
– Når inntrykket da er basert på fordommar, konspirasjonsteoriar, stereotyper og konflikten i Midtøsten, tegnes det ikke et godt bilde, og kan i seg selv føre til antisemittisme.
I fjor kom Holocost-senteret med ein rapport om holdningar til jødar og muslimer i Norge.
1 av 10 trakassert
I rapporten kommer det blant annet fram at 1 av 10 jøder har opplevd å bli trakassert i løpet av de siste 12 månedene.
Vibeke Moe er forsker på HL-senteret og har ledet arbeidet med undersøkelsen. Hun sier at det er ei kobling mellom antisemittiske og anti-israelske holdninger:
Mennesker med anti-israelske holdningar har oftare enn i befolkninga ellers også antisemittiske holdningar, forklarae hun.
