Kanskje er ingenting mer utfordrende for den moderne pastoren enn å verne om sitt eget indre liv.
Les del 1: Fra vekkelse til produksjonsmøter – hva skjedde?
Les del 2: Hvordan havnet vi her?
Les del 3: Farlig forakt
Les del 4: Drakampen på LED
Les del 5: Kom, Hellige Ånd – du har 90 minutter på deg
De siste 50 årene har hverdagen endret seg radikalt for oss alle. Den teknologiske utviklingen har påvirket oss på de fleste av livets områder og menighetslivet er ikke et unntak.
Poenget med denne artikkelen er på ingen måte å si at «alt var bedre før.» Jeg ønsker snarere å peke på en del ganske åpenbare ting som har forandret seg – også for alle kirkens ledere, og som sakte med sikkert har forandret betoningen i vår tjeneste.
Apollo 11
Jeg ble født i 1970 og det er fascinerende å tenke på at jeg godt kan huske at vi fikk telefon hjemme på Barkåker utenfor Tønsberg. Før den grå telefonen kom på plass – hvor det å slå et telefonnummer var et lite prosjekt (noen som husker det?!) – måtte vi gå ned til den røde telefonkiosken med mynter i lomma.
Spol fram noen tiår, og vi har mobiler i lomma med mer datakraft enn det Apollo 11 hadde på sin månelanding. Et ord til mobilen, og «Siri» finner fram det vi trenger. Om kort tid kommer kunstig intelligens til å gjøre at dagens teknologi ser ut som en «barnehage» i forhold. Det er fantastisk…..og krevende og til tider skikkelig utfordrende. Hvordan påvirker «den digitale tidshusholdning» vårt åndelige liv?
Hvordan påvirker «den digitale tidshusholdning» vårt åndelige liv?
Virksomhetsledere for «a/s kirke»
Tilgjengeligheten av moderne teknologi gir oss enorme muligheter, men kan også føre til en utarming av vårt indre liv. Pastorer ender fort opp med å bli virksomhetsledere for «a/s kirke.» Det forventes at pastoren og menighetenes lederskap skal ha en mening om mye som tidligere ikke eksisterte.
Hvordan gjenspeiler kirkens webside våre verdier? Hva med instagram profilen? Hva slags dataprogrammer bruker vi? Joda, det er delegert til det tekniske teamet, men kostnadene varier stort, og styret må godkjenne det (det gamle duger ikke lenger!). Ikke alle har noen særlig stab å snakke om og det er selvsagt ingenting som er bedre enn at det meste bæres av menighetens mange medarbeidere.
Men de mange frivillige avdelingslederne som alle har ansvarsfulle jobber, sender selvsagt mange mailer som de forventer et raskt svar på. Og hvis pastoren er på reise, har han eller hun kontoret i lomma. Det er ikke så lenge siden det var slik at «var man borte, så var man borte.» Alle henvendelser måtte helt enkelt vente til lederen kom hjem.
Dagens dilemma
Dilemmaet med det manglende skillet mellom jobb og fritid (jeg skal bare svare på denne mailen, så er jeg klar) er behørig diskutert i mange medier. Det er en utfordring som det moderne mennesket prøver å finne ut av. Det er heller ikke så lenge siden at den som kom hjem fra kontoret visste at man ikke fikk gjort mer av visse arbeidsoppgaver før neste dag, av den enkle grunn at datamaskinen var en stasjonær greie som befant seg på kontoret.
Vi skal ikke romantisere fortiden. Internettets tidsalder bugner med velsignelser (som Jesus People på mobilen). Problemet er mangel på bevissthet og refleksjon med hva det hele gjør med oss. En ny app som en eller annen finner opp kan snu opp ned på din hverdag – hvis du vil det! (skal jeg poste dette på insta….eller ikke?).
Intet nytt under solen?
Kanskje er det «intet nytt under solen». I Apostlenes Gjerninger 6 leser vi om frustrerte apostler som må ta hånd om administreringen av brødutdelingen. Det blir gnisninger over håndteringen midt i vekkelsen. Slik kan det ikke fortsette. «Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds Ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem skal vi sette til denne oppgaven. Men vi vil holde ved i bønnens og Ordets tjeneste» (v. 2-4).
Vi tenker ofte på den viktige forløsningen av diakontjenesten i denne teksten. Det er et poeng. Brødutdelingen ble håndtert bedre. Flere fikk hjelp. Og: Apostlene fikk bruke tiden på det viktigste: Bønnens og Ordets tjeneste. Resultatet leser vi vers 7: «Og Guds Ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen».
Administrative tjenestegaver
I vår del av verden er det gjerne andre administrative oppgaver som tar tjenestegavenes oppmerksomhet. Dagens åndelige ledere har en hverdag som er ekstremt mangefasettert.
Det er et skrikende behov for avlastning fra praktiske oppgaver for de fleste av dagens moderne pastorer. Legg til at pastorer og ledere er høyst vanlige mennesker som skal takle den samme flommen av nyheter og underholdning som alle andre. Vi har det beste og det verste verden kan tilby i lomma 24/7. Det krever en selvdisiplin som de færreste av oss har.
Det er et skrikende behov for avlastning fra praktiske oppgaver for de fleste av dagens moderne pastorer.
Kontorisert kristendom
Vi har fått en kontorisert kristendom der selv de som er ansatte som pastorer eller åndelige ledere må kjempe for å satt av tilstrekkelig tid til bønn og bibelstudier. Så skal man samtidig levere noe friskt fra himmelen – ikke bare på søndagsmøtene, men til bibelgruppelederne, til medarbeidere osv. Hvor stor del av arbeidsdagen til en åndelig leder er satt av til bønnens og ordets tjeneste? 50 prosent? 30 prosent? 20 prosent? Jeg vet ikke, men kanskje er ingenting mer utfordrende for den moderne pastor enn å verne om sitt eget indre liv. Alltid tilgjengelig, alltid online, endeløse dokumenter, resultatrapporter, diagrammer og ikke minst møter (den uendelige rekken med planleggingsmøter, visjonsmøter, ledermøter – ja listen er lang), gjør at svært mange overlever på et slags åndelig minimumsnivå.
Man drar kanskje veksler på tidligere tiders studier, prekener, online ressurser og podcasts, men tanken på føre menigheten inn i en tid med fornyelse i forhold til nådegaver og åndsliv kan føles overveldende. Nok en oppgave på en allerede veldig lang liste. Legg til presserende dagsaktuelle spørsmål som brytninger rundt teologien omkring ekteskapet (dette må du rydde opp i, pastor!) en sentral medarbeider som forsvinner (lovsangslederen kjenner seg ledet til å bli med i nabomenigheten) og nedgang i menighetens inntekter (hvorfor i alle dager mangler vi fortsatt så mange etter korona? Jeg trodde vi skulle få ansatt en sekretær på deltid, men styret mener vi må holde igjen…), og summen blir en pastor som i stedet for å være «fylt av ånden» opplever at resignasjonsspøkelset stadig banker på døren.
Summen blir en pastor som i stedet for å være «fylt av ånden» opplever at resignasjonsspøkelset stadig banker på døren.
Det viktigste av alt det viktige
Det er ikke slik at «alt var enklere før». Alle tider har sine utfordringer for åndelige ledere. Samtidig har vi utfordringer som ingen har hatt før, og vi må gjøre det som er nødvendig for å sørge for at menighetens ledere igjen kan hengi seg til det viktigste av alt det viktige: Gud selv!
