Stress, angst og frykt er noe som de fleste i dagens samfunn opplever mer eller mindre av. Også kristne, og kanskje spesielt ledere med mye ansvar. I denne artikkelen skal jeg belyse litt om veien ut av det og hvordan vi kan unngå å gå i denne fellen.
Jesus var jo aldri stresset, bortsett fra da han skulle lide og dø for verdens synd og bli separert fra fellesskapet med sin Far i himmelen. Da var han så stresset at han svettet blod. Men det var en engangshandling, og vil aldri skje igjen. Vi trenger aldri å bli separert fra fellesskapet med Gud, uansett hva vi opplever i denne verden.
I dette fellesskapet har vi ved nåde fått en brønn av fred som Jesus har gitt oss ved den Hellige Ånd:
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Joh 14,27).
Kjærlighet, glede og fred er de viktigste fruktene vi opplever når vi lever fylt av Den hellige ånd. Det gaver fra Jesus som etterlot seg en mulighet for en stressfri tilværelse for oss som følger ham. Men vi har ofte en tendens til å glemme alt dette. Paulus starter alltid sine brev med et inderlig ønske og bønn om at menighetene må leve i nåde og fred.
La freden regjere
Freden kommer ikke av seg selv. Vi må la oss fylle av den. Akkurat som vi må velge å prise Ham hver morgen, slik som David: «Min sjel, lov Herren!» Jesus sier at vi må gjøre det i tro til ham: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg» (Joh 14, 1).
Paulus skriver dette slik i Kol 3, 15: «La Kristi fred regjere (råde) i hjertet». I Ef 4, 4-7 gir han oppskriften på hvordan vi kan få denne freden til å regjere i våre liv: «Gled dere i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus».
Kristi fred er ikke tilgjengelig for andre enn Guds barn. Verden forsøker å etterligne, men når opphavet til verdens fred ofte er løgnens far, da blir resultatet til slutt det motsatte av fred. Mindfullness, yoga og andre populære metoder som skal gi sinnet fred og konsentrasjon, gir samtidig fellesskap med djevelen uten at de fleste er klar over det.
Kristi fred er ikke tilgjengelig for andre enn Guds barn.
Vi som er kristne kan ha en fred uten noen negative bivirkninger, en fred som går mye dypere, bredere og høyere enn noen annen type fred. Kristne ledere er kanskje de som er mest utsatt for stress. Vi trenger å lære oss å ta i mot denne muligheten. Vi må ikke brenne lyset i begge ender og la «multitaskingens» hverdag overta styringen på våre liv til vi ender i den samme grøfta som verdens ledere ofte gjør.
Det viktigste
Det handler om å være til stede akkurat som Jesus var, fokusere på den eller de som Herren gir oss å betjene der og da. Forstyrrende tanker, ting som skulle vært gjort, telefoner tatt og mailer som skulle vært sendt og bikkja som skulle vært lufta – ja, det kan hende at vi kanskje organiserer oss bort i viktige ting uten å få tid til det viktigste: Guds rike.
Det kan hende at vi kanskje organiserer oss bort i viktige ting uten å få tid til det viktigste: Guds rike.
Hvordan få kontroll?
Så hvordan får vi kontroll på de tingene som vi kan gjøre noe med? Stresset begynner vel i hodet, i tankene. Hvis det vrimler av prosjekter i hodet vårt som vi ikke har tid til, er det på tide å gjøre noe med dette. Der er det viktig å rydde opp av og til. Parkere mindre viktige ting og gå inn for å løse, gjennomføre og avslutte de viktigste. Opplevelse av å ha fullført et prosjekt gir inspirasjon og glede, for både lederen og alle som har deltatt.
Delegering
Ledere har en tendens til å sitte med alle detaljene i sitt eget hode, og selv om de av og til finner på å delegere noe, beholder de gjerne en hånd på rattet slik at de har «kontroll» som det kalles. Men i en skikkelig delegering stoler lederen på sin medarbeider eller tar i alle fall sjansen på det, slik at både ansvar og myndighet følger med jobben som skal gjøres. Da vil tryggheten og tilliten bygges, og du som leder har én mindre ting å være opptatt av.
Finn ut hva du tåler
Vi er skapt forskjellig. Noen tåler en god del stress uten at de blir slitne, mens andre tåler svært lite. Finn ut hva du tåler og tilpass din tilværelse slik at du takler hverdagen på en bedre måte. En pulsklokke kan være et hjelpemiddel for noen. Litt stress kan være nyttig, særlig hvis vi tar det som en positiv utfordring.
Kanskje du ikke er klar over hvilken kapasitet du er blitt utrustet med? Paulus sier at det er ikke lenger han som lever, men Kristus i ham. Når Kristus i oss får slippe til, får vi en ny måte å tenke på. De daglige prioriteringene blir riktigere og kapasiteten vår øker. Han hjelper oss med å finne den rette balansen i «multitaskingens» verden.
Det er veldig mange årsaker til stress, i tillegg til at man har for mange tanker i hodet samtidig. Noen sjefer driver med manipulering og overdreven kontroll og overbelaster både seg selv og sine medarbeidere på den måten. Det kan være at arbeidspresset er for stort, frykt for å miste jobben, dårlig arbeidsmiljø osv. Hjemme kan det være sykdom, pengemangel, konflikter, taket som skulle vært reparert og mange andre ting. Og i menigheten…
Konsekvenser av stress
Stress starter i hodet, men gir seg også fysiske utslag som hodepine, ryggsmerter, diare eller forstoppelse, søvnløshet, eksem og utslett, ekstrem tretthet, mental og sosial tretthet osv. Det kan også gi seg utslag i adferdsendringer som overspising eller det motsatte, at man isolerer seg sosialt, overdrevent bruk av alkohol, piller etc, trenings- eller arbeidsnarkomani, overreargering på vanlige hendelser etc. I tillegg kan det være sviktende hukommelse, beslutningsvegring, konsentrasjonsvansker, sviktende dømmekraft, at man ser kun det negative, er konstant bekymret, opplever seg lite verdsatt, osv.
For noen kan det ende i utbrenthet slik at man må trykke på livets pauseknapp, noe som kan oppleves som et veldig nederlag (særlig for menn). Noen ender dessverre med å ta sitt liv.
Oppdag faresignalene
Det smarte er å oppdage faresignalene mye tidligere og gjøre noe med det, snu stressituasjonen til en vekstsituasjon. Vi som kristne har egentlig en stor fordel her, for Herren er jo den beste eksperten på dette: Å vende det onde til det gode. Som kristne ledere er vi mål nummer en for fienden. Han er ikke fornøyd før vi ligger under torva. Vi må derfor slutte å gi djevelen rom og heller leve fylt av Den Hellige Ånd. Det handler igjen om vilje til å lede oss selv, før vi kan lede andre. Jeg vil anbefale en handlingsplan som ser omtrent slik ut:
Handlingsplan:
- Bestem deg for ikke å være stolt, men ydmyk deg under Herren og de mennesker han sender i din vei så han kan hjelpe deg til et bedre liv. «Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordspr 16,18). «Før mannen faller, er han stolt i hjertet, foran ære går ydmykhet» (Ordspr 18, 12).
- Start dagen med fellesskap med Herren og Hans ord: «Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren» (Ordspr 8, 34-35).
- Meditér over et ord som bygger deg opp gjennom dagen (Salme 1).
- Ta negative tanker til fange under lydighet til Kristus, bestem deg for å få seier over syndige tanker og handlinger, hvis ikke vil syndens reip holde deg fast og du går deg vill (Ordspr 5:22-23). «Å frykte Herren, er å hate det onde» (Ordspr 8, 13). «Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10, 4-5).
- Slutt med negativt snakk, proklamér heller Guds løfter: «Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete» (Jak 3, 6).
- Sørg for at du har et godt nettverk. Vær mye sammen med kristne ledere som bygger deg opp, helst med en god mentor/disippelgjører, parkér de sosiale båndene som bryter ned. «Den som ferdes med de vise, blir vis» (Ordspr 13, 20).
- Legg alle bekymringer på Herren i det du gleder deg i frelsen. Lær Fil 4, 4-7 utenat.
- Be om hjelp til å finne ut hvilke saker du skal prioritere og hvilke du bør legge på is.
- Gi deg selv noen delmål på veien i samråd med Herren og gode hjelpere Han sender i din vei og feire de små seirene.
- Bli flink på å oppmuntre andre. Når du gir av deg selv, blir du selv oppbygget.
