Å vite at Jesus kommer igjen må ikke gjøre oss ikke passive, men i stedet aktivisere oss til de grader, skriver bibellærer Terje Berg i denne artikkelen .
Fordi vi vet vi har kort tid, sender vi ut nye misjonærer og bygger nye kirker! I de siste par rundene gir vi alt – «all in».
«Det er ikke mange av dere som taler lenger nå om det profetiske ord, Israel og endetiden. Vi savner klare ord om menighetens bortrykkelse og Jesu gjenkomst!»
Dette og lignende uttalelser har jeg møtt en del av de siste årene. Jeg sitter og leser gamle notatbøker som referer fra møter for 50 år siden, som undertegnede deltok i. Forstå meg rett – jeg henter for eksempel fram et referat fra Tabernaklet, Bergen tirsdag 28. august 1973.
Jeg var nettopp begynt som såkalt «hjelpeforstander med spesielt ansvar for de unge». Tirsdagene var som regel viet bønnen, men denne gangen ønsket forstander Roald Andersen at jeg holdt en bibeltime, og hvilket tema valgte jeg, 23 år gammel ung predikantspire? Jo – «Israel og Jerusalem – tidens største tegn på Jesu gjenkomst».
Forsømt tema
Cirka 200 personer møtte fram for å høre! Min første preken om dette temaet holdt jeg i Misjonshuset i Sarpsborg (De frie evangeliske forsamlinger) tre år tidligere.
Dette får meg til å sette fokus på et forsømt tema i forkynnelsen. Ved ettertenksomhet tror jeg at de som savner dette tema, har rett. Dette var en viktig gren på det allsidige og blomstrende forkynnertreet i pinsemenighetene! Men grenen er stort sett borte – den er visnet hen. Hvorfor?
Da jeg vokste opp på 1950- og 1960-tallet og hadde min ungdomstid i Filadelfiamenigheten i Sarpsborg etter en radikal frelsesopplevelse, ble jeg straks overveldet av forkynnelsen.
Det var mye god og variert sang og musikk, men jeg ventet som regel på selve talen – hva skulle predikanten tale om i dag?
Profetiske emner
Magne Tangen var min forstander. Medlemmene var flinke til å ofre, derfor hadde vi stadig forkynnere som deltok i bibeluker og møtekampanjer. Det beste jeg visste var når forkynnerne talte over såkalte profetiske emner – menighetens bortrykkelse, Jesu gjenkomst, Israel som det store tegnet på at vi nærmet oss endetiden.
Ikke minst syntes jeg det var spennende når Sverre Kornmo, Erling Strøm og Ingolf Kolshus tok oss med inn i skriftene.
Forstanderen talte også rett som det var over profetiske temaer. Forstander Tangen var omsorgsfull og lyttet til ungdommens ønsker, og en dag gikk flere av oss til ham og spurte om han en søndag kveld kunne preke om «tusenårsriket».
I Filadelfia bibelskole høsten 1969 var det den unge medarbeideren i Korsets Seier, Oddvar Nilsen, som underviste oss i temaet «de siste ting».
Glødende interesse
Interessen var glødende. Dette har nok satt et stempel på min egen forkynnelse, og jeg løfter fram dette tema når jeg blir spurt om det, og det er rett ofte, men det er egentlig litt foruroligende at jeg blir oppfattet «som en av de få som taler om Jesu gjenkomst, som Gordon Tobiassen og Charles Hansen gjør».
Selvfølgelige er det flere andre som gjør det samme, men det er helst min egen generasjons forkynnere.
Disse eskatologiske temaene skulle vel fremdeles være en naturlig del av forkynnelsen i Pinsebevegelsen? Men det ser ut til at det nærmest er blitt fraværende, i hvert fall hva yngre forkynnere betreffer.
Fraværende
Disse eskatologiske temaene skulle vel fremdeles være en naturlig del av forkynnelsen i Pinsebevegelsen? Men det ser ut til at det nærmest er blitt fraværende, i hvert fall hva yngre forkynnere betreffer.
Hva kan grunnen være? I alle fall – i mangel av lærefasthet, kan fremmede tanker og fremmed teologi snike seg inn og skape splittelse. Paulus opptrer som omsorgsfull lærer i oppdragelsen av Timoteus: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre» (2 Tim 2,2).
Fremmed lære
Fremmed lære er blant annet tanker om at menigheten skal inn i og gjennom det Skriften kaller «trengselstiden» (den store trengsel). Dette har aldri tidligere vært forkynt i Pinsebevegelsen. Likeledes den såkalte «preterismen», som har en helt annen teologi vedrørende eskatologien. Denne fremmede lære forfekter at vi er i det Skriften kaller tusenårsriket nå!
For en generasjon siden var pinseforkynnerne fullstendig samkjørte i utleggelsen av det profetiske ord, i alle fall hva de lange linjer vedrører. Slik er det ikke lenger.
Noen forkynnere er til og med så påvirket av løgnene om Israel som «okkupasjonsmakt», at man utelukker Israel fra forkynnelsen og ber heller ikke for jødene og det israelske folk.
Alvorlig forsømmelse
Det er en alvorlig forsømmelse. Hva sier Skriften? «Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!» – «For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der, vil jeg søke ditt beste» (Salme 122).
Jeg har også hørt at noen ble «skremt» som barn og at noen unge husker at at det ble sagt, at «det er ikke nødvendig å ta noen utdannelse, for Jesus kommer snart». Dessverre kunne slike uttalelser høres, og det er å beklage, men dette var heller unntak fra den gode, velsignede forkynnelsen.
Andre synes de har «for lite lys» over dette store og krevende tema. Vel, vi har alle vært der, men Gud vil gi oss «visdoms og åpenbarings ånd til kunnskap om seg» (Ef 1,17).
Ikke passiviserende
Jeg leste til og med en gang i avisen Korsets Seier at en forynner mente at forkynnelse om Jesu gjenkomst gjør oss passive, men det er ikke riktig. Den aktiviserer oss til de grader. Fordi vi vet vi har kort tid, sender vi ut nye misjonærer og bygger nye kirker! I de siste par rundene gir vi alt – «all in».
Kjære forkynnere, kjære unge forkynnere! Våg å «gå på vannet», gå i tro, ta nye steg.
Fordi vi vet vi har kort tid, sender vi ut nye misjonærer og bygger nye kirker! I de siste par rundene gir vi alt – «all in».
Les bøker
Noen ganger er gode bøker fra troverdige forkynnere gode å ha i tillegg til Bibelen, Hva dette tema gjelder, ble den nye boken av pastor Leif S. Jacobsen presentert på LED 22 – «Jesus kommer igjen».
Jacobsens syn er identisk med pinsevennenes opprinnelige tro og lære innen temaet. Jeg leser nå den siste vedrørende dette temaet som er utgitt på Hermon forlag, «Åpenbaringen åpenbart – en reise gjennom Johannes` åpenbaring som gir håp og framtidstro».
Lykke til, Gud velsigne dere alle!
