Politikerne i Israel burde ta hintet når folk begynner å synge en helt upolitisk sang midt under det store maktkamp-dramaet.
Så har vi kommet til måneden da det hele kommer til sitt foreløpige klimaks. Under september havner maktkampen mellom den israelske regjeringen og Høyesterett i frontalduell.
Tre ganger i løpet av måneden har Høyesterett muligheten til å utfordre lover vedtatt av parlamentet; et parlament som for tiden domineres av regjeringen. Og dette gjelder ikke bare ordinære lover – selv om landets lovverk heller ikke gir Høyesterett noen rett til å annullere disse – men nå snakkes det om Basic Laws, som retten har sagt har en høyere status.
Må Netanyahu gå?
Det hele begynte på forrige tirsdag, da saken om den såkalte rimelighetsloven ble drøftet. Så finnes det en sak om prosedyrene for utnevnelse av dommere før vi i slutten av måneden kommer til den store saken om statsminister Netanyahu: Vil retten kreve at han trekker seg som statsminister ettersom han brøt mot avgjørelsen fra regjeringens juridiske rådgiver om ikke å blande seg inn i den pågående rettsreformen?
Det er lite trolig at noen av disse sakene blir ferdigbehandlet denne måneden, men bare det faktum at Høyesterett drøfter gyldigheten av Basic Laws er eksplosivt i seg selv. Enkelt forklart kan man si at høyresiden forkaster en slik innblanding – venstresiden krever det.
Avviser kompromiss
Netanyahu forsøkte forrige uke å strekke ut handen til opposisjonen i et siste desperat forsøk på å unnvike krisen. Det er usikkert om han hadde støtte for et kompromiss i sin egen regjering, men det som er klart, er at opposisjonen, entydig forkastet enhver tanke om kompromiss.
Både opposisjonsleder Yair Lapid, og mannen som på meningsmålingene har det største opposisjonspartiet, Benny Gantz var krystallklare i sin avvisning. Kompromiss er uaktuelt. Man krever nesten total overgivelse; man krever i praksis Netanyahuregjeringen fjernet.
Trette av ekstremismen
Men det er tegn som tyder på at den israelske opinionen er trette av ekstremismen. Man liker ikke at familietreffene har blitt til bitre diskusjoner. Man er urolig for splittelsen i samfunnet, og for konsekvensene det får for militæret og statens sikkerhet.
Det er tegn som tyder på at den israelske opinionen er trette av ekstremisme
Dessuten er det jødisk nyttår i dag, fredag, og deretter de ti dagene av omvendelse, før Yom Kippur, den store forsoningsdagen.
Dette er tider man tradisjonelt forsoner seg med Gud og med sin neste. Selv om mange israelere er sekulære, har man respektert verdien og betydningen av denne perioden. Men forsoning er vanskelig i en atmosfære som nekter kompromiss, som nekter til og med å snakke med motparten.
Nekter kompromiss
Forsoning er vanskelig i en atmosfære som nekter kompromiss, som nekter til og med å snakke med motparten
Israelsk radio oppgav nettopp hvilken sang som har vært den mest spilte på radio dette året, år 5783. Sangen heter Keren shemesh, solstråle, av Benaia Barabi . Det er en ekstremt enkel sang til akustisk gitar og den handler om hva sangeren er villig til å gjøre for at solstrålen, en annen person, skal fortsette å stråle.
En fullstendig upolitisk sang, fullstendig ukomplisert, glad og oppløftende. Dette sier noe om hva folket lengter etter. Politikerne burde ta hintet.
