Verden – det er det uroligste stedet vi kan være akkurat nå. Jesus sa om sine etterfølgere at vi er «i verden», men ikke «av verden» (Joh 17).
Tidligere statsminister, Lars Korvald, innledet en gang et foredrag med følgende ord, «Norge er et lite land i verden». Noen har fnist av dette, men for meg gir ordene mer romklang i dag enn noen gang.
Selv om vi står utenfor fellesskapet i EU, plasker vi ikke lenger bare i vår egen andedam, men er mer eller mindre ufrivillig blitt en del av det europeiske fellesskap, mens globaliseringen gjør verden mindre.
Profetiene oppfylles
Jeg har lenge trodd og forkynt at vi lever i endetiden, Jesus kan hente menigheten når som helst. De siste par årene har endringen mot det synkrone profetiske bildet av tiden vi lever i, blitt endret dramatisk, ikke minst etter at Russlands krig mot Ukraina begynte 24.februar 2022 og overfallet på Israel 7. oktober.
Det spesielle vedrørende profetienes oppfyllelse er da at «nå oppfylles alt på en gang»!
Jesus talte om «krig og rykter om krig». Mer og mer er jeg klar over at årsaken til uro og en verden som kollapser, er et lederskap som ikke følger Jesu anordninger og formaninger.
Stop en halv, sier du! Det bibelsk anbefalte lederskap gjelder menigheten – kirken – Guds folk. Jo, selvfølgelig. Men i sin undervisning om lederskap trekker Jesus og apostlene opp linjer som er svært relevante både innad i menighetene og i de politiske fora.
Kaos
Det vil si, der hvor visse prinsipper i bibelsk anbefalt lederskap ikke følges, blir det kaos og ufred – det være seg i «verden» og i kirken.
Det spesielle vedrørende profetienes oppfyllelse er da at «nå oppfylles alt på en gang»
Det er bare en ting som kan opprettholde fred og ro – der det er få eller mange mennesker – det er å følge Guds forordninger. «Gud er ikke uordens Gud», sier Paulus. Der hvor det er uorden – det vil si der man ikke retter seg etter Guds ordninger – der blir det kaos.
«Fredelig sameksistens» uteblir. Derfor forklarer Paulus dette på følgende måte: «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». Dette må ikke forveksles med den åndelige kamp menigheten står i (Jud v2) og «troens gode strid» (1 Tim 6), ei heller at Guds menighet er et fargerikt forum der mennesker kan ha forskjellig syn på enkelte teologiske spørsmål ogh tolkninger.
Imidlertid tenker jeg at svært mye – kanskje det aller meste – står og faller med lederskap!
Jesu ledelsesmodell er unik. Der den følges ser vi de beste «resultater». Først og fremst skulle dette vise seg i menighetene.
Utenfra og innover
La meg imidlertid begynne «utenfra» og gå «innover». Hvis alle statsledere hadde fulgt Jesu ord, ville verden vært god, fredelig og et velsignet sted å være, slik Guds tanker var om menneskene, da han skapte dem og velsignet dem (1 Mos1,26).
Jesu modell var først og fremst kjærligheten. Guds ord sier at vi skal «elske hverandre inderlig av hjertet» (1 Pet 1). Dessverre er det maktmennesker med sterk egoisme og narsissisme som utstråler det motsatte – stolthet, selvviskhet, arroganse. Som eksempel betyr «pride» stolthet. Bibelen sier at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6).
Vi skulle lære av Jesus, slik han selv underviste: «Ta mitt åk på dere, og lær av meg! For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal dere finne hvile for deres sjeler» (Matt 11,28-29). Noen forveksler ydmykhet med svakhet – i Guds rike er det motsatt.
Svakhet er vår styrke
I dette riket er svakhet en styrke, ydmykhet et åndelig varemerke. Når vi ved Jesu kors innser vår egen svakhet, er vi sterke. Til og med Gud er svak ved korset, men «Guds svakhet er sterkere enn menneskene». Til og med Gud viser dårskap ved korset, men «Guds dårskap er visere enn mennesket» (1 Kor 1).
Selvfølgelig er det stor forskjell på verdslige riker og menigheten, ja, det burde være det. Men jeg postulerer at de statslederne som måtte være villig til å utprøve bibelsk lederskapsmodell ville revolusjonere samfunnet, i positiv retning! Tenk på Russland og landets mektige leder, Østens riker, tenk på alle Israels fiender. Det motsatte av anbefalt bibelsk lederskap fører til krig, terror, ufred, rot og kaos.
Tilbake til tanker om menigheten. Det hjelper ikke at man i navnet er menighetsleder, predikant eller pastor – dersom man leder egoistisk. Uten å hensynta bibelsk lederskapsmønster, vil det oppstå såre hjerter, partier og splittelser.
Det hjelper ikke at man i navnet er menighetsleder, predikant eller pastor – dersom man leder egoistisk.
Se hva Bibelen venter av en menighetsleder. Skriften legger ikke først og fremst vinn på åndsfylde og salvelse, for den kan alle få del i gjennom et innvidd liv, men den legger vinn på karakteren, hvem vi er, vil være og hvem vi fremstår som.
Ikke herske, men tjene
Alle ledere bør merke seg apostelen Peters ord om at ledere ikke skal «herske over menighetene» (1 Pet 5).
Det ligger til den falne menneskelige natur å la seg beundre. Særlig sårbare personer innen dette domene, bør muligens ikke ha hovedlederskap. Skriften sier at hovmod fører til fall, for «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,7).
La meg nevne noen av kravene Paulus setter til ledere, at «en tilsynsmann må være uklanderlig – edruelig, sindig, verdig – ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær» (1 Tim 3).
Noen ledere lar seg blende av stråleglansen rundt dem – da er veien kort til beruselse og misbruk av makt. Det kan føre til grenseoverskridende atferd som rammer andre og en selv.
Noen ledere lar seg blende av stråleglansen rundt dem – da er veien kort til beruselse og misbruk av makt.
Imidlertid, Gud er nådig og vil vårt beste – den som søker helliggjørelse og innvier seg for Gud og begynner å bære Åndens frukt (Gal 5) kan igjen bygge opp tillit og bli et redskap i Guds rike, men likevel vokte seg for områder i tjenesten der man oppfatter seg «ikke sterk nok».
Tilbake til politikk og samfunnsliv. De samme prinsipper gjelder for alle typer lederskap. Historien bekrefter utallige eksempler – det er presidenter og mennesker med politisk innflytelse og makt som er skyld i krig og som regel ikke den gjengse borgere.
Ydmyke ledere vinner folkets hjerter
Ydmyke politikere er sterke, de vinner folkets hjerter. Sterke ledere slipper andre fram, de isolerer ikke dem som er dyktigere enn de selv. De har Jesu anbefalte lederskap som sitt forbilde: «Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. – Men jeg er som en tjener blant dere» (Luk 22).
