Åndsfylt lederskap: Å lytte til Gud og bygge relasjoner
Jesus hadde perfekt relasjon til både sin Far i himmelen og til de menneskene han møtte under sin jordiske vandring. En kristen leder som skal produsere noe i Guds rike er avhengig av jobbe med begge dimensjonene for å kunne lykkes.
Relasjonen til Gud som vår Far og Jesus vår Frelser gir oss mulighet til å motta veiledning gjennom Den hellige ånd. Derfor trenger vi å fylle oss med Ånden hver dag (Ef 5:18-20).
Ordet gir oss også verdifull visdom og liv slik at det er smart å meditere på et ord gjennom dagen (Salme 1). Da får vi en slags beredskap i vårt sinn, det er vendt mot himmelen (Kol 3:2). Så kan Herren tale til oss på veldig mange andre måter: Den indre stemmen, forkynnelse, veiledning av andre kristne, åpenbaringer, drømmer, engler etc. Jeg går ikke gjennom enhver åpnet dør, men de som jeg kjenner Åndens fred ved. Alle bekymringer legges på Ham.
Når vi er fylt av Ånden, kan Åndens frukt bli synlig i vårt lederskap (Gal 5:22) og vi blir i stand til å bli brukt i Åndens gaver (1.Kor 12:4-11) etter som Han virker i oss. Overnaturlig liv vil være forskjellen på en kristen leder og en som ikke lever med Kristus, spesielt i de siste dager (Mal 3:18).
Men det er ikke automatikk i at en åndsfylt kristen er en god leder. Verdens ledere kan være langt bedre enn oss kristne fordi de har studert og praktisert det de har studert om lederskap, mens vi ofte tror at Den hellige ånd ordner alt så vi ikke trenger å lære oss dette. Vi glemmer at vi er kalt til å utvikle de talentene Gud har gitt oss mellom ørene. Så er det også slik at en kristen leder har potensiale til å bli en mye bedre leder enn en leder i verden, hvis vi gjør hjemmearbeidet på samme måte som dem, og i tillegg har Herrens veiledning ved Den hellige ånd.
Jesus prioriterte sine menneskelige relasjoner: Peter, Jakob og Johannes var nærmest, derretter de ni andre disiplene, så de 70 og andre. Og han hadde nære venner i tillegg til sin kjødelige familie. Jesus sa: «Den som gjør Guds vilje, er min bror, søster og mor.»
Hvilke relasjoner prioriterer jeg?
Hvilke relasjoner utover Herren bør jeg prioritere som leder? Min radar søker alltid etter ufrelste som jeg kan dele evangeliet med. Ellers prioriterer jeg 2.Tim.2:2-mennesker: Trofaste mennesker som er i stand til å lære andre. Slik at guddommelig vekst kan skje. Og det er også smart å vedlikeholde et godt nettverk av ledere som kan gi råd og noen få som kan disippelgjøre deg. Og noen få utvalgte som kan spørre deg de vanskelige spørsmålene på områder du har svakheter. Min kone Øydis er min beste rådgiver her.
Av og til støter jeg på folk som forsøker å stjele min tid, krefter og ressurser. Det er den manipulerende typen som later som de ønsker å være mye sammen med deg, men som har sin egen agenda og er egentlig ikke lærevillig. Vi bør bruke minst mulig tid på de som ikke er lærevillige.
Hvordan finner jeg en mentor som kan disippelgjøre meg? Jeg tror at alle kan finne seg en eller flere, for det er mye visdom i å lytte til og la seg trene av gudgitte veiledere! Guds barn har alle en slik rettighet, og vi er alle skapt for Gud og for hverandre. Jeg anbefaler å være på offensiven og ikke vente på at de skal komme dalende ned i fanget ditt. Og gå for de beste, spør Herren om råd. «Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille» (Ordspr 13:20).
Vekke tillit
Som teamledere må vi normalt kunne benytte oss av prøving og feiling når vi delegerer til våre teammedarbeidere. Vi styrker svake sider og oppmuntrer de sterke, korrigerer umoral og feil oppførsel. Slik gjør også Gud med oss: «Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser, for den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær» (Ordspr 3:11-12). Dette går vanligvis greit når vi som ledere har opparbeidet tillit. Vi alle leder med vårt eksempel, enten vi er bevisst på det eller ikke, om vi er gode ledere eller ikke. En transparent leder som er lærevillig, har potensiale til å vekke tillit.
Vi kan nesten ikke oppmuntre for mye. For meg som er ganske innadvendt av natur, så er det snakk om å gjøre noen bevisste valg hver dag. Hvordan kan jeg oppmuntre de jeg treffer i dag? Hvis noen gjør noe bra, prøver jeg å huske at dette er en anledning for oppmuntring. Her er det mulig å så rikelig. Jeg har sett at vi også høster rikelig ved at folk vokser raskere inn i de gavene de har når de får oppmuntringer underveis i sine liv. «Derfor må dere oppmuntre hverandre og oppbygge hverandre, som dere også gjør». «Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta ere av de svake, og vær overbærende mot alle» (1.Tess 5:11,14).
Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta ere av de svake, og vær overbærende mot alle
Relasjonsbygging går ikke alltid på skinner. Noen ganger blir vi sviktet, baktalt og motarbeidet av mennesker som vi stolte på. Da er det viktig at vi viser storsinn og ikke tar igjen med samme mynt, men viser Jesu sinnelag. Dersom vi vandrer i Ånden, kan vi tåle både sur kritikk og det som verre er. «At dere har rettssaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide tap?» (1 Kor 6:7). Her det ikke snakk om synd, men om urett. Når det gjelder synd, gjelder en annen fremgangsmåte som Jesus beskriver i Matt 18:15-17: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører…».
Nåde og sannhet
Dersom vi aldri adresserer synd, ødelegger vi vårt lederskap i Guds rike. Ja, det gjør vondt å konfrontere, men vi er ikke alltid kalt til å holde oss i komfortsonen. Jesus kom med både nåde og sannhet. Det samme gjelder oss som følger ham. Jeg har erfart at mange ganger velger folk å ikke høre på formaninger, men da vet jeg at jeg kan ha god samvittighet. Og jeg skiller lag med dem. «Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med» 1.Kor 5:11. Vi har en motstander som ønsker å ødelegge vårt lederskap, og han bruker gjerne mennesker som står oss nær når han får en mulighet.
Når vi skal bygge et team er det greit å ta frem det en har av mellommenneskelig kompetanse. Hvis kjærlighet og oppmuntring ligger i bunn, blir alt enklere. Jeg lytter nok mer enn jeg snakker fordi jeg alltid prøver å finne gullet som Gud har plantet i hver enkelt.
Jeg lytter nok mer enn jeg snakker fordi jeg alltid prøver å finne gullet som Gud har plantet i hver enkelt.
Mange har spurt meg om det er greit å forlate en menighet der det er en dårlig leder. Og jeg ser at menighetene har få trofaste i forhold til de som velger å flyte rundt eller velger å sette seg på gjerdet fordi de har hatt en eller flere negative opplevelser. Men hvis vi studerer de syv menighetene som Jesus beskriver i Åpenbaringsboken, ser vi at det var dårlige ledere i flere av dem. Allikevel var det en trofast gjeng i de fleste av dem som Jesus gledet seg over.
Jeg tror at vi lar oss lure av fienden altfor ofte når vi velger å forlate vår menighet på grunn av uenighet eller konflikter med lederskap. Det er en annen sak hvis ledere velger å leve i synd, eller ekskluderer deg fordi du har et annet læremessig ståsted. Men vanligvis anbefaler jeg at man blir værende i menigheten selv med en dårlig ledelse. Den perfekte leder finnes forresten ikke her på jorden, heller.
Å leve et liv verdig kallet
Nei, tvert i mot, Bibelen sier at vi skal vise storsinn i vår åndelige familie og bevare Åndens enhet så lenge det står til oss. «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at ere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far han som er over alle og gjennom alle og i alle.» (Ef 4:1-6).
Ledere i Guds rike gis mer autoritet når de viser trofasthet, er i stand til å undervise andre og er i stand til å underordne seg. Den siste faktoren er det vanskeligste for en nordmann. Selv jeg som har hatt 40 år i Forsvaret har av og til gjort noen feil valg her. Men i Guds hær må vi lære dette: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus» (Ef 5:21).
Må Herren velsigne deg og bevare deg som leder, du som villig utvikler din relasjon både til Herren og til dine etterfølgere!
Ledere i Guds rike gis mer autoritet når de viser trofasthet, er i stand til å undervise andre og er i stand til å underordne seg. Den siste faktoren er det vanskeligste for en nordmann. Selv jeg som har hatt 40 år i Forsvaret har av og til gjort noen feil valg her. Men i Guds hær må vi lære dette: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus» (Ef 5:21).
Må Herren velsigne deg og bevare deg som leder, du som villig utvikler din relasjon både til Herren og til dine etterfølgere.
