Ingen blir en disippel av Jesus ved å sitte på søndagsmøter og lytte til en preken.
En av de viktigste oppgavene Jesus beordret oss ledere til å utføre, var å gjøre disipler. Da er det litt merkelig at det er så få menigheter som driver noe systematisk disippeltrening.
Ikke veldig mange blir en disippel av Jesus ved å sitte på søndagsmøter og lytte til en preken eller være med på et husmøte en gang i uken uten at det virkelig er lagt opp til å få fram flere disipler.
Sylklar ordre
Her trengs det virkelig en vekkelse i menigheten! Når vår general har gitt en sylklar ordre, da må vi jo utføre dette helhjertet!
Noen vers fra Ordspr 10, 21: «Den rettferdiges lepper veileder mange».12,1: «Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning». 19, 20: «Lytt til råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt». 22, 6: «Lær den unge den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel».
Hvorfor er det så viktig å gjøre disipler, er det ikke nok å få flest mulig frelst?
Det er stor forskjell på en vanlig troende og en disippel av Jesus. Satt på spissen, ser det slik ut:
| Troende | Troende disippel |
| Tror på Jesus, men lever for seg selv | Lever for Jesus som Herre i sitt liv, Jesus har første prioritet |
| Hører Ordet, diskuterer det hvis det passer | Gjør Ordet, lar det ha Guds autoritet i livet |
| Arbeider eller tjener gjerne i en menighet, men søker ikke Guds nærvær | Er avhengig av Guds nærvær for å kunne tjene |
| Underordner seg ingen eller få | Underordner seg alle som Gud viser |
| Lever etter det som er behagelig | Lever etter sin overbevisning |
| Kontrollerer sine penger selv, sår sparsomt | Lar Gud ha kontroll på pengene |
| Søker fordelene med å være en kristen | Søker Gud |
| Hører kanskje om en åndelig krig og om våpen, men gjør ikke noe særlig med det | Tar på Guds fulle rustning hver dag |
| Er glad i utvalgte mennesker | Har uvanlig kjærlighet til alle typer mennesker |
| Vitner sjelden, kanskje bare når utfordret til det | Vitner frimodig, frykter ikke mennesker |
| Bryr seg lite om helliggjørelse, blir et enkelt bytte for fienden i fristelser | Har bestemt seg for å leve et hellig liv |
| Lever i og mye med verden uten å tenke så mye på Guds rike | Har forstått hensikten med sitt korte liv i denne verden, søker Guds rike først hver dag |
Verden blir ikke forandret med troende, men med troende som er disipler, arbeidere. Det er disse vi må be Gud drive ut til den store høsten før Jesus kan komme tilbake.
Verden blir ikke forandret med troende, men med troende som er disipler, arbeidere.
Jesus ønsker seg disipler
Jesus ønsker seg disipler, ikke bare en flokk som tror når det passer dem. Denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag, motgang og forfølgelse vil alltid være en stor utfordring for den som ikke er grunnfestet og rotfestet i Ordet. Jesus visste det, og underviste og trente sine disipler slik at de kunne tåle det som måtte komme.
Verdens fyrste har ikke forandret seg, alt er som før eller kanskje verre. I informasjonsalderen har vi skjermer å forholde oss til, vår evne til å konsentrere oss har blitt dårligere. Disippelgjøring av troende er egentlig blitt enda mer påkrevet for å kunne overleve som kristen i denne endetiden.
Så hvordan skal vi som ledere disippelgjøre andre? Jesus har selvfølgelig vist oss den optimale måten: undervisning og trening 24/7 av tolv disipler i tre år. De fleste av oss må nok starte ut med noe litt mindre krevende, men de viktigste komponentene i Jesu måte å disippelgjøre på bør vi få med oss.
Jesus underviste de grunnleggende tingene om Guds rike, frelse, hvordan vi skulle be, tro, om autoritet, menigheten, de siste tider og om den Hellige Ånd som ga oss. Hele tiden tok han fram skriftene i GT for å vise disiplene hvordan han oppfylte dem.
Myndighet og delegering
Jesus hadde autoritet og myndighet når han talte. Og han gjorde det han talte. Han viste disiplene hvordan Ordet skulle praktiseres, og han lot dem få gjøre det samme. Jesus delegerte, han ga dem makt og rammer for hva de skulle gjøre i treningsperioden.
Jobben med disippelgjøring er krevende, men superviktig for Guds rike. Autoritet og myndighet har vi som ledere når vi skjønner at det er Kristus som er vår identitet, ikke oss selv. Paulus sa at «Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg».
Mange lever for mye i seg selv og får problemer med selvbilde og usikkerhet. Det degraderer evnen til å disippelgjøre.
Vi har også lett for å hoppe over treningsdelen. En god leder kan både demonstrere og vise veien, la sine medvandrere få prøve seg under tilsyn, gi tilbakemeldinger og veiledning og gi dem frihet og betingelser til å praktisere på egenhånd.
Lokket fram gavene
Hvilke områder trente Jesus disiplene opp i? De skulle forkynne om Guds rike, vitnet om hva Gud hadde gjort for dem, helbrede syke, lære å kunne tilgi, å elske de som ingen elsket, å ta seg av de fattige, å tro på Guds løfter osv. Jesus lokket fram de gavene som befant seg i hver enkelt disippel.
Jesus sa at han har gitt oss et eksempel. Vi skal følge etter ham. Der han er, skal vi også være. Det er ikke vanskeligere enn det. Samtidig er det krevende fordi den enkelte av oss må jobbe med vår egen helligjørelse før vi kan si: «Følg meg slik jeg følger Kristus». Er vi villige til det?
Disippelgjøring er ofte en tålmodighetsprøve. De vi trener tar to skritt fram i troen til å begynne med, men plutselig så faller de fire skritt tilbake. Så kan det ta lang tid å få luket bort uvaner og synd. Av og til bare bestemmer de seg for å fortsette med å leve i synd og vil ikke høre på deg.
Unge er mest lærevillige
Jeg forsøker å bruke tid der det blir mest frukt. Det vil si å satse på de som er mest lærevillige. Normalt er de fleste barn og ungdom blant dem som er mest foranderlige. Jeg må innrømme at min generasjon er den vanskeligste.
Dåpen i Den Hellige Ånd er en aksellerator i disippelgjøringen. Så den bør alltid være med i startpakken. Det er veldig mange måter å gjøre det på, og Herren kan bruke oss alle. Vi har alle fått noen gaver vi kan gi videre til noen som venter på at vi skal komme og hjelpe dem. Dersom du har barn, er jo de de første som bør disippelgjøres.
Jeg plukket ut 30 nøkkelvers fra Bibelen og lærte barna mine disse utenat da de var små (5-8 års alderen). Så forsøkte jeg selv å praktisere disse foran dem, slik at de iallfall kunne se ett eksempel. Jeg har også forsøkt flere andre metoder tilpasset den enkelte. Jeg har f.eks. tatt utgangspunkt i Hebr 6, 1-2 hvor den kristne grunnvollen beskrives for så å gå videre derfra. Hver enkelt må finne ut hva som passer.
Det viktigste er at vi sier ja til kallet om å gjøre disipler og ikke bare overlate det til pastoren eller noen få ledere. Skal Herren få til guddommelig vekst i sin menighet, må vi alle bli disipler som gjør disipler! Og Guds hær kan reise seg som profetert.
