Gudstjenestene må være mer enn relevante, skriver pastor og forfatter Sten Sørensen i denne artikkelen.
I en del år har pastorer og menighetsledere snakket mye om å være relevante. Det har vært et nødvendig fokus. For til alle tider må en evaluere, justere og finne ut hva en kan gjøre enda bedre i våre kirker.
Det er viktig at kirker er relevante. Paulus viser for eksempel i sin tale på Areopagos (Apg 17) at han virkelig tar samtiden på alvor og at han strekker seg langt for å møte athenerne der de er. Se også 1 Kor 9,22-23.
Samtidig er Paulus opptatt av at Guds ord ikke skal tilpasses samtiden. Paulus understreker betydningen av læren når han skriver om å «stå fast» (f.eks. 2 Tess. 2,15), om ikke «å trekke fra» eller «legge til Guds ord» (Åp 22:18).
Et viktig spørsmål blir derfor hvordan man kan være relevant uten at innholdet i troen forvitrer. Som vist ovenfor var Paulus både relevant og tro mot Ordet.
Hvordan man kan være relevant uten at innholdet i troen forvitrer?
Å være relevant er et stort tema, og det er ikke mulig for meg å si noe om alt. I de mange diskusjoner om tema har spørsmål om musikk, forkynnelse om temaer som er kontroversielle i samfunnet – som Israel, samboerskap, homofilt samliv, bruk av åpenbaringsgaver som tungetale i offentlige samlinger, vært hyppig diskutert.
Refleksjoner
De sentrale elementene i den kristne tro kan formidles i mange ulike former. Om man vil nå mange eller bestemte grupper, kan for eksempel tilpasning av musikkform være et viktig virkemiddel. Musikk som gjenkjennes er utvilsom en vei inn til menneskers hjerter. Også når det gjelder andre sider ved form enn musikk vil tilpasning til samtid og situasjon ofte være viktig. Det er «broer» som bidrar til å skape oppmerksomhet.
Når det gjelder kontroversielle temaer er svarene kanskje ikke like enkle. Jeg er blant dem som mener at åpenbaringsgaver skal ha en sentral plass i menighetens arbeid.
De er av sin natur relevante fordi de er rettet mot den situasjonen mennesker og menighet befinner seg i. Dessuten skal gavene være til oppbyggelse (1 Kor 14,26). Bønn for syke, tungetale, profetier, kunnskaps ord eller hva det nå måtte være, er slik jeg forstår NT så viktig at det må være en del av det normale menighetslivet.
Noen mener praktisering av denne type gaver ikke bør skje i store offentlige samlinger fordi det kan føre til at mennesker som ikke er vant til slike gaver kan blokkere for evangeliet. Færre og færre tenker slik, men jeg nevner det likevel. Gavene er som nevnt relevante og de retter seg oftest mot behov som mennesker har og situasjoner mennesker befinner seg i.
Kontroversielle tema
Så til kontroversielle tema. Skal vi droppe å si noe om disse for at ikke mennesker skal bli støtt bort fra den kristne tro? Paulus tok i alle fall sjansen på å si ifra også når temaene var vanskelige og kontroversielle.
De bibelske personene var gjennomgående tydelige om hva de sto for. Samtidig er noen av disse temaene utfordrende fordi de bryter med samtidens tenkemåter og fordi det kan synes som om mange mennesker først og fremst tenker på kristentroa som et sett med gammeldagse meninger.
I diskusjonen om disse temaene hevdes det gjerne at når mennesker kommer til tro vil Guds ord og Den hellige ånd vise dem hva som er rett og galt. Det viktige er da at lederne vet hvor de selv og menigheten står i de ulike spørsmålene.
Jeg tror imidlertid at om man ikke snakker om kontroversielle tema vil samfunnets verdier i viktige spørsmål over tid ta over og lede menigheten i feil retning! Dessuten vil behovet for å bekjenne synd og få tilgivelse kunne viskes ut.
Det er nødvendig å snakke om de vanskelige og kontroversielle temaene hvor menighet og holdningene i samfunnet er ulike. Spørsmålet er etter mitt skjønn derfor først og fremst knyttet til hvordan en snakker om disse temaene.
Det er veldig viktig at en snakker på en respektfull måte overfor mennesker med en annen tro og levemåte, og at en så langt som mulig ikke skygger for evangeliet om Guds nåde. Dessuten er det viktig at en snakker på en måte som mennesker i dag forstår. En god del av vår kommunikasjon oppfattes av omgivelsene som lite begrunnede og antikvare. Om man vil formidle verdier må en kommunisere slik at mennesker av i dag forstår. En viktig bibelsk grunnholdning som bør prege oss er «å være sannheten tro i kjærlighet». Da er man relevant både «oppover» og «utover»!
Om man vil formidle verdier må en kommunisere slik at mennesker av i dag forstår.
Våre gudstjenester
Jeg setter gudstjenestene svært høyt. Det å komme sammen for å feire gudstjeneste i forvissning om at Jesus Kristus er midt iblant oss, er ukas høydepunkt for meg. Jeg har inntrykk av at mange gudstjenester er mer relevante i dag, det syns jeg er en forbedring. Men jeg er samtidig urolig over manglede plass til Bibelen og bibelforkynnelsen i gudstjenestene.
Jeg er samtidig urolig over manglede plass til Bibelen og bibelforkynnelsen i gudstjenestene.
Jeg har reflektert over gudstjenestene mange steder i landet. Når man kommer på en gudstjeneste, er den gjerne designet for rundt 60 – 75 minutter, altså en god time. Innenfor en god time skal det være et godt forberedt program som først og fremst skal være relevant med et friskt driv. I programmet er talen programmert til å vare i rundt 30 minutter.
Spontanitet – et savn
Det er utrolig hva man kan få plass til i løpet av en god time når man er forberedt. Men det er heller ikke et minus om det skulle gå mer tid fordi gudstjenesten «fikk en hilsen fra himmelen». Tvert om. Hva med mer spontanitet og bevissthet rundt Den hellige ånds nærvær? Her går mange kirkegjengere og bærer på et savn, for gudstjenestene fort kan bli veldig forutsigbare og tradisjonelle.
Det er ikke bare det stramme programmet som gir ettertanke. Enda verre er om talen ikke består av Ordets utleggelse. Om bibelens tekster nesten er usynlig i forkynnelsen, er det urovekkende. Hva gir vi da til de som kommer til Guds hus? Får de med seg noe fra Bibelen til å bygge sine liv på og møte utfordringer i hverdagen med?
Hva med den store påvirkningen vi alle er utsatt for fra våre omgivelser? Gir vi våre kirkebesøkende åndelig mat gjennom bibelsk forkynnelse, slik at vi kan møte hverdagen med frimodighet?
Gir vi våre møtebesøkende sunn og god mat eller blir det en stram diett? Nå har vi arbeidet med å være relevante. Det er bra. Nå syns jeg vårt fokus bør være en sterkere bibelforkynnelse. Det er ikke bare i husgruppene man skal kunne snakke om Bibelen – den bør være sentral i våre gudstjenester også.
Åndsnærvær er relevant
Dessuten tror jeg at et nærvær av Ånden der nådegaver er i funksjon vil være både relevant og oppbyggende for de som kommer til gudstjenesten. Man trenger ikke å velge mellom å være relevant eller å ønske et sterkere nærvær av Den hellige ånd i gudstjenestene. Vi kan si ja takk til begge deler. Det tror jeg er den bibelske veien for våre kirker! Og det er her vårt pinsekarismatiske DNA er. Relevante og åndskraftige gudstjenester.
