Du leser:
«Ord i advent»: En ny begynnelse

«Ord i advent»: En ny begynnelse

Avatar photo

Den første adventstiden var vel absolutt ingenting planlagt og på stell. Okkupert land; fattig, ugift og høygravid tenåringsmamma, slitsom tvangsreise for å bli skatteregistrert og en kald stall som barselhotell, og Jesus ble flyktning bare noen dager gammel.

Advent er en ny begynnelse. Nytt år, nye blanke ark. Samtidig har vi med oss våre gamle ark fra året som gikk og lenge før det, på godt og på vondt.

Noen er rammet hardt – i helsa, økonomien, jobben, fellesskapet, tryggheten, troen på framtiden – og kjenner mest på bekymring innfor et nytt år. Andre har oppdaget nye gleder, nye muligheter, ukjent styrke, overraskende vennskap i denne tiden, og kjenner mest på forventning.

Et nådens år

Uansett, på nettopp denne dagen, ropes det ut et nådens år, fra kirker over hele landet og ute i verden:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 4. kapittel.:

«… Jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Slik lyder det hellige evangelium.

Et gledens år

Et nådens år. I dag. Vi kommer til kirken med våre liv, våre historier, våre hverdager. Gode og vonde ting. Og vi får høre: I dag. Nå. I dag ropes det ut; Guds nyttårshilsen: et nådens år fra Herren. Et gledesbudskap, om frihet og frigjøring fra alt som undertrykker og ødelegger.

Vi tenner lys, til minne om det sanne lyset som kommer til verden

Vi er i den mørkeste tiden på året. Men nå er vi også i advent, og tenner lys, både i adventskransen vår og på julegrana. Vi tenner lys, til minne om det sanne lyset som kommer til verden:

Barnet i krybben, Gud som blir menneske og kommer oss helt nær. Midt i alt som er. Vi tenner lys – også gjennom å lyse opp dagen og livet for hverandre, gjennom hverdagskjærlighet: Et kort. En handlepose. En telefon. Litt høytlesning, med avstand, under medbragte pledd i parken.

Les også
Overblikk: Matteus 1-13

Vi må gjøre som novemberkaktusen jeg har hjemme i stua – den blomstrer som en gal gjennom den aller mørkeste tiden.

Den første adventstiden var vel absolutt ingenting planlagt og på stell. Okkupert land; fattig, ugift og høygravid tenåringsmamma, slitsom tvangsreise for å bli skatteregistrert og en kald stall som barselhotell, og Jesus ble flyktning bare noen dager gammel.

Midt i alt som er

Men jul ble det, og har vært det siden. Fordi himmelen kom til jorden på fullstendig overraskende vis. Siden har Gud vært både Himmelkongen og en av oss, og jorden har ikke vært den samme. Vi er aldri alene.

Vi skal stå på julaften og synge Deilig er jorden av full hals – i takk og protest. I takk, fordi jorden ER deilig, og i protest, fordi jorden også er SÅ mye som ikke er deilig. Derfor trenger vi å ta imot lyset som kommer, la det lyse opp inni oss og rundt oss, OG la det skinne gjennom oss. Da kan 2023 bli et nådens år, midt i alt som er.

Denne artikkelen er tidligere publisert på kirken.no

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!