Det er midtuke. Atter en gang er jeg og Sissel på vei til husgruppa – som så mange ganger før. I årevis har vi vært en del av et lite fellesskap som samles regelmessig. Likevel fortsetter vi å prioritere å møtes på denne måten. Hvorfor er egentlig dette så viktig for oss?
Å leve et menighetsliv og være lemmer på Kristi kropp er et livslangt kall. Det går aldri ut på dato. Å være overgitt til hverandre – som søsken i et nært og involverende husfellesskap – hjelper oss til å holde søskenkjærligheten varm. Og det styrker og skjerper oss i den livslange vandringen med Gud.
Hvilket klima for disippelgjøring som skapes i husgruppen, er mye opp til hva dere sammen legger til rette for. Det er derfor viktig å snakke om hva dere i gruppa ønsker.
La ikke gruppen bare bli noe sosialt, men ta bevisste valg om hvilke disippelverdier som skal kjennetegne dere. Det er viktig å spørre seg selv: Hjelper vi hverandre til etterfølgelse av Kristus når vi er sammen? Og hvordan gjør vi det?
Det lille og livsviktige fellesskapet
De første kristne møttes både på tempelplassen og i hjemmene (Apg 2,46). De offentlige samlingene og de mindre samlingene i hjemmene ble en hverdagsrytme i deres liv. De hadde en vekselvirkning og kompletterte hverandre, de mindre fellesskapene ble ikke ansett som mindre viktige.
Vi er relativt ulike og samles ikke fordi vi nødvendigvis passer så godt sammen.
Både jeg og Sissel setter stor pris på husfellesskapet vårt og vennene våre der. Vi er relativt ulike og samles ikke fordi vi nødvendigvis passer så godt sammen. Men menigheten er en familie (Ef 2,19), og vi tror Gud har gitt oss å høre til hverandre som søsken.
I husgruppa kommer vi nærmere hverandre på en annen måte enn i de større samlingene. Da vokser både relasjonene, tryggheten og tilhørigheten til hverandre og Kristus, slik at vi kan både sette mot i hverandre og slipe hverandre der hvor det trengs (Ord 27,17).
Rom for hverdagsliv og hverdagsvandring
Livet rommer mye forskjellig. Derfor har det en verdi å åpne seg opp og slippe hverandre til, og dele hverdagsgleder og utfordringer i fellesskapet. Her er det rom for de ærlige samtalene.
Samtidig passer vi oss for å ikke forbli problemfokusert. Derfor takker vi Gud for gode ting Gud gjør blant oss, og går til Gud når vi opplever utfordringer og vanskeligheter. På den måten hjelper vi hverandre til å feste blikket på Jesus i det som møter oss.
Samtidig passer vi oss for å ikke forbli problemfokusert.
Bibelen oppmuntrer oss til å ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24). Og Paulus oppfordrer oss til å bære byrdene for hverandre og på den måten oppfylle Kristi lov (Gal 6,2).
Lovsang, bønn og bibel
Menighet er ikke et interessefellesskap hvor like barn leker best. Det er et Kristusfellesskap! Jesus er Herre, og Gud vil bygge oss sammen som levende steiner til et levende hus til Hans ære (1 Pet 2,4-5).
Da er det ikke tilstrekkelig å bare fylle tiden med småprat når vi kommer sammen til gruppekveld. Jesus må få vår oppmerksomhet.
Han lengter etter å sende sin Ånd til oss (Joh 7,38-39). Han vil fornye og forfriske oss i bønnen og Ordet. Jesus må få anledning til å justere oss etter Ordet sitt (Rom 12,2).
Derfor bør vi gi rikelig med rom for takken, bønnen og Ordet når vi kommer sammen (Kol 3,16). Det krever bevisstgjøring og en felles forståelse fra alle om hvordan vi vil bruke tiden vi har sammen.
Snakk gjerne sammen rundt en bok eller et kapittel i Guds ord. Eller ta opp tråden fra søndagens forkynnelse og hva det betyr i våre liv. Gi gjerne plass for å dele fra hver enkelt sin bibellesing i hverdagen.
Derfor bør vi gi rikelig med rom for takken, bønnen og Ordet når vi kommer sammen
Gi tid til lovsang og bønn. Har dere ikke noen som kan spille et instrument – sett gjerne på lovsangsmusikk fra Spotify eller liknende. På denne måten vil dere ha et fokus på å lede hverandre til Kristus når dere er sammen.
Det handler om mer enn meg selv
Når vi bruker tid sammen på denne måten, skjer det noe med fokuset vårt. Gud vil åpne øynene våre for mennesker rundt oss som trenger vår omsorg, tid, veiledning og forbønn.
Å være en del av et husfellesskap handler om mer enn en gruppekveld to timer i uken. Kvelden blir et utgangspunkt for resten i uken, slik at vi involverer oss i hverandres liv.
Johannes skrev: “Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i handling og sannhet” (1 Joh 3,8). Guds kjærlighet er synonymt med å gi og tjene. Og husgruppa er en fin arena for å kunne få sette denne kjærligheten ut i praksis.
Felles eierskap og og det å dra i samme retning
Noe av det jeg syns er mest givende med husgrupper, er styrken i å arbeide mot et felles oppdrag og felles mål.
Jesus har gitt oss misjonsbefalingen om å gå ut i hele verden, forkynne evangeliet og gjøre mennesker til disipler av Ham (Matt 28,18-20). Vi stiller så mye sterkere hvis vi drar i samme retning og samarbeider om det å berøre mennesker med Jesu kjærlighet.
Søk Gud for hvordan dere som husgruppe kan be for dem som ennå ikke kjenner Jesus, og bruke fellesskapet til å vise Guds kjærlighet for andre (Luk 19,10).
Søk Gud for hvordan dere som husgruppe kan be for dem som ennå ikke kjenner Jesus
La meg dele et par eksempler fra vår gruppe. To av kvinnene i gruppen vår dro til en babyshower med en felles venninne som var interessert og åpen for Jesus. Vår bønn er at dette skal utvikle seg til at vi kan få vise Guds kjærlighet og være til velsignelse for denne kvinnen og hennes familie på flere måter.
Dessuten har vi blitt enige om å ha en bønn og fastedag i måneden. Det vil hjelpe oss til et sterkere fokus på bønn og vil trigge vår nød etter større gjennombrudd i Ånden.
La husfellesskapet få være et sted der vi kan gi oss til Kristus og hverandre. Det vil bygge oss sammen slik at vi kan bli det Gud har kalt oss til sammen som hans familie (Matt 18,19; 1 Joh 5,14).
