De fleste nordmenn vil være tilbakeholdne med å si ifra hvis man er uenig i naboens barneoppdragelse, for vi er opplært til å ikke blande oss i andres saker. Men hvis det er snakk om omsorgssvikt og man skjønner at dette kan lede til at barn lider eller til og med dør, har man ikke noe valg – man må si ifra!
På samme måte er det kanskje på tide å sende en bekymringsmelding til samfunnet vårt. Det er svært mulig vi bedriver en virksomhet som leder til at barn dør. Kan vi da sitte og se på?
Kristne har i lange tider kjempet en kamp mot legalisering av abort og blitt møtt med kraftig motstand og latterliggjøring. Det er jo et uhyre følelsesmessig og intrikat tema som er vanskelig å få til en konstruktiv debatt om.
Mange kjenner jo folk som har tatt abort og man vil jo ikke såre andres følelser. Men hva er viktigst: Å unngå å såre andres følelser eller å stå opp for å redde menneskeliv?
Ingen koser seg med å skrive bekymringsmeldigner til barnevernet, men man gjør det av plikt og av en tro på at det er det totalt sett er det beste for både barn og foreldre.
Med denne teksten vil jeg prøve å skille ute noe av kjernen i abortsaken fra en litt filosofisk vinkel. Jeg tror det kan være et godt verktøy når vi snakker om dette temaet, og gjør opp vår egen mening om saken.
Kjernen i abortspørsmålet
Se for deg en mor som er ni uker gravid og vurderer å ta abort. Slik jeg ser det, vil du da hovedsakelig ha tre måter å tenke om det fosteret på:
- Fosteret er et menneske med samme rett til liv som oss
- Fosteret er kun en celleklump uten rett til liv
- Jeg vet ikke (kanskje et sted mellom 1 og 2)
Det første svaret er det typiske svaret for konservative kristne som mener abort er galt i stort sett alle tilfeller.
Men det er ikke umulig at noen tenker at fosteret er et verdig menneskeliv, men at abort likevel bør være lovlig i enkelte tilfeller. Det andre svaralternativet er typisk fra den andre leiren, og det passer om man ønsker å rettferdiggjøre bruk av abort.
Jeg har ingen statistikk på dette, men jeg ville nok gjettet at de aller fleste synes spørsmålet er vanskelig å svare på. De ville kanskje velge alternativ nummer 3, og si «jeg vet ikke».
La oss se på hvert og et av disse svarene og vurdere konsekvensene av disse synene på fosterets menneskeverd når det gjelder abortspørsmålet.
Fosteret er et menneske
Hvis fosteret virkelig er et menneskeliv så er det jo galt å avslutte det livet. Det er faktisk like galt og utenkelig å ta livet av det, som av en treåring eller en tolvåring.
For de som tillater abort i enkelte situasjoner handler det stort sett om et barn som er resultat av voldtekt eller en mor som ikke er i stand til å ta vare på barnet. Men logikken blir veldig tydelig her.
Hvis man mener fosteret har menneskeverd er det ingen unnskyldninger eller forklaringer som kan rettferdiggjøre abort. Vil noen si at det er riktig å drepe en treåring fordi hans far voldtok hans mor?
Hvis man mener fosteret har menneskeverd er det ingen unnskyldninger eller forklaringer som kan rettferdiggjøre abort.
Eller blir det riktig å drepe en tolvåring hvis foreldrene ikke ser ut til å være i stand til å ta seg av ham? Nei, alle skjønner at det bli helt absurd. Like absurd er det å tillate abort av disse årsakene, dersom man har som utangspunkt at fosteret har samme rett til liv som alle andre mennesker.
La oss tenke oss at det fantes et samfunn i en annen del av verden som godtar og fasiliterer drap av treåringer og tolvåringer som er voldtektsbarn eller født inn i vanskeligstilte familier? Hvordan ville vi reagere på det samfunnet?
Dersom man velger svaralternativ 1 er det ingen prinsipiell forskjell mellom et slikt samfunn og samfunnet vårt. Utfordringen for deg som har dette synet bli: Hva gjør du med det som skjer på abortklinikker i vårt land i dag?
Fosteret er en celleklump
Om fosteret ikke er et fullverdig menneske, men bare en celleklump, vil det ikke være snakk om drap. Celleklumper fjernes hele tiden uten at det gjøres etiske vurderinger i forkant. Med dette synet vil det altså være helt uproblematisk å gjøre abortinngrep.
Hele debatten om når abort skal tillates eller for hvilke grunner faller bort. Vil du kalle det et etisk dilemma å bestemme om man skal fjerne mandlene eller ikke hvis de er litt brysomme?
Hva da hvis det er noen fosterceller som ikke er så beleilige? Dette synet er jo utfordrende rent vitenskapelig også, for det er stor forskjell på en befruktet eggcelle og en hvilken som helst celleklump.
Utfordringen for de som har dette synet blir: Hvordan kan du være så sikker på at fosteret ikke har menneskeverd?
Vet ikke
Sannsynligvis er det også mange som opplever at man ikke vet hvordan dette bør defineres. Kanskje begge de foregående kategoriene virker upassende, og man ikke klarer å si sikkert om det bør ha livets rett, eller eventuelt når det bør få livets rett.
Og hvordan kan egentlig noen vite dette med sikkerhet? Er det i det hele tatt mulig å avgjøre det spørsmålet? Hvis man ikke har et livssyn som gir svar på slike spørsmål, er det vanskelig å se for seg at man kan være helt sikker på sine konklusjoner om når et foster bør få rett til liv.
Men hva er følgende av «vet ikke»-synet? Er man da for eller imot abort? En liten illustrasjon kan hjelpe oss å forstå dette.
Se for deg at en bygning skal jevnes med jorden, og venter bare på godkjenning før det skal gjennomføres. Først vil man jo spørre seg om det er noen mennesker i bygningen.
Men hva om svaret på det spørsmålet er «vet ikke»? Blir det da riktig å sprenge bygningen? Hvis det er en liten sjanse for at det kan er liv der inne, bør man ikke da heller la være?
Hvis det er en liten sjanse for at det kan er liv der inne, bør man ikke da heller la være?
I dette tilfellet ville man jo ventet til man fikk et sikkert svar før man sprenger, men har vi et slikt sikkert svar i abortspørsmålet?
Eller la oss ta illustrasjonen litt lenger. Forestill deg at du får vite at det er en person der inne, men han ble født som resultat av voldtekt og har dårlige utsikter for et godt liv i framtiden.
Ville det påvirke bestemmelsen om å sprenge eller ikke? En som ikke vet om fosteret er et fullverdig menneske eller ikke, står i samme situasjon. De som svarer «vet ikke» kan ikke være for abort!
Hvis dette er deg vil jeg spørre: Hvor sikker bør vi være på at fosteret ikke har rett til liv før vi godtar abort?
Nestekjærlighet
Når dette er sagt, må vi som kristne være klar over at denne logikken ikke nødvendigvis løser alt for alle. Viktigere enn å belære andre i kristen etikk er det å vise ekte nestekjærlighet.
Det betyr ikke at vi må godta alle andres valg, men vi er kalt til å vise medlidenhet og bære hverandres byrder. Kristne kan lett bli tatt for å være kalde og hensynsløse når de argumenterer for strengere abortlover, og kjernen i det kristne budskapet er ikke moralske pekefingre.
Samtidig tror jeg det er mulig, og særdeles viktig, å holde kristen etikk høyt, og rope et varsko til et samfunn som svikter de svakeste av alle.
