Det har vært et stort åndelig mørke over Europa etter andre verdenskrig.
Den tyske kunstneren Gunter Demning har med sine snublesteiner gitt oppmerksomhet til minnet om jødiske familier og enkeltpersoner som ble utryddet under den andre verdenskrig. Brosteinene er dekket av messing. Påskriften er kort og brutal. Her bodde (navn) som ble deportert til (sted) konsentrasjonsleir. Drept (dato eller år).
«Stumbling blocks in the city»
Please remember
Stones in the street are crying out
Don’t you ever forget my story
Don’t you ever forget my name
(Cobblestone memorial, fra «Lest we forget»)
Disse «Stolpersteine», som de kalles på tysk, er som gatas gravsteiner eller snarere minnesteiner midt på fortauet i en rekke europeiske byer. I vest. For i den østlige delen av Europa er de sjelden å se. Det er på en måte forståelig. I by etter by, i landsby etter landsby ville i så fall «halve gata» være dekket av messingbekledde brosteiner.
Den siste uken har vært en sterk påminner om det Europa som ikke er mer.
Lest we forget what we had
Lest we forget what used to be
Cities and towns and villages
Where Jews used to live
But not any longer
Not any longer
The world we know has vanished
Nothing will ever be the same
(«Lest we forget» fra albumet med samme navn)
Store jødiske befolkninger
Vårens reise gjennom Europa (Every Nation Tour med Jesus Revolution) har de siste par ukene brakt oss til byer som Vilnius, Warzawa, Praha, Wien, Budapest, Lviv, Kosice, Uzjhorod, Oradea og Cluj. Disse byene har det til felles at de alle hadde store jødiske befolkninger før den andre verdenskrig. Noen eksempler:
Vilnius: 100.000 jøder
Warsawa: 370.000 jøder.
Praha: 120.000 jøder
Wien: 200.000 jøder
Budapest: 246.000 jøder
Lviv: 100.000
Min morgenrutine inneholder gjerne en vandring gjennom byens mer eller mindre tomme gater. Jeg går, ber, ser, tenker. Om snublesteinene «glimrer med sitt fravær» i denne delen av Europa, er det til gjengjeld noe langt mindre anonymt som fanger blikket i utvalgte bydeler: Store, ofte rikt utsmykkede synagoger preger byens skyline.
Man kan undres over de åndelige konsekvensene av tilintetgjørelsen av Europas jøder.
Tomme monumenter
Noen ytterst få er fortsatt aktive. De fleste er tomme monumenter fra en svunnen tid.
It’s so quiet, it’ so quiet
Where the Jews used to pray
It’s too quiet, awful silence
There is no one here today
There are no more Jews here anymore
No one’s entering in through the door
In this synagogue in Krakow
( Synagogue in Krakow, fra «Lest we forget»)
Man kan undres over de åndelige konsekvensene av tilintetgjørelsen av Europas jøder.
«Den som rører ved dere, rører ved hans (Guds) øyensten, sier profeten Sakarja.
Overalt der evangeliet forkynnes med kraft, der mennesker ber og søker Gud, vil Guds rike gå fram. Samtidig har det vært et stort åndelig mørke over Europa etter den andre verdenskrig. «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne», sa Gud til Abraham.
Det Europa som ikke er mer
Noen steder finnes det et lite minnesmerke over byens jøder. I andre byer må man lete med lykt og lupe for å finne noe. Fortiden fortrenges. Vilnius ble kalt «det nordlige Jerusalem». Byen hadde over 100 synagoger og var 45 prosent jødisk. I Lviv ble alle byens synagoger jevnet med jorden av nazistene. Via Kosice ble 401.439 jøder transportert til Auschwitz. Oradea var 40 prosent jødisk. De tomme synagogene vitner om et Europa som ikke er mer.
A thousand years of Jewish life was suddenly swallowed up
Destroyed by Nazi Germany and its collaborators
(Fra «Lest we forget»)
Mange har sagt det gjennom tidene: Vi må ikke glemme. Jødiske bydeler uten jøder er som gapende sår som aldri vil helbredes. Seks millioner menneskeskjebner. Seks millioner framtidsdrømmer. Etterkommerne som aldri ble, barn og barnebarn av seks millioner mennesker som aldri ble født.
Jødiske bydeler uten jøder er som gapende sår som aldri vil helbredes.
But some songs were over almost before they began
The songs of the children of Judah
The voices of one million children were cut off
The song of their lives was silenced
(Fra “Children of Judah” fra “Lest we forget”)
«Herre Far i himmelen, forbarm deg over Europa. Se i nåde til oss og la ditt ansikt skinne over oss.»
Det er min bønn der jeg går omkring i gatene, at dagens menighet i Europa skal få være til velsignelse for Abrahams etterkommere. Det vi sår, skal vi også høste.
Sangtekstene er hentet fra Albumet «Lest We Forget – In the Shadows of the Holocaust» av Stephan Christiansen.
