Du leser:
Bente Rygh: – Jeg valgte å bruke min vonde barndom som en ressurs for å hjelpe andre

Bente Rygh: – Jeg valgte å bruke min vonde barndom som en ressurs for å hjelpe andre

Avatar photo


Midt i usikkerhet og traumer i et dysfunksjonelt barndomshjem, tok Bente Rygh viktige bestemmelser om hvordan hun ville ha det i sin fremtidige familie når hun selv skulle være mor. Trygghet og omsorg skulle prege hverdagen. Det har hittil seksten barn nytt godt av.

Tidlig i livet var Bente i flere samtaler med barnevernet. Forholdene hun levde under var traumatiserende, og etter dagens barnevernlov ville hun blitt plassert i et fosterhjem ved første anledning. Men ingen grep inn.

Prioritert barna

Bente er begavet og en «stayer» av rang.

– Jeg skulle gjerne studert barnevern, vernepleie eller noe tilsvarende, men da jeg var ung handlet alt om å overleve. Siden har jeg hatt hendene fulle med barn.

Det er vanskelig å se for seg at hun kunne fått bedre «uttelling» enn det hun har fått eller investert sine evner og nyttiggjort sine dyrt kjøpte erfaringer på noen bedre måte enn det hun har gjort. Hun har lagt ned livet sitt for de minste, og verdien av det kan ikke måles.

To fosterbarn, et adoptivbarn, to egenfødte barn og elleve barn som har bodd hos dem i alt fra fire dager til halvannet år i den perioden de tjente som beredskapshjem. Det skulle bli seksten barn til sammen, som har spist rundt familien Ryghs middagsbord, fått klærne vasket og blitt kjørt til trening, sittet på fanget og fått omsorg.

– Jeg kjenner meg rik og heldig som har fått lov til å være med på dette.
Slik er hennes egen oppfatning av livet som mor til en stor flokk, hvor egen karriere er lagt til side for barnas skyld.

En tøff start

Bente bor i Halden, men er oppvokst i Oslo. Hennes mor hadde et alvorlig alkoholproblem og hennes foreldre skilte seg da hun var tre år. Bente hadde to eldre søsken, men aldersforskjellen var så stor at hun i praksis var enebarn. Hun kjente sterkt på ansvar og omsorg for sin egen mor, som etter skilsmissen fant seg en mann som ble brutal og voldelig i rusen. Pappaen hennes døde da hun var sju, så fra da av hadde hun kun moren og stefaren. 

– Mamma var egentlig bare snill, men alkoholen gjorde barndommen ustabil og utrygg for meg. Jeg minnes utallige flyttinger; vi var ikke særlig populære leietakere.

Når hun tenker tilbake minnes hun både kniver og hagler, det gikk så visst hardt for seg.

– Jeg dro på én leir, men frykten for hva som kunne skje med mamma mens jeg var borte, ble så uutholdelig at jeg måtte avbryte leiren og komme meg hjem. Jeg var ofte redd og har sett og opplevd ting som barn aldri skulle vært med på, sier hun.
I ungdomstiden vanket hun i et miljø som ikke var stort sunnere enn det hun hadde hjemme. Det var mye rus i omløp både blant venner og eldre søsken og deres kjærester. Men Bente selv var nykter gjennom alt.

– Jeg var veldig bestemt på at slik skulle ikke barn ha det.

Bente fremstår som et løvetannbarn, som ei som mot alle odds har klart seg godt i livet.

– Til tross for ansvaret jeg kjente for mamma, hadde jeg ett mål gjennom barneårene: Å komme meg vekk ved første anledning.
Allerede som 17-åring flyttet hun inn med en kjæreste, kanskje ikke den beste fyren, men det viste i alle fall at hun hadde handlingskraft, noe som var nødvendig for å «lande på beina» etter en slik start på livet.

Hele familien frelst

Da Bente var i slutten av tenårene, brøt moren med stefaren hennes, og fikk samtidig klar beskjed fra legen om å endre livsstil – hvis ikke var hun ferdig.
– Som nittenåring fulgte jeg mamma til ulike møter i regi av blant annet Evangeliesenteret. På ett av møtene ble jeg selv momentant helbredet fra noen fysiske plager, og jeg takket ja til å ta imot Jesus, som jeg forsto kunne tilgi mine synder og gi meg et nytt liv på innsiden.

I etterkant har hun reflektert over hvor smart regi Gud hadde på det hele:

– Det var strategisk av Gud å starte med å helbrede meg. Jeg er vokst opp med masse tomme ord og brutte løfter, så nøkkelen inn til hjertet mitt var å la meg erfare noe som var fysisk og helt reelt, – ikke bare ord. Siden den gang har Jesus vært mitt alt.

Jeg er vokst opp med masse tomme ord og brutte løfter,


Hennes mor tok også imot Jesus som sin frelser i den tiden, og også søsknene ble frelst og døpt.

– Det er nesten utrolig at alle tre ble frelst før de døde, sier hun med en blanding av alvorlig undring og begeistring.

Å stifte familie

Det samme året som hun ble kjent med Jesus, møtte hun også han som kun seks måneder senere skulle bli hennes ektemann. 

– Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg er ikke en som anbefaler å gå så fort frem, selv om det har fungert fint for oss. Dette året er det faktisk blitt tretti år som ektefolk!

De første årene jobbet Bente og Torfinn sammen på Evangeliesenteret med hjelp til rusavhengige, før de bestemte seg for å bli fosterhjem.

– Jeg var ung da vi fikk vårt første fosterbarn, bare 25 år.

De fikk en nyfødt jente som var «deres» helt til hun som ung voksen flyttet ut.

– Ja, hun er jo «vår» fortsatt, smiler Bente.

Men så kommer en av hennes store kjepphester raskt:

– Jeg har stor respekt for biologi. Blod er tykkere enn vann. Jeg har alltid jobbet for et godt forhold til de biologiske foreldrene, og når noen av barna har fått flytte hjem til sine egne, er det en stor seier. Ingen kan erstatte de biologiske foreldrene, barna skal få bo der så lenge det lar seg gjøre, gjerne med litt tilrettelegging og støtte der det behøves.

Opprydningsarbeid

Det hun forteller fra oppveksten er hjerteskjærende, og det er underlig hvordan en kan dele en så brutal historie med en slik åpenhet og ro. Forklaringen er, ifølge hun selv, et omfattende opprydningsarbeid i eget sjelsliv i årene etter at hun giftet seg.
– Jeg gikk til samtaler hos en kristen psykolog, jeg trengte rett og slett å «ommøblere» litt i toppen.

Dette forteller hun uten å nøle.

– Alt fra fortiden viskes ikke bort når man blir frelst. Jeg måtte søke hjelp og rydde i min egen bagasje, ellers ville jeg dratt det med meg inn i ekteskapet.

– Min mor hadde en oppvekst som ikke egner seg på trykk, og det er klart at problemer har lett for å gå i arv fra generasjon til generasjon om man ikke tar de nødvendige grepene. Likevel, om jeg var topputdannet og hadde kjelleren full av gullmynter, ville ikke det hjulpet meg og gjort meg lykkelig med den oppveksten som jeg har. Men Jesus har hjulpet meg!

Les også

Det har vært avgjørende å hente styrke og trøst hos Jesus. En himmel å se frem til og en frelser å gå til, det er det som gjør oss rike. Sårene er grodd, men det står igjen noen arr. Opplevelser fra fortiden preger meg fortsatt. Men fundamentet mitt rokkes ikke.

Et forsterket fosterhjem

I dag er familien Rygh et forsterket fosterhjem i regi av Frelsesarmeen, en ordning som hun fremsnakker, men som i mange tilfeller ikke er for nybegynnere.
Hun deler noen erfaringer fra de gangene hun og ektemannen har tatt imot og invitert nye barn inn i familien.

– Jeg ser på hvert barn som et puslespill, sier hun.

– Jeg kan ikke legge hele puslespillet, men jeg har som mål å få lagt rammen. Videre tror jeg det er sentralt å la barn få være barn. Mange har, slik som meg, tatt stort ansvar fra ung alder, som om de nærmest ble født voksne, og tapt noe av den bekymringsløsheten som ofte kjennetegner barn. Dermed blir mitt hovedmål å fylle opp kjærlighets- og trygghetstanken så mye som mulig.

Bente er bevisst på å ta vare på seg selv midt i alt det krevende hun står i, men for å koble av og «lufte hodet» oppsøker hun overraskende nok enda flere som sliter og har det vanskelig.

– Torfinn og jeg forsøker å ha en kaffedate hver dag. Det er viktig å sette av tid til å prate, ellers kan dagene bare fly avgårde. Vi liker å sitte her nede i byen og prate med byens løse fugler. Folk titter rart på oss, men jeg er overhodet ikke flau for det!

A4-liv som ideal?  

– Hadde jeg hatt en vanlig oppvekst, hadde jeg mest sannsynlig valgt en «vanlig» livsvei også, med utdannelse og klassisk familieliv innenfor samfunnets vellykkede, trange mal. Det skal være mann og barn, moderne hus og innredning, en viss type bil og en rekke fritidsaktiviteter ved siden av en anstendig jobb og gjerne noen fine feriereiser.

Bente er ganske tydelig når hun angriper den snevre ideen vi har om et A4-liv og frykten for å være annerledes. På skikkelig Oslo-mål spør hun: «Hvorfor ska vi være så perfekte, a?»

Hennes oppfordring er ukomplisert:

– Gjør noe for andre! For meg har det kostet mest i livet, men samtidig gitt meg utrolig mye tilbake. Jeg ville ikke vært det foruten.

Videre strømmer livsvisdommen:

– Det er ikke mulig å endre på det som har vært, men jeg kan gjøre noe med det som kommer. Våre valg er helt avgjørende for vår framtid. Livet har gjort vondt for meg, men hadde jeg ikke hatt ballasten min, hadde jeg heller ikke endt der jeg er nå. Man kan velge å bruke erfaringene man har til noe godt, uansett om de er gode eller smertefulle.

Man kan velge å bruke erfaringene man har til noe godt, uansett om de er gode eller smertefulle.

Som fosterhjem innlemmer man et barn som kommer med ekstra ballast. Bente legger ikke skjul på at det kan være tøft, for eksempel dersom fosterbarnet ikke kommer overens med et familiemedlem eller om utageringer skjer i tide og utide. Bente sier rett ut:

– Ja, det kan forstyrre både fasade og idyll, men har vi egentlig noen mulighet til å la være?

Hun bruker Jesus som eksempel.

– Han vi tror på, og som vi er kalt til å følge, valgte han oss bort? Hvem gikk han blant?

Spørsmålet besvarer hun selv.

– Jesus gikk til Sakkeus, den uærlige tolleren, og til kvinnen ved brønnen, hun som hadde hatt mange ektemenn og som levde sammen med en mann som ikke var hennes. Han prioriterte dem som ingen andre ville være sammen med.
I tankerekken sin har Bente mer på hjertet:

– Hvor hadde Jesus gått om han var her i Halden i dag? Han ville trukket mot dem som sliter og har det vanskelig.
Bente tror langt flere kristne kunne vært fosterhjem. Ikke alle, men mange.

Om historien skulle vært skrevet om igjen, skulle hun helst sett at noen hadde tatt affære og reddet henne ut fra et mangeårig mareritt. Men da det som er hendt er hendt, er Bente selv et levende vitnesbyrd om at alt er mulig for Gud. Når han får adgang til livet, er ingenting så mørkt at han ikke kan skape noe vakkert ut av det.



© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!