Ingenting vi gjør kan påvirke Guds vesen, men i tilbedelsen kan hans herlighet og nærvær påvirke oss. Hvor ofte kommer vi dit i våre bønneliv at Gud får berøre oss på dypet?
Hvis du er som meg, så er det ikke alltid du merker den dype tilkoblingen i bønn og tilbedelse. Hvis du er som meg så har du også spurt deg selv noen ganger hva det kan skyldes. Det virker av og til som om frekvensen ikke er fininnstilt, eller som om Gud er langt borte. Kan det hende at dette noen ganger skyldes endimensjonal tilbedelse?
Mindre meg, mer Gud
En av lovsangstekstene som har hatt mest betydning i mitt liv er «Heart of Worship», som i refrenget gjentar setningen «it’s all about You, Jesus». Hvor lett kan det ikke begynne å handle om musikk, stemning, bønnestil eller følelser. Men så er jo kjernen at tilbedelse handler om Ham som er verdig all pris.
Fokuser mindre på deg selv og mer på Gud i bønn og tilbedelse
Jeg har erfart at ved å minne meg selv på hvem jeg tilber, blir tilbedelsen rikere og dypere. Hvordan oppnår vi mer inderlighet, mer brann og mer hengivenhet i bønn og lovsang? Svaret er å fokusere mindre på oss selv og mer på Gud. Fokuset på Gud gir oss den rette holdningen, men hva om vårt fokus på Gud er endimensjonalt?
Pappa, konge eller mirakelgjører?
Hva er det du ser for deg når du trer framfor Gud i bønn og tilbedelse? Ser du deg selv som et barn som kryper opp i fanget til pappa Gud? Eller ser du deg selv på kne foran Kongen på sin hellige trone? Eller ser du deg selv som et instrument den Allmektiges hånd som brukes til å gjøre mirakler og forandre verden? Dette representerer tre ulike tilnærminger i bønn som alle finner belegg i Bibelen. Men kan det være at vi noen ganger henger oss opp i bare én av disse, slik at vi engasjerer oss i endimensjonal tilbedelse?
Hvis du tenker at å be til Gud er å komme på pappas fang, så har du hovedfokus på Guds kjærlighet. Bønn for deg er en plass hvor det er rom for å slippe ut alle følelser. Der kan man være svak – der kan man slippe tak. Pappa lytter, pappa trøster, pappa forstår og pappa gløder av kjærlighet og varme. Tilbedelses-stunden blir fort preget av ventilering av egne problemer og svakheter, og mottakelse av nåde og kjærlighet.
Hvis du først og fremst forestiller deg bønn som å tre fram foran Kongens trone, så har du hovedfokus på Guds hellighet. Du kjenner på en frykt og beven, og merker din egen skittenhet. Du føler deg liten når du ser hvor stor Gud er. Du ber som Johannes: «Han skal vokse, jeg skal avta.» Kongen renser, kongen rettleder og kongen stråler av hellighet og herlighet. Bønnen preges av å gi Gud ære og respekt, samt å adlyde kongens ord. Du ber «ikke som jeg vil men som du vil.»
Utforsk Guds kjærlighet, hellighet og kraft i bønn
Hvis det er bønnens resultater og mirakler du forventer når du kommer foran Gud, så har du hovedfokus på Guds kraft. Du står foran en mirakelgjørende Gud, og kjenner på en frimodighet og er bevisst på autoriteten som finnes i Jesu navn. Du husker at Jesus har rettferdiggjort deg, og at en rettferdig manns bønn har stor virkning.
Miraklenes Gud svarer, miraklenes Gud bruker deg og miraklenes Gud bruser av allmakt, styrke og kraft. Fokus i bønnen er da påminnelse om Guds løfter og alt det Gud skal forandre. I tillegg takker man Gud for at man alt har fått det man har bedt om.
Fader Vår som mønster for bønn
Gud er selvsagt ikke endimensjonal, men vi kan lett komme i ett av disse sporene i vår tilbedelse. Du kjenner kanskje noen som typisk alltid ber til pappa Gud, eller noen som alltid ber frimodig om de store miraklene. Det er jo herlig at vi er forskjellige, men jeg vil utfordre deg til å utforske alle Guds sider i bønn.
Når Jesus lærer oss å be i Fader Vår starter han med å henvende seg til Gud som en pappa. Ikke lenge etter bringer han Guds hellighet inn i bønnen, med «la ditt navn holdes hellig» og «la din vilje skje». Videre lærer bønnen oss om at Gud sørger for vårt daglige brød og hjelp i fristelse og ondskap. Dette viser troen på Guds kraft til å forsørge og gjøre mirakler.
Det ser ut som om disse tre dimensjonene er en del av bønnemønsteret Jesus ville lære oss. Gud er en kjærlig pappa, en hellig konge og en mektig mirakelgjører.
Åpenbarer Guds natur
For å understreke det samme poenget enda mer, kan vi se hva lignelsen om vintreet åpenbarer om Guds natur. Hvis du nå leser igjennom Johannes 15, 1-16 merker du helt sikkert at også den teksten maler et flerdimensjonalt bilde av Gud.
Når jeg leser om at vintreets grener kan kuttes av og at grener behøver rensing, så kjenner jeg på en ærefrykt for Gud hellighet. Samtidig overøses jeg av nåde og varme når jeg leser om å bare kunne bli i ham. Vers 9 er et kroneksempel på Gud som den kjærlige far: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!»
Bildet på vintreet viser tydelig Guds hellighet gjennom en vinbonde som beskjærer treet. I tillegg viser den Jesus som vintreet selv, og at vår rolle er å simpelten bli i ham, hvile i hans fang. Men hvor kan vi lese om Gud som mirakelgjøreren? Jo, både i vers 7 og i vers 16 kommer sterke bønneløfter om at Gud gir oss alt det vi ber om. Det samme tredimensjonale gudsbildet gjør seg altså synlig i denne teksten også.
Tilbedelse som berører
C.S. Lewis sa at det er like umulig for et menneske å svekke Guds herlighet ved å nekte å tilbe Ham, som for en galning å skulle slukke solen ved å skrive ordet ‘mørke’ på veggen. Ingenting vi gjør har påvirkning på Guds vesen, men i tilbedelse kan hans herlighet og nærvær påvirke oss.
Tilbedelse som tar innover seg hele Guds natur er en nøkkel for å oppleve Guds berøring. Ta i bruk Jesu bønnemønster. Dette kan til og med kokes ned til helt konkrete tips for lønnkammeret:
1. Hvil i bønnen, luft for ham alle gode og vonde tanker, vær på Guds fang og la ham betjene deg med sin kjærlighet.
2. Bøy deg på kne og lytt etter instrukser fra den helligste, gi Herren pris og ære, og be om å få være lydig mot Guds ledelse.
3. Løft blikket forventningsfullt til himmelens og jordens skaper, og be frimodig i Jesu navn om mirakler og bønnesvar på det du lengter å se Gud gjøre.
